Kråketråkken 2016: Min første massespurt og en historie om da damene tok ansvar

Jeg har det så travelt om dagen at jeg bare rekker å kjøre ritt, ikke skrive om dem. Så her kommer en kort rapport veldig på etterskudd om sesongens siste ritt.

Det har rykket voldsomt i konkurransefoten i høst, så jeg har deltatt på det jeg kan. Søndag 4. september ble det Kråketråkken i Rygge. Tre runder ved Larkollen, som jeg bare har et forhold til via Norges første dokusåpe. Nesten helt flat runde. Så det burde være noe for meg, og det var det også.

Var heldig med været nok en gang. Alle damene startet i siste pulje sammen med menn 50+. Det var ikke så mange konkurrenter denne gangen heller, men flere hundre prosent flere enn i Follorittet.

Som ventet gikk det ganske radig i starten. Men jeg hadde ikke noe problem med å følge feltet. Lå langt bak i feltet den første runden, mens jeg så at noen av de andre jentene lå framme og jobbet hele tiden.

Det var noen småknekkere underveis, og der gikk det voldsomt hardt. Men det var ikke noe problem å holde følge over der heller.

Etter hvert var det noen forsøk på å kjøre rulle, men det var ikke alle i feltet som forsto opplegget og ødela. Utover på andre runde var det også noen spredte forsøk på brudd, men ingen som greide å komme fra. På tredje runde kjørte jeg faktisk inn et brudd egenhending (oioioi!). På det tidspunktet var det også 4 damer som tok ansvar for all kjøring i feltet, inkludert meg.

Uansett, på andre runde lå jeg mye lengre fram i feltet. Begynte å bli farlig å ligge lenger bak, for plutselig lå man bak noen som slapp, og da må man kjøre hardt for å ta igjen.

Som nevnt, på siste runde tok damene totalt ansvar for kjøringen og vi var fire damer som lå foran og byttet på å dra. Ingen karer kom fram og gjorde en jobb, og i de tilfellene noen andre la seg foran så gikk farten ned. Og jeg ville i hvertfall ha høy fart, så da var det bare å kjøre.

Samtidig passet jeg på at jeg ikke slet meg ut, og passet på ikke å kjøre for lange og for harde drag. Men på ett sted dro jeg faktisk fra i front, selv om jeg ikke hadde tenkt det. Pluss at jeg kjørte inn et brudd i ett drag, som nevnt. Så kreftene var der.

Skjønte på slutten at det kom til å bli spurt, så det gjaldt å spare litt til det. Dessverre så visste jeg ikke nøyaktig hvor mye det var igjen av løypa. Så jeg var både uoppmerksom og dårlig posisjonert da målet kom innen synsvidde, og spurten startet. Æsj! Så jeg kom i gang for sent. Pluss at jeg syntes det var drit skummelt inne i mølja, og turte ikke gå opp og stå i bukken. Jeg burde tatt den spurten siden jeg både hadde krefter igjen og sannsynligvis var den av oss som tråkker mest watt. Urutinert. Men lærte masse. Så neste gang skal jeg revansjere.

5 stykk på samme tid!

Eller; neste gang blir det ingen massespurt, for da har jeg gått i brudd!... To be continued i 2017! Gleder meg allerede.