Nordmarka rundt: mitt første sykkelritt!

Når man først skal velge å debutere i et sykkelritt så velger man seg jo selvsagt et som er kjent for å være skikkelig hardt. 1625 høydemeter fordelt på 148 km rundt Nordmarka. Alle som har sett meg vet jo at jeg er bygd for klatring - not...

For å toppe det hele, tilsett en skikkelig dose drittvær og moroa er komplett. Altfor mange hadde kikket på yr og valgte å ta en DNS på søndag. Men ikke jeg. Har jeg betalt, skal jeg jammen ha valuta for pengene - og det fikk jeg...

Ganske bortkastet å bruke to timer på vask og stekk av sykkel på lørdag når man skulle ut å sykle i skikkelig møkkavær dagen etter.

I tillegg så har jeg veldig behov for å teste hvordan det er å sykle et ritt før jeg debuterer i rulla til Rye 2 førstkommende søndag. Her har det skjedd litt av hvert etter Mallorca. Jeg har blitt med i Rye 2, satt opptil flere distanserekorder og er påmeldt flere ritt, med Lillehammer - Oslo som det store målet. Så nå er det all in på landeveissykkelen.

Ryejentene i siste gruppe før start: Heini, Isabel og meg

Men tilbake til søndagens ritt. Siden det var så mye forfall slo de sammen en del startgrupper. Jeg startet i siste oppsamlingsheat sammen med to andre Ryejenter, Heini og Isabel samt Ingvild fra Oslofjord (som vant klubbmesterskapet i 2014, når jeg ble nr. 2).
Hyggelig å ha noen å kjøre sammen med - i hvertfall på papiret. For det gikk fryktelig fort ut fra start, som forventet egentlig. Så jeg beit meg fast bakerst i halen så godt det gikk. Det samme gjorde Isabel og Ingvild. Mens Heini hang lett med i front av halen. Det gikk veldig i rykk og napp der bak, så det var tøft å greie å henge på. Pluss at det sprutet voldsomt og man fikk tygge en del grus. Allerede ute i Bærum begynt vi å plukke folk fra startgruppa før, så det var oppløftende.

Isabel ble blåst av rett før stigningene opp til Sollihøgda. Jeg og Ingvild hang med gruppen et lite stykke opp i bakken, men med tanke på at det var 12 mil igjen, valgte jeg å slippe i stedet for å gå i kjelleren. Heini hang lett med gruppen, og endte opp med å vinne hele rittet. Huhei!

Så da var vi to, og bestemte oss for å fortsette sammen. I bakkene ned til Tyrifjorden slapp jeg kreftene løs og kjørte på. Det var den gøyeste delen av hele turen. På dette tidspunktet var også været ganske bra. Med den ville kjøringen fra meg begynte vi etter hvert å ta igjen menn som hadde falt av samme gruppe som oss og som hang seg på. Det var spede forsøk på å dele på å ta føringene. Men jeg hadde ett mål for rittet, og det var å kjøre så hardt jeg greide hele runden - og se hvordan kroppen ville reagere. Så jeg hadde null tålmodighet til å ligge bak når andre tok føringer, når jeg visste det ville gå fortere om jeg tok føringene selv (hør på hu tøffa, a...). Så da tok jeg føringen, med unntak av i bakkene, og kjørte på - uten tanke på hva som var taktisk lurt.

Det gikk radig til første matstasjon på Norderhov. De som sto der var kjentfolk fra laget, så der var det hyggelig å henge. Men man måtte jo videre. Fikk skikkelig punch i beina av de brødskivene med salami jeg fortærte på matstasjonen, så jeg endte med å blåse av alle jeg hadde kjørt sammen med på første flate. Så da var jeg alene. Hadde noen foran meg, men de kjørte raskere enn meg, så ryggene deres mistet jeg etter hvert mer og mer av syne.

Stigningen opp til Klekken gikk greit. Tok igjen en kar og blåste rett forbi. Neste stigning, opp Olimbbakkene etter Jevnaker, gikk også greit. Helt utrolig greit faktisk. Tok igjen en del her også. Hørte at det var noen av dem som planla å legge seg på hjulet mitt, men det rakk de aldri. Hehehehe....

I bakken ned til Roa begynte det å regne igjen, mer og mer og mer. I siste bakken opp til Grua ble jeg veldig våt, og begynte å merke at jeg ikke syntes det var så kjempegøy lenger. Så jeg hang lenge på matstasjonen på Grua, og skravlet med de som sto der. Til Grua brukte jeg 3,5 time - og med alle de motbakkene er jeg fornøyd med det.

I det jeg skulle til å legge ut på de siste 5 milene til Oslo, kom Ingvild og en annen fyr inn til matstasjonen. Hadde jeg vært smart her, så hadde jeg ventet på dem. Men det var jeg ikke, så jeg la i vei alene uten noen rygger å jage. I drittvær og motvind. Så det holdt ikke særlig lenge... Kroppen var slettes ikke tom, men skallen ble raskt veldig myk. Konkurranseinstinktet forsvant, intensiteten gikk ned, og plutselig var jeg visst på rolig langtur i stedet for ritt.

Prøvde å snakke hardt med meg selv, og ble enig med med meg selv om at jeg skulle kjøre tempo fra toppen av Gjelleråsen og inn. Men nederst i bakken opp til Gjelleråsen ble jeg tatt igjen av Ingvild og en hel gjeng av karer. Så da kom konkurranseinstinktet tilbake, og det ble fullt kjør inn til mål. Igjen så hadde jeg ikke tålmodighet til å ligge bak dersom jeg trodde det ville gå fortere om jeg dro selv. Holdt på å gå i frø når noen la seg i front og ikke tråkket på i utforbakkene, eller holdt farten oppe etter at de dro forbi (noe jeg blir generelt irritert over på generell basis; hvis du ikke har tenkt å holde intensiteten oppe etter at du har kjørt forbi - HOLD DEG FOR SVARTE BAK!). Men denne gangen hadde jeg ikke like rett i at det gikk fortest om jeg lå foran som jeg hadde tidligere i rittet. Flere av karene var sterkere enn meg. Men det var gøy å jakte - og plutselig var vi i mål - og rittet var over.

Jeg vet ikke hvor fort jeg kunne kjørt om jeg hadde ligget i en gruppe hele veien, og/eller kjørt hardt hele veien fra Grua og inn. Men jeg klokket inn på 5 timer og 9 minutter, uten å ha tatt meg helt ut. Får vel være fornøyd med det.

Våt, møkkete og glad for å være ferdig...

Vant faktisk klassen min, uten at det var veldig hard konkurranse der. Men er jo noe å ta med seg det også i sitt aller første sykkelritt. Så da har jeg seire/klasseseire i både løping, triatlon og sykling. Det skulle dere visst alle gymlærere jeg har hatt opp gjennom!

I følge klokka kan jeg ikke kjøre Vestfold rundt. Godt det ikke er den som bestemmer da...

Feiret med et dypdykk i den rikholdige bufféten som Rye hadde disket opp med (veldig imponerende servering) og en nystekt vaffel før jeg syklet hjem, våt til skinnet. Fikk ikke igjen varmen før godt utpå kvelden en gang.

Da er generalprøven unnagjort, og jeg mener at jeg besto den. På søndag er det som nevnt Vestfold rundt (165 km), hvor jeg debuterer i rulla til Rye 2. Gledegruer meg, og håper jeg greier å oppføre meg og være med helt inn.