Bypåske del 3: Fjellpåske i byen

Jeg har ikke hytte på fjellet, men jeg har stor forståelse for at de har hytte tilbringer påsken der. Akkurat i år har det likevel ikke vært nødvendig å reise ut at byen for å få fjellpåskefølelsen.

Påskefjellfølelse i Maridalen

For å oppsummere de siste dagene av min bypåske:
Fredag: 3 mil skitur i strålende solskinn
Søndag: rolig løpetur, hvorav store deler ble unnagjort på isen på Maridalsvannet, i strålende sol så klart. Etterfulgt av soling og grilling i "solveggen" - årets første utepils for min del.
Mandag: rolig løpetur i Maridalen, solskinn på nesa nok en gang.

Fredagens skitur ble en sosial tur sammen med Eva Karine. Siden hun er tidligere leder i OSI langrenn lå det i kortene at jeg skulle få slite med å holde følge. Men det er jo ikke noe nytt, jeg bruker jo å ligge bak å pese når vi løper sammen også.
Før vi la av gårde la jeg på en god dose sølvklister, og hadde dermed spikerfeste den første mila av turen. Eva Karine prøvde seg med tørrvoks. Noe som viste seg å være for glatt, så de første kilometerne holdt jeg greit følge. Men så måtte jeg dele på sølvklisteret, og også Eva Karine fikk litt feste. Jeg greide likevel å holde sånn noenlunde følge fram til bakkene mellom Movatn og Tømte.
For bare et lite stykke opp i bakken var superfestet mitt borte, og skiene var i stedet superglatte. Så det var bare så vidt jeg kom meg framover. Eva Karine sine ski oppførte seg helt motsatt, og hun fikk spikerfeste og forsvant i horisonten. Jeg tok meg opp på armene.

Før jeg skulle ta fatt på den lange bakken opp ved Snippen, fant jeg ut at jeg skulle prøve å legge på litt mer klister. Og da fant jeg ut hvorfor skiene var så glatte - klisteret hadde nemlig fryst. Det gjorde også at det ikke var mulig å få lagt på noe mer klister, og det var bare å gå hjem på skiene slik de var. Men det gikk ganske greit likevel - de fleste oppoverbakkene var unnagjort allerede.

Det var dessverre liten tvil om at skisesongen i Nordmarka er på hell nå. Tidvis var det skarpt føre helt inntil at løypene var helt glaserte, hvilket er småskummelt. I tillegg ble det vått og sugende i sola. Så å kjøre ned bakker som inneholder alt fra blank is til våt, sugende snø er ganske skummelt. Det føles ut som om man bråstopper når man kommer i stor fart ut på de våte feltene. Ergo: dette ble nok sesongens siste skitur. Men man skal være fornøyd når det har vært skiføre helt til slutten av mars.

På søndag ble en ny familietradisjon til. Jeg og den yngste søsteren min ("Futt") tok med oss spade, grill og øl og vandret ca. 1 km rett nord fra der jeg bor. På et usjenert sted på et jorde ved Maridalsvannet (mer enn 50 meter fra vannet slik reglene tilsier, så klart) grov vi oss ei fin grop i snøen slik at vi kunne legge oss til med snuten mot sola. Så var det bare å legge seg til i den selvbygde "solveggen", og nyte årets første utepils mens man ble solbrent på nesa. Superdigg!
Dyreliv var det også. Vi fikk nemlig overraskende besøk av et bustete lite dyr som rettmessig lød navnet Bølla i leiren vår. Grillukta gjorde tydeligvis at luktesansen til den lille hunden tok så overså mye at hørselen sluttet å virke. Dessverre fant eieren ut hvor han var før han rakk å smake på grillmaten, stakkar - og han måtte slukøret bli med eieren sin hjem. 

Årets første utepils dokumentert...

Og dermed var både skisesongen og påsken over. Nå er det bar asfalt og aktiviteter tilpasset det som teller. På onsdag starter også Sognsvann rundt medsols igjen - da er det utvilsomt vår!