Idrettsfeminist, javisst!

Du advares herved - dette blogginnlegget kan av sarte sjeler bli ansett som surmaget feministisk oppgulp. Så hvis du er litt tander på det området, stopp nå!

Egentlig er dette en fortsettelse på kjerringtriminnlegget jeg skrev forleden.
VM på ski er rett rundt hjørnet, og etter mye styr, gnål, kjas og mas får nå jentene lov til å delta i hopp. Men femmila får de ikke gå... Likestillingen har ikke nådd inn til ryggmargen på alle kondisjonsidrettene enda, både innen langrenn, skøyter og sykkel varierer distansene etter kjønn. Begynner ikke dette å gå ut på dato når vi skriver 2011?

Skøyter er den absolutte verstingen, herrenes lengste distanse er dobbelt så lang som kvinnenes; hallo?!
Så på NRK Sport nylig at det tas til orde for å endre på skøytesporten for å gjøre den litt mer seervennlig. Kanskje gjøre noe med dette i samme slengen? Orker man å se 10 000 meter for menn, holder man sikkert ut de minuttene ekstra det vil ta de beste kvinnene å gjøre unna distansen.

Det er jo ingen fysiologiske grunner som kan begrunne disse forskjellene, selv om det sikkert var det som var begrunnelsen da forskjellene i sin tid ble innført (= da kvinnene fikk slippe til i idrettskonkurranser).
Ja, vi er ikke like sterke og raske som menn - det er helt klart fysiske forskjeller uansett hvordan vi enn snur og vender på det.
Men utholdenheten ser det ikke ut til å være noen forskjell på. Snarere tvert imot, jo lengre distansen er, dess mindre er forskjellene - det er det mange bevis på innen ultraløping. På maraton er verdensrekorden hhv 2.03.59 og 2.15.25, mens på 100 km er rekordene 6.13.33 og 6.33.11. På enda lengre løp ser man mange ganger at kvinnene hevder seg i toppen helt uavhengig av kjønn.

Én kondisjonsidrett er helt likestilt mht distanse, og det er min idrett; løping! Fra den korteste til de aller lengste distansene - ingen forskjell, alle løper like langt.
Det samme gjelder en tøff idrett som triatlon, også kvinner kan gjøre en Ironman. En ironwoman har svømt, syklet og løpt nøyaktig samme distanse som en ironman. Og hvis kvinner greier det, greier vi garantert også å gå femmila på ski eller 10 000 meter på skøyter.
Heldigvis stiller vi på lik linje i mosjonsrennene, og får gå samme distanse som den mannlige delen av befolkningen i skirenn som Birken, Vasaloppet og selv Grenaderen.

Er klar over at distansene innen ski og skøyter nå er svært godt innarbeidet, og kan godt hende at man ville møte motstand blant utøverne selv om man forsøkte å endre på det. Er jo litt av et steg å plutselig skulle doble distansen, men det er slettes ikke umulig.
Etter mitt syn legger distanseforskjellene nærmest et b-stempel over de kvinneidretten i disse grenene. Tremila på ski for kvinner mangler det legendariske preget og glansen som femmila for menn har.

Selv om de fysiske forutsetningene ikke er de samme, og aldri vil bli det, kan vi vel likevel konkurrere på like vilkår? Det er jo noe av det som er appellerende ved å delta på løp, der man uansett kjønn stiller på lik linje på startstreken, løper like langt - om kanskje ikke like fort (selv om mange kvinner løper fortere enn mange av mennene i sånne løp, inkludert meg selv). Skal også innrømme at jeg ikke er noen stor fan av egne kvinneløp. Tanken bak er sikkert god, men selv føler jeg meg litt stakkarsliggjort av sånne arrangement. Men det får stå for min egen regning - jeg er sikkert ikke i målgruppa det er ment for.

Så damer, hva sier dere - klar for parolen Slipp kvinnene til på femmila NÅ! i neste 8. mars tog (som vi selvsagt da skal løpe i, ikke gå...)?