Fagervann opp 2010!

Jeg kan med en gang avkrefte at jeg har debutert som motbakkeløper. Derimot har jeg debutert som løpsfunksjonær i dag, på Fagervann opp. Har i det siste mottatt flere invitasjoner på Facebook m.m. til dette løpet, men fra mitt ståsted virker motbakkeløping verre enn maraton. Så motivasjonen for å prøve seg på slikt er ikke til stede, foreløpig... Som løper drives jeg fram på kraft og ikke akkurat med letthet - gravitasjonen jobber mot meg så det holder i oppoverbakker, nedover derimot...
Men jeg utelukker ikke lenger noenting for framtiden, det har jeg sluttet med.

Uansett, nok om meg og tilbake til dagens arrangement. Siden jeg ikke hadde noe annet fore denne kvelden, meldte jeg meg frivillig til å hjelpe til på løpet i stedet for å løpe. Møtte Heming, Silja og Synøve ved Hønefoten i Maridalen kl. 17, og så labbet vi oppover mot Fagervann med utstyret. Utrolig hvor lite som skal til for å arrangere et løp med 100 deltakere egentlig. På veien opp fantaserte jeg mye om hvordan det ville være å løpe opp, og nei - det fristet ikke. Motbakkeløp er ikke for pyser - så det er imponerende at nesten 100 stykker var påmeldt, mener nå jeg.

På toppen fikk vi rigget oss til og smurt oss inn med diverse myggmiddel, og det trengtes. Var plenty med småkryp som hadde lyst på et jafs - godt jeg investerte i myggmiddel før jeg dro opp. Men da jeg kom hjem hadde jeg plenty med bitt likevel.
Det var litt spennende en stund om hvorvidt tidtakersystemet ville fungere og alle var vel instruert i plan B. Heldigvis slapp vi å ta tiden manuelt.

Heming og Silja dypt konsentrert om tidtakersystemet - spenningen var til å ta og føle på.

Etter en kjapp siste merking av løypa, kom de første løperne stormende, og løyperekorden ble knust.

Deretter gikk det slag i slag og ikke lenge etterpå var alle i mål. Synøve fikk absolutt valuta for turen, siden datteren Mari (Brox) vant dameklassen. Heia OSI!

Jeg vil påstå at arrangementet var en suksess. Det regnet bittelitt rett før start, men så brøt sola gjennom. Alt det tekniske fungerte, løperene kom fram, været var som sagt strålende, omgivelsene kunne ikke vært mer idylliske, folk smilte og badet. Det var litt blod, men ingen besvimte, gråt eller brakk noe så vidt jeg vet. Jeg fikk samlet inn alle brikkene ved målgang og sluset løperne ut av målområdet uten større problemer.
En glitrende kveld! Jeg er mer enn gjerne med og arrangerer igjen, dette var gøy! Så slipper jeg å løpe selv - perfekt unnskyldning for å vri seg unna.

Hvem trenger dusjfasiliteter når man gjøre det sånn?

Tilskuere fantes i mange former.

Dagens trening for egen del på det som skulle være en rolig dag. Jeg startet med en styrkeøkt i morges.
I dette været kunne jeg jo heller ikke annet enn å sykle opp til Maridalen og hjem (takket nei til skyss), og så var det rusleturen opp og ned Fagervann da. Ikke verst det på det som skulle være en rolig dag.
I morgen en målet å komme seg gjennom 2 runder på SRM - håper det går.