SRM #273

I kveld løp jeg SRM for andre gang denne sesongen. Målsetningen var to runder på ganske høy puls, men ikke overdrive. Heller fullføre enn bryte var dagens motto. Jeg kjenner den plutselige økningen i trening på kroppen, så hadde ingen kjempeforhåpninger, heldigvis. Uansett er det hyggelig å komme seg opp på Sognsvann og møte kjentsfolk.

Oppvarmingsrunden gikk greit, men jeg kjente at den siste kilometeren i sola kom til å bli drøy. Sto og skravlet med Silja før start, og det var riktig så hyggelig, men deretter gikk det bratt utfor. Det startet med at jeg ikke fikk opp noe puls på klokka, og det var jo egentlig den jeg var ute etter å sjekke denne kvelden.
Lot meg ikke rive med fra start, la meg i et greit tempo og alt føltes egentlig bra. Selv om beina ikke akkurat sprutet av kraft, føltes det som om jeg kunne holde på en stund. Så, ca. halvveis ut på første runde fikk jeg hold oppe på høyre side. Det er lenge siden sist. Ingen av de gamle jungeltriksene fungerte, det ble bare verre og verre og spredde seg ut over hele høyre side. Æsj! Men jeg skulle fullføre mine to runder, og stoppe for å puste det ut var uaktuelt.

Da Silja møtte meg for å heie på siste langside fikk hun overhodet ingen respons (hun påstår hun fikk the evil eye), da var det kun å holde ut til mål som gjaldt. Tenkte jeg fikk be om unnskyldning og forklare etterpå, og det har jeg også gjort. Men jeg fullførte i hvertfall. Tiden skremmer ingen, men det ble da noen kilometer til i regnskapet. Hadde sikkert greid en runde til i samme fart hvis det ikke hadde vært for magesmertene, og det er oppløftende.

Det ser ikke ut til at jeg rekker så mange SRM i år, dessverre. Derfor ser det ut til at persene fra i fjor blir stående denne sesongen ut, det var ikke helt etter planen. Men neste år....
Jeg gir ikke opp håpet om at den gode løpsfølelsen skal inntreffe en gang, selv om den har vært veldig fraværende i år.

For andre observerer jeg at dette ikke er tilfelle, og det ble perset skikkelig, igjen (du vet hvem du er). Gratulerer! Vi andre tar det til inspirasjon.