En fin uke for å tøffe seg...

Bevis på at jeg tidlig begynte å tøffe meg (det jo vanskelig å holde seg med tøffeskautet på)... 17. mai 1977, 1 år og 9 måneder og jeg tøffer meg for onkel Henry bak kameraet (drømte jeg om å bli skihopper på dette tidspunktet?). Bildet ble presentert for meg på kusinetreff for et par helger siden. Syntes det var så morsomt at jeg måtte bruke det. 1977, det var tider det! Sjekk klærne som skimtes i bakgrunnen...

I uka som gikk har jeg tøffet meg fælt. Altså: jeg har fått tilbakemelding på at jeg har et (noe ufortjent) rykte for å være så innmari tøff. Egentlig er det veldig sjelden jeg lever opp til det. Men den siste uka har jeg i hvertfall prøvd.

De siste ukene har vært veldig rolige, og jeg har vel egentlig hatt sesongpause. Litt grunnet den vonde hælen, men det har vært greit med et lite pust i bakken før jeg begynner å tenke på å komme i gang med treningen til alle de hårete planene for 2014. Jeg toppet det hele med hele tre sene kvelder med mye alkohol på rappen i forrige uke. Det var tøffere for kroppen enn noen konkurranser i hele år. Så det blir en stund til jeg skal gjøre det igjen.

Men denne uka markerer starten på en ny ressursperiode.

Mandag: En våt og hustrig rulleskitur i stummende mørke i Maridalen. Møtte bare én annen kar som var tullete nok til å være ute i det været. Men det var i grunnen ganske fint å gå på ski i sin egen lille hodelyktboble. Siden jeg ble så våt på beina, og det var så tungt føre med alt vannet i veien, snudde jeg ved Hønefoten. Var det pinglete?

Tirsdag: PT-time. Her har jeg jo faktisk betalt en kar for å presse meg til å tøffe meg, så det er jo ikke så mye mer å si om det. Han sa at jeg var "grisesterk" når jeg tok en pushuptest. Stas! Men han er jo betalt for å si sånne ting da. Hva kommer etter grisesterk forresten? Det skal jo jeg bli.

Onsdag: Morgenløpetur i Maridalen. Sist onsdag løp jeg nesten rett på et rådyr. Denne uka skjedde det ingen tøffe ting annet enn at jeg fikk vondt i magen (og det trenger vi ikke gå ytterligere inn på...).

Torsdag (ukas tøffeste): Dobbel kettlebelløkt. Jada! På torsdager kjøres det to like kettlebelltimer rett etter hverandre på Athletica Nydalen. Jeg kjørte begge to. Og jeg var ikke den som svingte de letteste kulene på noen av timene, heller tvert imot. Jeg fikk noen skikkelige vannblemmer inne i begge hendene - så det var veldig smertefullt på slutten. Men jeg sto løpet ut.
Det var veldig gøy, så jeg kommer til å gjøre det igjen - og dra på enda mer. Må bare få herdet disse sarte puselankene mine først.
Og det verste av alt var at jeg ikke var invalid av stølhet dagen etterpå heller. Kroppen begynner å tåle det igjen.

Kettlebellblåmerke på armen - je!

Fredag: Løping i arbeidstiden med Astrid i tjukk, tjukk tåke. Vi har en fast runde som går fra Blindern og rundt Sognsvann, men ikke på noe tidspunkt så vi noe til vannet i Sognsvann. Men det er noe magisk med tjukk tåke da.
Jeg hadde ikke helt skjønt hvor mye krefter to timer med intens kettlebelltrening faktisk tar, så jeg hadde bare spist vanlig porsjon til middag kvelden før. Men merket det godt på løpeturen at jeg ikke hadde mye energi på tanken. Jeg slet med tempoet, så det ble høy puls og skikkelig pesing. Men som vanlig var det veldig hyggelig. Fredagsturen er virkelig ett av ukas høydepunkt. 10,5 betalte gratiskilometer hver fredag - det er luksus det.

For å toppe det hele fikk jeg beskjed av pulsklokka mi ved turens slutt at jeg og klokka har tilbrakt 200 timer i hverandres selskap siden 5. mai i år (da jeg brukte klokka første gang). Ikke verst det? Jeg trener jo en del uten klokka også, så det totale antallet treningstimer siden begynnelsen av mai er en del høyere.

Lørdag: Jeg startet friskt forrige søndag med å begynne å samle høydemetre igjen. Da løp jeg tur- retur Skjennungstua; rett i underkant av 450 høydemeter. Nå løp jeg tur-retur Tryvannstårnet, og det er omtrent like mange høydemetre. Men det føltes tøffere denne gangen. Tre harde treningsdager på rad merkes. Men jeg kom gjennom. Jeg håper å greie å fortsette å samle høydemetre også gjennom vinteren. Jeg skal jo løpe mitt livs motbakkeløp i 2014 (Mont Blanc Cross).

Søndag: Veldig rolig rulleskitur i Maridalen i nydelig høstvær. På papiret ikke så tøft. Men det var veldig isete store deler av veien. Men jeg kom helskinnet unna. Så lenge man bare staker og ikke prøve å bremse eller liknende, går det bra å gå på rulleski på isklisterføre. Nå begynner jeg virkelig også å kunne tøffe meg med å kjøre ned bakken ved Låkeberget uten å ploge noe særlig.
Fikk voldsomme vannblemmer inne i henda da...

Bildet taler vel for seg selv. Må ta noen dagers skipause.

Tror ikke jeg skal tøffe meg riktig så mye i uka som kommer. Hælen min har protestert litt igjen, og jeg har både vannblemmer og blåmerker som må leges. Men uansett, sesongpausen er nå avblåst.