Har akkurat fått nytt treningsprogram på e-post, printet det ut i ettermiddag og sjekket dagens økt: 4-6 × 2000. Oooohhh! Det er en økt som krever sitt hva angår motivasjon. Jeg følte meg veldig slapp før jeg syklet opp til NIH, men sånn skal man jo aldri lytte til. Noen ganger føler man seg helt elendig før trening og så viser det seg at man er kjempepigg når det kommer til stykket. Andre ganger føler man seg frisk og fin før start, men får en kjempenedtur når treningen starter.
På veien opp til Sognsvann syklet jeg bakken hvor vi trente bakkeintervaller i vinter, og hvor jeg ha hatt en av mine aller beste intervalløkter noensinne. Da jeg syklet opp ble jeg overrasket over hvor hard bakken var, og over at jeg faktisk hadde løpt den knallhardt 8 ganger på rad en mørk kveld i vinter. Altså; jeg vet at jeg kan - hvis jeg vil!..
Synes det var overraskende mange som dukket opp, tatt i betraktning at det er sommerferie. Dessverre for meg var det bare svært veltrente menn og Mari Brox, meg og ei til. Ergo ingen rygger jeg hadde sjans å henge på. Likevel gikk det bra. Jeg gjennomførte uten problemer, tross at jeg synes det er tungt å trene i varmen. Var bare to stykker som kjørte 6 repetisjoner, så jeg følte meg slettes ikke lat som ga meg etter 4 (som også var planen helt fra start).
De siste intervalltreningene har jeg også gjort noe som er svært ulikt meg; jeg har holdt igjen... Jeg har en tendens til å forsøke å tyne ut det som er på intervalløkter, men de siste treningene med OSI har jeg lagt meg konservativt i puls. Jeg vil tilbake, men denne gangen skal jeg forsøke å være litt tålmodig (stadig noe nytt!).
Kan heller tyne litt når det begynner å nærme seg høstkonkurransene for å få ut en eventuell formøkning da. Nå vil jeg bare glede meg over at jeg får til å trene både intervaller og rolige turer på lav puls igjen.
Løp med de nye blå Aero i dag også, og de var helt KONGE som intervallsko! Fornøyd så langt, altså.
I morgen skal jeg ikke løpe, bare restituere og løfte litt skrot - er godt i gang med det igjen også.
mandag 12. juli 2010
En helg tett på naturen
Langøyene lørdag - vi er visstnok fra samme genpool (søsken), men man kan lure på om postmannen var involvert i én av unnfangelsene:
Tross at jeg har hatt en urban start på ferien, dvs. jeg befinner meg fortsatt i alle høyeste grad i Oslo, har jeg vært svært tett på naturen i helga. For å oppsummere kort:
- På lørdag ble både jeg og Rannveig (Futt) brent av brennmanet på Langøyene. Det var første gang for begge to, så vi syntes det var fryktelig spennende, og skrøt av hvor vondt det var hele veien hjem. Sånn er det når man er landkrabber fra innlandet. Cool, nok en opplevelse rikere.
- Løpeturen i går kan oppsummeres slik; to ormer, én høyst levende og én veldig død, en firfisle, også høyst levende, en solslapp, kul katt, masse hester, et par bikkjer, vakende fisk, lassevis med innpåslitne småkryp og til slutt masse, masse varmt sommerregn.
Det er høysommer, ingen tvil:
Den siste uka har jeg kastet to par joggesko og fått i hus tre nye par. Har vel utstyr så det holder et par måneder nå, kanskje?...
Tirsdag kom FedEx med to par fra Runningwarehouse. Jeg hadde bestilt to par av skoa jeg løp Stockholm marathon i; Adidas Marathon 10. Ett av parene var en ny terrenghybrid som jeg måtte prøve. Fredag var jeg på Löplabbet, og prøvde meg gjennom en haug med lettvektere. Hadde lyst til å prøve meg på noen nye modeller, og endte opp med et par Mizuno Wave Aero 8. Sistnevnte er litt lettere enn de andre lettvekterne jeg har, satser på at de fungerer godt som intervallsko. Prøvde dem på en rolig tur fredag kveld, og skal teste dem på intervaller i kveld.
Ukas fangst:
Var tilbake på Rondane-/Jotunheimstien i går og testet terrengskoa. Det var veldig varmt og klamt dag jeg la ut på turen, og det plaget meg litt i starten. Første delen av turen er også bare oppoverbakker. Tross at jeg nyser og har litt rusk i halsen om dagen, var pulsen lavere enn på veldig, veldig lenge; hurra, hurra, hurra!
Fagervann fra nordenden:
Til forskjell fra forrige helg fortsatte jeg videre til Tømte etter Øyungen. Da hadde det begynt å regne og det ble bare verre og verre, men varmt sommerregn er noe annet enn surt høstregn, så det la overhodet ingen demper på opplevelsen.
Når det gjelder skoa så er jeg ganske fornøyd. De er lettere enn Inov-8'ene jeg har fra før, og det liker jeg. Hadde veldig vondt under tåballene i starten av turen, grunnet at jeg hadde gått i sandaler hele lørdagen (smart!), men det gikk faktisk over etter en 5-6 km. Ikke verst!
Fikk derimot den velkjente nye sko-smerten utover på turen, dvs. krampe i tær/tåballer. Men satser på at det går seg til. Derimot er disse skoa veldig mye glattere enn Inov-8, så jeg vrikket både høyre ankel (uten varige mén) og var nede både med knær og bakenden i løpet av turen. Siden det er fryktelig mye stein på disse stiene og det regnet, ble det veldig sleipt på slutten.
Bestått våt terrengtest:
Jeg kom meg helskinnet gjennom turen, og håper det blir en del turer i disse skoa denne sommeren. Mange nye turmuligheter ble observert på veien.
Nitrist og stille på Skar da jeg ventet på bussen hjem:
I kveld blir det langintervaller med OSI. 2000-metere står på programmet. Det tror jeg blir veldig tøft, og jeg håper jeg greier å holde motivasjonen oppe. Holder jeg ut, blir det en del nye kilometer til regnskapet. Totalen til nå er 29, planen er at det skal bli veldig mye mer i løpet av uka som kommer.
- På lørdag ble både jeg og Rannveig (Futt) brent av brennmanet på Langøyene. Det var første gang for begge to, så vi syntes det var fryktelig spennende, og skrøt av hvor vondt det var hele veien hjem. Sånn er det når man er landkrabber fra innlandet. Cool, nok en opplevelse rikere.
- Løpeturen i går kan oppsummeres slik; to ormer, én høyst levende og én veldig død, en firfisle, også høyst levende, en solslapp, kul katt, masse hester, et par bikkjer, vakende fisk, lassevis med innpåslitne småkryp og til slutt masse, masse varmt sommerregn.
Det er høysommer, ingen tvil:
Tirsdag kom FedEx med to par fra Runningwarehouse. Jeg hadde bestilt to par av skoa jeg løp Stockholm marathon i; Adidas Marathon 10. Ett av parene var en ny terrenghybrid som jeg måtte prøve. Fredag var jeg på Löplabbet, og prøvde meg gjennom en haug med lettvektere. Hadde lyst til å prøve meg på noen nye modeller, og endte opp med et par Mizuno Wave Aero 8. Sistnevnte er litt lettere enn de andre lettvekterne jeg har, satser på at de fungerer godt som intervallsko. Prøvde dem på en rolig tur fredag kveld, og skal teste dem på intervaller i kveld.
Ukas fangst:
Fagervann fra nordenden:
Når det gjelder skoa så er jeg ganske fornøyd. De er lettere enn Inov-8'ene jeg har fra før, og det liker jeg. Hadde veldig vondt under tåballene i starten av turen, grunnet at jeg hadde gått i sandaler hele lørdagen (smart!), men det gikk faktisk over etter en 5-6 km. Ikke verst!
Fikk derimot den velkjente nye sko-smerten utover på turen, dvs. krampe i tær/tåballer. Men satser på at det går seg til. Derimot er disse skoa veldig mye glattere enn Inov-8, så jeg vrikket både høyre ankel (uten varige mén) og var nede både med knær og bakenden i løpet av turen. Siden det er fryktelig mye stein på disse stiene og det regnet, ble det veldig sleipt på slutten.
Bestått våt terrengtest:
Nitrist og stille på Skar da jeg ventet på bussen hjem:
fredag 9. juli 2010
FFRT - sommerplaner i bilder
Freedom at last - 4 uker ferie står for døren og her er årets sommerferieplaner kort oppsummert:
F står for flyfille, farte og ferde:
F står også for finlese og fiction:
R står for ruse, rase, renne og røre på seg:
T står utvilsomt for Tour de France (årets idrettsbegivenhet i følge meg, og utenom det er TV-titting lite prioritert, noe den svære flatskjermen jeg eier vitner om):
Planene for sommerferien er mange, men først og fremst har jeg tenkt å omsette 4 - fire uker ferie i tilbakelagte kilometer med joggesko. På tross av at jeg har løpt ganske lite (mye, mye mindre enn jeg hadde planlagt) det siste godt og vel halve året, er planen å løpe minst 320 km i løpet av ferien. Det vil si ca. 8 mil i uka, om kroppen tåler det. Men det vil bare tiden vise. Siden det er ferie er det bedre mulighet for restitusjon, og jeg håper derfor at tåleevnen også er større.
Går det bra, er det et delmål å løpe mer enn 100 km en av ukene. Det har jeg bare gjort 2 ganger tidligere; én gang i fjor sommer og da jeg var i Portugal i februar/mars. For de som satser litt er disse tallene kanskje ikke så imponerende, men det er nok på grensa av hva jeg tåler som har så kort erfaring, lite mengdetrening bak meg og etter alt tullet som har vært siden desember.
Første uke tilbake på jobb er også den uka det er Øyafestival. Dit skal jeg, så det da blir det en naturlig rolig uke, hvor jeg forhåpentligvis kan ta meg litt inn igjen. Superkompensasjon og formstigning er målet.
Det skal bli mye reising denne sommeren. Jeg har takket ja til alle tilbud jeg har fått, og det skal løpes i 3 landsdeler; Sørlandet, Østlandet og Nord-Norge. Det blir stas.
Vann er også en fellesnevner; Skagerrak, Norskehavet, Randsfjorden og Holetjernet pluss både saltvann og ferskvann i Oslo - som det skal bades i sommer! Og jeg tar ingen værforbehold, jeg hopper uti uansett. Har blitt utfordret til å ta salto fra kaia i Nord-Norge, så nå har jeg bare 3 uker på å øve meg/kvinne meg opp til det. Uff, jeg kjenner det svir på ryggen allerede, tipper det er det er den kroppsdelen jeg kommer til å lande på.
Håper det endelig også blir litt tid til å ta opp igjen en av mine gamle pasjoner, nemlig lesing. Det blir lite tid til det ellers, og jeg har en stor haug liggende som venter på meg.
Ferien har hittil blitt feiret med en is og 2000 kr. på Löplabbet. Når man tar med den ladningen jeg fikk fra USA med FedEx på tirsdag, bør jeg ha utstyr et par måneder framover i hvertfall. Skoa har blitt testet i kveld og jeg har akkumulert 11 km i regnskapet, bare 309 igjen til mål...
Let the games begin; holiday, celebrate!...
F står for flyfille, farte og ferde:
Går det bra, er det et delmål å løpe mer enn 100 km en av ukene. Det har jeg bare gjort 2 ganger tidligere; én gang i fjor sommer og da jeg var i Portugal i februar/mars. For de som satser litt er disse tallene kanskje ikke så imponerende, men det er nok på grensa av hva jeg tåler som har så kort erfaring, lite mengdetrening bak meg og etter alt tullet som har vært siden desember.
Første uke tilbake på jobb er også den uka det er Øyafestival. Dit skal jeg, så det da blir det en naturlig rolig uke, hvor jeg forhåpentligvis kan ta meg litt inn igjen. Superkompensasjon og formstigning er målet.
Det skal bli mye reising denne sommeren. Jeg har takket ja til alle tilbud jeg har fått, og det skal løpes i 3 landsdeler; Sørlandet, Østlandet og Nord-Norge. Det blir stas.
Vann er også en fellesnevner; Skagerrak, Norskehavet, Randsfjorden og Holetjernet pluss både saltvann og ferskvann i Oslo - som det skal bades i sommer! Og jeg tar ingen værforbehold, jeg hopper uti uansett. Har blitt utfordret til å ta salto fra kaia i Nord-Norge, så nå har jeg bare 3 uker på å øve meg/kvinne meg opp til det. Uff, jeg kjenner det svir på ryggen allerede, tipper det er det er den kroppsdelen jeg kommer til å lande på.
Håper det endelig også blir litt tid til å ta opp igjen en av mine gamle pasjoner, nemlig lesing. Det blir lite tid til det ellers, og jeg har en stor haug liggende som venter på meg.
Ferien har hittil blitt feiret med en is og 2000 kr. på Löplabbet. Når man tar med den ladningen jeg fikk fra USA med FedEx på tirsdag, bør jeg ha utstyr et par måneder framover i hvertfall. Skoa har blitt testet i kveld og jeg har akkumulert 11 km i regnskapet, bare 309 igjen til mål...
Let the games begin; holiday, celebrate!...
tirsdag 6. juli 2010
Fagervann opp 2010!
Men jeg utelukker ikke lenger noenting for framtiden, det har jeg sluttet med.
Uansett, nok om meg og tilbake til dagens arrangement. Siden jeg ikke hadde noe annet fore denne kvelden, meldte jeg meg frivillig til å hjelpe til på løpet i stedet for å løpe. Møtte Heming, Silja og Synøve ved Hønefoten i Maridalen kl. 17, og så labbet vi oppover mot Fagervann med utstyret. Utrolig hvor lite som skal til for å arrangere et løp med 100 deltakere egentlig. På veien opp fantaserte jeg mye om hvordan det ville være å løpe opp, og nei - det fristet ikke. Motbakkeløp er ikke for pyser - så det er imponerende at nesten 100 stykker var påmeldt, mener nå jeg.
På toppen fikk vi rigget oss til og smurt oss inn med diverse myggmiddel, og det trengtes. Var plenty med småkryp som hadde lyst på et jafs - godt jeg investerte i myggmiddel før jeg dro opp. Men da jeg kom hjem hadde jeg plenty med bitt likevel.
Det var litt spennende en stund om hvorvidt tidtakersystemet ville fungere og alle var vel instruert i plan B. Heldigvis slapp vi å ta tiden manuelt.
Heming og Silja dypt konsentrert om tidtakersystemet - spenningen var til å ta og føle på.
En glitrende kveld! Jeg er mer enn gjerne med og arrangerer igjen, dette var gøy! Så slipper jeg å løpe selv - perfekt unnskyldning for å vri seg unna.
Hvem trenger dusjfasiliteter når man gjøre det sånn?
I dette været kunne jeg jo heller ikke annet enn å sykle opp til Maridalen og hjem (takket nei til skyss), og så var det rusleturen opp og ned Fagervann da. Ikke verst det på det som skulle være en rolig dag.
I morgen en målet å komme seg gjennom 2 runder på SRM - håper det går.
mandag 5. juli 2010
Hurra, intervaller!
I kveld gjennomførte jeg min første skikkelige intervalløkt på så lenge jeg kan huske (mars, april siste gang?). Det gikk ikke fort, det var tungt, men jeg lå under terskel hele veien, som også var målet. Var på fellestrening med OSI og vi kjørte en 7-6-5-4-3-2-1-intervall med pause 1 min. jogg mellom. De tøffeste kjørte en 8 minutter til slutt. Der satte jeg strek. Det får være måte på... Men da erklærer jeg prosjekt høstsesongen 2010 for startet, er skikkelig glad for å være litt i gang igjen.
Fortsetter det sånn skal dere se jeg kanskje greier å komme meg gjennom to runder på SRM på onsdag også, men noen pers blir det i så fall ikke.
Ikke verst avslutning på en dag som startet med å bli knust av en kiropraktor. Nå har jeg prøvd det også. Julelønna ble brukt på fysioterapi, feriepengene til kiropraktor - det koster å ha en aktiv kropp. Eller; i dette tilfellet skjedde skaden i søvne, årsak ukjent.
For noen forferdelig ekle lyder som kommer fra kroppen når de knekker deg opp, heldigvis er det ikke så vondt som det høres ut som. Muskulaturen i området derimot er skikkelig vond. Det er ingen tvil om at det er ømt, når du kjenner du blir kvalm når det trykkes på visse punkter. Skal tilbake torsdag, håper det er litt mindre vondt da. Men ondt skal som kjent ondt fordrive. Jeg er optimist!
I morgen skal jeg ta det rolig med en styrkeøkt på morgenen, på kvelden skal jeg se på at andre sliter.
Fortsetter det sånn skal dere se jeg kanskje greier å komme meg gjennom to runder på SRM på onsdag også, men noen pers blir det i så fall ikke.
Ikke verst avslutning på en dag som startet med å bli knust av en kiropraktor. Nå har jeg prøvd det også. Julelønna ble brukt på fysioterapi, feriepengene til kiropraktor - det koster å ha en aktiv kropp. Eller; i dette tilfellet skjedde skaden i søvne, årsak ukjent.
For noen forferdelig ekle lyder som kommer fra kroppen når de knekker deg opp, heldigvis er det ikke så vondt som det høres ut som. Muskulaturen i området derimot er skikkelig vond. Det er ingen tvil om at det er ømt, når du kjenner du blir kvalm når det trykkes på visse punkter. Skal tilbake torsdag, håper det er litt mindre vondt da. Men ondt skal som kjent ondt fordrive. Jeg er optimist!
I morgen skal jeg ta det rolig med en styrkeøkt på morgenen, på kvelden skal jeg se på at andre sliter.
søndag 4. juli 2010
På løpetur mot Jotunheimen og Rondane
Dagens tur hadde ganske store høydeforskjeller, så selv om det ikke var så langt, er det slit og det tar litt tid å komme seg gjennom. Etter at jeg fikk antydning til krampe i leggen under Stockholm marathon, har jeg begynt å trene mye eksentriske øvelser på leggene igjen, så de er litt slitne, og det merkes godt i bakkene. Puh!
Jeg lå rett etter regnet i starten også, så det var ganske vått og glatt. Men når sola skinner bryr man seg ikke så mye om slikt. Var innom Fagervann og rekognoserte foran tirsdagens motbakkeløp, og der så det fantastisk ut.
Har brukt dagens tur til å planlegge lange, lange turer i området senere i sommer. Gleder meg til å få tilbake en sterk kropp uten altfor mange vondter, når det skjer (ikke noe hvis, her er det når som gjelder) blir det mye svette, slit og moro før snøen kommer igjen.
På vei ned tråkket jeg nesten på denne kule, kamuflasjefargede duden, men både han og jeg slapp med skrekken, heldigvis! Han lekte ganske så grovt med livet i dag.
Så var det den skulderen da. På torsdagens løpetur var den så vond på slutten at jeg ble helt uvel. Ikke kjempesmart å løpe med drikkesekk når man har en vond skulder, kanskje?...
Fredag morgen var jeg på treningssenteret og kjørte en liten restitusjonsøkt. Kikket samtidig på ledige massasjetimer i sommer, og så at det var samme sommervikar som i fjor, og jeg husker at han var kiropraktorstudent. Jeg har fått en del tips om å oppsøke kiropraktor for å få sjekket ut hva dette er, og siden jeg så han hadde ledig time på ettermiddagen, skrev jeg meg på lista.
Idrettsmassasje er latterlig billig der jeg trener, så det er noe man kan gjøre ofte.
Du kan jo si at han også hevet mer enn ett øyebryn over at jeg hadde løpt med sekk kvelden før, men jeg er usikker på hvor mye det har å si. Har gjort det samme i dag, og det gikk bra nå.
Han knadde seg gjennom området, og det er en av de absolutt vondeste massasjenene jeg har hatt. Det er tydelig at det har skjedd noe og muskulaturen i området skriker, men typisk meg er å bite tenna sammen og holde ut. Jeg var skranten resten av kvelden for å si det sånn. Men han fant det samme som Silja tipset meg om i en kommentar på forrige innlegg. Det er trolig et ribbein bak der som ypper seg. I morgen tidlig har jeg fått time hos en ekte kiropraktor, og håper å få meg en knekk av det positive slaget. Jeg er veldig optimistisk nå som jeg vet hva det er, og trolig hva som kan hjelpe, og at det kan gjøre susen fort. Hurra!
Uka som kommer er den siste på jobb før sommerferien. Jeg har masse planer, har ikke tenkt å jobbe meg i hjel og det er spådd fint vær. Hvis nakke-/skulderproblemene blir mindre/borte, så er planen å spa på skikkelig på treningsfronten igjen. Må starte opptrappingen til sommerferien - min plan er at den skal kunne oppsummeres i tilbakelagte kilometer...
torsdag 1. juli 2010
SRM, langtur og alltid en god unnskyldning!
I går skulle endelig sesongdebuten min på Sognsvann rundt medsols gå av stabelen. På vei ned til start ble jeg konfontert av Espen (Mosjonisten) med at jeg aldri har løpt 1-rundern, og det stemmer bra det. Jeg hadde tenkt å spare den til jeg virkelig kunne kline til med en bra tid.
Jeg bruker SRM for å få til en god hurtig langkjøringsøkt, og derfor er det 3-rundern som er min greie. Synes ofte det er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hurtig langkjøring, og det blir gjerne enklere når man legger inn litt konkurranse i det.
Vel Espen, you jinxed it! Nå har jeg nemlig løpt 1-rundern, så jeg har en ny pers. Men den er slett ikke i nærheten av det jeg hadde sett for meg. Planen for kvelden var å løpe 2 runder, og det viste seg at jeg skulle få selskap av Siri. Hun lurte på hvor fort jeg skulle løpe, og var redd for at hun ikke skulle greie å henge på - ja, særlig...
Det var denne vonde skulderen da. Kroppen full av smertestillende av ymse typer er visst ikke kompatibelt med hard trening for min del. Kjente allerede på oppvarmingsrunden at jeg var svimmel. Vi gikk ganske fort ut etter start (noe jeg alltid gjør), og det gikk bra ca. 25% av første runde og så ble jeg mer og mer svimmel, litt uvel og etter hvert flimret det for øynene. Jeg tok hintet, lot Siri gå og sto av etter 1 runde. Pulsen var for en gangs skyld ikke så verst, så det er lyspunkt i elendigheta...
Trøsten er at jo selvsagt at Espen, som hadde planer om å ta en knallpers på 3-rundern, også sto av tidligere, etter bare 2 runder. Misery loves company!
Siri kom seg gjennom 2 runder med bravur og ny pers, gratulerer! Jeg tar selvsagt ære for opptrekket på første runde.
Siden jeg sto av etter 1 runde hadde jeg tid til noen målfotos:
Espen over målstreken etter 2 runder!
Og litt etter Siri stormende over streken!
Det fine med SRM er at det arrangeres hver uke, så jeg går for å revansjere gårsdagens forsmedelige affære kommende onsdag, så det så!
I dag gikk jeg fra jobb kl. 14, syklet rett hjem, skiftet og satte meg på første buss til Solemskogen. Løp derfra og inn til Sinober og deretter ned til Kjelsås. Denne gangen løp jeg meg ikke bort en eneste gang, og kort oppsummert var det enfin tur. Pulsen min begynner endelig å komme seg ned på noenlunde akseptable verdier igjen, det er svært gledelig! Og med dette været, herlig!
Dette var siste tur med mine Mizuno Wave Elixir, de er utløpte og nå går de i søpla. Til uka kommer nye sko fra Running Warehouse, spennende.
Eneste minus i dag var den vonde skulderen. Det var ikke så ille i starten, men på slutten av turen var jeg helt utslått av smerten. Jeg trodde jeg var kjempesterk og nærmest laget av armert betong, men plutselig ble jeg visst bukettens sarteste blomst. Hva skjedde? Nå er det nok! Blir det ikke bedre over helga må jeg til lege, kiropraktor, fysioterapi, ett eller annet. Jeg vet ikke hva som er hva i den jungelen av terapiformer der ute, men det er fare for at jeg kommer til å finne det ut etter hvert.
Dagens tur i bilder:
Langt, langt der nede er byen - herlig utsikt
Endelig kan man løpe med lite klær og solbriller er påkrevd - håper kroppsfargen endrer seg fra litt fra nåværende skummet melk-utgave i løpet av sommeren
Og jeg vet en seter... På Sinober er det dyreliv, nå også geiter
St. Hansblomme sier vi på Toten, fin er den i hvertfall - og et sikkert tegn på sommer
Jeg bruker SRM for å få til en god hurtig langkjøringsøkt, og derfor er det 3-rundern som er min greie. Synes ofte det er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hurtig langkjøring, og det blir gjerne enklere når man legger inn litt konkurranse i det.
Vel Espen, you jinxed it! Nå har jeg nemlig løpt 1-rundern, så jeg har en ny pers. Men den er slett ikke i nærheten av det jeg hadde sett for meg. Planen for kvelden var å løpe 2 runder, og det viste seg at jeg skulle få selskap av Siri. Hun lurte på hvor fort jeg skulle løpe, og var redd for at hun ikke skulle greie å henge på - ja, særlig...
Det var denne vonde skulderen da. Kroppen full av smertestillende av ymse typer er visst ikke kompatibelt med hard trening for min del. Kjente allerede på oppvarmingsrunden at jeg var svimmel. Vi gikk ganske fort ut etter start (noe jeg alltid gjør), og det gikk bra ca. 25% av første runde og så ble jeg mer og mer svimmel, litt uvel og etter hvert flimret det for øynene. Jeg tok hintet, lot Siri gå og sto av etter 1 runde. Pulsen var for en gangs skyld ikke så verst, så det er lyspunkt i elendigheta...
Trøsten er at jo selvsagt at Espen, som hadde planer om å ta en knallpers på 3-rundern, også sto av tidligere, etter bare 2 runder. Misery loves company!
Siri kom seg gjennom 2 runder med bravur og ny pers, gratulerer! Jeg tar selvsagt ære for opptrekket på første runde.
Siden jeg sto av etter 1 runde hadde jeg tid til noen målfotos:
Espen over målstreken etter 2 runder!
I dag gikk jeg fra jobb kl. 14, syklet rett hjem, skiftet og satte meg på første buss til Solemskogen. Løp derfra og inn til Sinober og deretter ned til Kjelsås. Denne gangen løp jeg meg ikke bort en eneste gang, og kort oppsummert var det enfin tur. Pulsen min begynner endelig å komme seg ned på noenlunde akseptable verdier igjen, det er svært gledelig! Og med dette været, herlig!
Dette var siste tur med mine Mizuno Wave Elixir, de er utløpte og nå går de i søpla. Til uka kommer nye sko fra Running Warehouse, spennende.
Eneste minus i dag var den vonde skulderen. Det var ikke så ille i starten, men på slutten av turen var jeg helt utslått av smerten. Jeg trodde jeg var kjempesterk og nærmest laget av armert betong, men plutselig ble jeg visst bukettens sarteste blomst. Hva skjedde? Nå er det nok! Blir det ikke bedre over helga må jeg til lege, kiropraktor, fysioterapi, ett eller annet. Jeg vet ikke hva som er hva i den jungelen av terapiformer der ute, men det er fare for at jeg kommer til å finne det ut etter hvert.
Dagens tur i bilder:
Langt, langt der nede er byen - herlig utsikt
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
