Fysisk test og store omveltninger på treningsfronten, pluss, pluss...

Først en liten historie om da to selvsikre typer fra Rye 2 stilte til start i UCK karusellritt på Jessheim.

Selfie først start. Som sagt, selvsikre typer klare for å herje på resultatlisten.

Noen flere ryttere fra Rye som fant veien - hele veien...

Vel, jeg hang med feltet i 40 km/t i 25 km. Så var jeg litt for defensiv i en nedoverbakke, og mistet fart inn i en lang stigning.Da forsvant feltet, gitt. Jeg er definitivt ingen klatrer. Merking var det så som så med. Så plutselig var jeg med i "Finn på din egen løype-rittet". Men vi var to stykker i samme situasjon, vi hadde mobil med Google maps, det var fint vær. Så det ble en fin tur likevel, og 10 ekstra bonuskilometer. Det var fortsatt Cola og boller igjen da vi kom i mål. Så en vel anvendt kveld likevel, selv om det ikke ble noen plassering. Neste gang...

Men over til temaet. Jeg tror jeg ble medlem av Studentidretten første gang i 1996. Siden jeg enten har studert eller jobbet ved Universitet i Oslo fram til april i år, har jeg ikke sett noen grunn til å bytte til en annen treningskjede. Som ansatt ved UiO fikk jeg subsidiert trening, så et halvt år i Studentidretten kostet bare litt mer enn én måned på Sats. Treningstilbudet har nesten vært bedre enn på de store kjedene, siden det også er svømmehall inkludert i abonnementet.

Det er offisielt!

Men nå er det slutt, en epoke er over! Jeg startet jo i ny jobb 1.april. Siden jeg allerede hadde betalt for et halvt år, har jeg ikke behøvd å tenke på hva jeg skal gjøre før nå. Men nå er det store steget tatt.

Jeg har meldt meg inn i Magnat, som ligger på (om)veien mellom jobben og hjemme. Har tenkt en god stund at det så interessant ut å trene der, og nå passet det altså. Siden jeg endelig er litt på glid igjen på treningsfronten, og kroppen ser ut til både å tåle og like sykling, har jeg lyst til å kjøre på litt framover og finne ut hva som bor i denne kroppen.

Det er så deilig å kunne begynne å planlegge litt framover igjen, sette seg mål og ha noe å trene for. Våren har vært en skikkelig opptur. Den mellomste søsteren min sa til meg her forleden at hun ikke har hørt meg så gira siden jeg begynte å løpe; og det sier ikke lite - for da var jeg gira... Er nok et stykke unna euforien jeg opplevde da. Men jeg merker at motivasjonen for å komme seg opp om morran, og komme seg ut på trening, er ganske annerledes enn den har vært de siste par årene.

Endelig ble bunaden levert også - etter at alle de stor rittene er over så klart. Men da blir jeg i hvertfall stilig til eventuelle ritt i august.

Etter så mange år med trøbbel, har jeg også valgt å unne meg litt ekstra, så jeg har hyrt meg litt hjelp. Det kommende året planlegger jeg gå vitenskapelig til verks for å prøve å ta ut så mye potensiale som mulig av denne kroppen. Vi får se om det var verdt pengene neste sesong.

Skal man gå vitenskapelig til verks, må man gjennom en haug med fysiske tester. Så det har jeg gjort.
Siden det har gått så veldig bra på sykkelen denne våren, tross svakt treningsgrunnlag, regnet jeg egentlig med at testene skulle gå ganske greit. Jeg har også testet VO2maks en gang tidligere, i 2009 - og hadde da et ganske høyt 02-opptak (58,2). Tross at jeg bare hadde trent ett år og ikke er noen fjær akkurat. Regnet med at jeg skulle ha lavere V02maks nå, siden jeg ikke har trent så hardt som jeg gjorde da, pluss at vekta er høyere nå enn den var den gang.

Uansett. Det vi testet var terskelwatt på sykkel med laktatmålinger, V02maks på sykkel (som er en del lavere enn på løping) samt kapasitetutnyttelsen. Vel, jeg kanskje avsløre at det gikk veldig bra. Min estimerte løpeV02-maks er faktisk bedre nå enn den var i 2009, som var veldig overraskende.

Enda bedre er at jeg satte ny damerekord for terskelwatt i testlabben til Magnat. Ingen damer som har testet der tidligere har gått høyere enn 5 minutter på 240 watt for å finne sin terskel. Jeg måtte som førstekvinne ta 5 minutter på 270 watt for å finne min. Det var opptur! Og det tror jeg han som skal følge meg i vinter syntes også. Så nå skal vi jammen finne ut hva som bor i denne 40 år gamle kroppen.

Her er nå mine hårete mål for vinteren: trene meg opp til terskelwatt på 270 og V02maks på over 60. Veldig ambisiøst, særlig terskelwatten, så jeg går ikke akkurat i kjelleren om det ikke går. Hvis jeg samtidig kommer meg tilbake matchvekt, og greier å henge med litt lenger i bakkene enn jeg gjør nå, blir det gøy på sykkelritt til neste år. Jeg gleder meg allerede!
Lommeboka mi gleder seg nok ikke like mye. Sykling er en dyr, dyr idrett, og det ambisiøse treningsopplegget koster skjorta. Men jeg fortjener det, så det så.Som Rannveig sa (Futt): "Ikke har du bil, ikke har du barn, det går ikke ut over noen. Kjør på!" Det er søsteren sin det!

Og mens vi er inne på familie. Sist søndag syklet jeg, passende nok på Storcken min, opp til Toten for å feire 16-årsdagen til nevøen min OG inspisere min nye niese - hele 5 dager gammel. Den nye verdensborgeren er bitteliten og bærer av 50 % gener fra min familie og 50 % fra Columbia. Familiens første klatrer? For det må jo bli en syklist med den genblandingen?!... Sykkellagene bør kjenne sin besøkelsestid. Telefonnummeret mitt er katalogen.

Vel, det er lite annet enn sykling som står i hodet på meg om dagen, og det er også det jeg skal bruke ferien til. Fritid er jo fortsatt en enhet som måles best i tilbakelagte kilometer. Så stay tuned!