Bønneutfordringen så langt (januar)

Årets nyttårsforsett har gått veldig bra så langt, faktisk har jeg spist vegetabilske proteiner til middag mer enn én dag i uka. Jeg har derfor gått hardere ut enn opprinnelig plan - akkurat slik jeg bruker når jeg løper.

Til og med har jeg hatt gjester på besøk som har fått teste, og de overlevde...
Det var en venninne av meg, som heller ikke er noen fan av bønner og linser som var prøvekaninen. Til henne hadde jeg disket opp en liten buffet/tapas/meze (kjært barn har mange navn): Falaffel (kikertburger), pitabrød, hjemmelaget tzatziki, ovnsbakte grønnsaker, hjemmelaget hummus og ajvar. Arabisk fast food, men fast food må definitivt ikke være usunt. Dette var både sunt, godt og billig. Falaffel skal definitivt spises med jevne mellomrom

Jeg har testet en del oppskrifter denne måneden, men foruten hummus og falaffel er favoritten så langt det jeg vil kalle gulasjsuppe med kikerter. Vet ikke om den egentlig har så mye til felles med gulasj annet enn at den inneholder paprika i alle varianter, men er det beste navnet jeg kom på. Ble inspirert av en oppskrift i ei kokebok jeg har. Men siden jeg aldri greier å holde meg til oppskrifter, så ble sluttproduktet en god del annerledes enn den som sto i boka.

Paprika og kikertsuppe

Her er min oppskrift (til 4 sultne personer) - målene er ikke helt nøyaktige siden jeg er en slumper:
250-300 g tørre kikerter (må ligge i bløt 24-48 timer)
Vel 2 liter kylling eller grønnsakskraft
3-4 paprika (jeg blandet røde, gule og oransje - ikke bruk grønne; feil farge og mindre antioksidanter)
1 boks grillede paprika
1 stor neve soltørkede tomater
3 ss tomatpure
2-3 store gule løk
Ca. 500 g poteter (melen sort, gjerne mandel)
Hvitløk (hvor mange fedd bestemmer du selv, jeg bruker mange)
Stor, fersk chili -så mye du tør. Jeg brukte én stor rød. Blir det for mildt kan du tilsette litt tørket chili underveis i koketiden. Blir det for sterkt er det kjørt...
Minst 1 ss paprikapulver (den røkte typen om du er dristig)
Minst 1 ss tørket rosmarin
Chilipulver (1 knivsodd)
En dæsj rødvinseddik
Salt og pepper etter smak
(Tilsetter du en stor spiseskje gurkemeie blir fargen på suppa ekstra kraftig og ekstra sunn, utgjør derimot ingen stor forskjell på smaken. Mer om gurkemeiens egenskaper her)

Og så gjør du omtrent slik:
Skyll kikertene godt og legg dem i bløt én dag i forveien. Dersom du lar ertene ligge i bløt lengre enn 24 timer husk at bløtleggingsvannet må skiftes én gang i døgnet.

De ferske paprikaene, løken og hvitløken skjøres i passende biter. Størrelsen har liten betydning.
Tips: kinesisk hvitløk uten fedd er enklest å bruke. Jeg kjøper kun det.
Soltørkede tomater skjæres i strimler.
Bokspaprikaen skjæres i store biter.
Skjær toppen av den ferske chilien og ta ut alle frø og de hvite hinnene. Det er toppen, frøene og de hvite hinnene som er de sterkeste delene av chilien. Ikke klø deg i øynene eller i andre slimhinner i etterkant, ellers har du er problem. Skjær chilien i små strimler.
Skrell potetene og skjær dem i store terninger.

Ha en god klunk olje i en stor gryte/kjele og svett løken og hvitløken til de blir blanke, men ikke brune. Varmen må derfor ikke være for sterk. Rør inn tomatpure og la det steke videre. Det er viktig å "brenne av" tomatpure. Da smaker det mye bedre. Bland inn de forskjellige krydderne i de mengdene du ønsker mens du brenner av tomatpureen. Deretter har du i de ferske paprikaene, de soltørkede tomatene, grillede paprika, de skylte kikertene og heller over kraften. Ikke glem en dæsj rødvinseddik for å balansere smaken. Litt eddik gjør underverker i det meste - bare prøv!

Suppa skal koke i 60-90 minutter til kikertene er møre. Potetene kan du ha i når det er ca. 45 min igjen av koketiden. Det er mer enn nok tid for at de skal koke seg godt møre.

Når kikertene er møre tar du fram en stavmikser og moser alt. Hvor grov eller fin konsistens du vil ha er en smakssak. Smak om suppa mangler noe; salt, pepper, litt mer eddik kanskje?

Server gjerne med en liten eller stor klatt rømme, creme fraiche, gresk yoghurt eller liknende i midten. Bon appetit!

Får du noe til overs er det bare å fryse det ned, så har du lettvint middag en annen dag.

Siden nyttårsforsettet jo dreier seg om miljø, har jeg også et par lysegrønne tips på tampen:
1. Visste du at Sun light er svanemerket mens Zalo ikke er det? Jeg har vasket opp med Zalo i alle år, men skiftet merke med en gang jeg fikk med meg dette.
2. Har du tenkt over mye hvor mye papir du sparer miljøet for ved å reservere deg mot adressert og uadressert reklame? Ikke så rent lite fant jeg ut i forrige uke når vi fikk nye postkasser i borettslaget og reservasjonsklistremerket forsvant. Nå er det heldigvis på stell igjen, og postkassa fri for reklame.
Ja, en reservasjon betyr at du ikke får vite om alle tilbudene, men da blir du heller ikke fristet til å handle. Og det sparer du mer penger på..

Klask på egen skulder

Hvis du ikke er blodfan av folk som skryter av seg selv - slutt å lese nå... For selvskryt er dette innleggets primære formål.

Meg + snø + ski = BLID!

Jeg må nemlig dele min barnslige glede etter torsdagens skikurs. Som i fjor har jeg gitt meg selv et skikurs i regi av Skiforeningen. I fjor tok jeg et kurs på nivå Viderekomne. I år hadde de opprettet ett nivå til, Rask i marka, og siden jeg jo var uteksaminert med gode tilbakemeldinger fra fjorårets kurs, tenkte jeg at jeg kunne våge meg på et nytt nivå.

Sist torsdag var andre gang på kurset. Første gangen hadde jeg mye å jobbe med. Siden skiføret har vært vanskelig (glatte forhold), har jeg; 1. fått gått lite på ski, 2. hatt veldig glatte ski og derfor ikke fått gått noe skikkelig diagonalgang. Så det gikk ikke så bra med den diagonalgangen første kurskveld. Og han skilæreren er streng, så vi får høre det...

Før jeg går videre til skrytedelen må jeg bare legge inn en digresjon. På kurset i fjor var det fem menn og tre kvinner. Men jeg observerte at kjønnsbalansen var annerledes på de to laveste nivåene.
Så på Rask i marka-kursene er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan kjønnsbalansen har utviklet seg? Jada, sju menn og meg! Hvor er damene? Jeg er ikke spesielt god på ski, men hadde overhodet ikke noe problem med å henge med mennene på kurset i fjor. Det samme gjelder årets kurs, jeg er ikke noe dårligere enn de mannlige deltakerne. Selvsagt ikke like sterk, siden jeg jo tross alt er kvinne. Men teknisk på samme nivå, og henger greit med på farta også. Hvorfor er det da sånn at de to laveste kursnivåene er fulle av kvinner, mens de to øverste fulle av menn? Skjerpings damer, på tide å kvinne seg opp og ha litt mer trua på seg sjøl! Skiteknikk har ingenting med kjønn å gjøre.


Sist torsdag hadde jeg øvd litt siden forrige kurs, men følte fortsatt ikke at det satt helt slik det skulle. Men plutselig fikk jeg uttelling for alle de gangene de siste månedene jeg har stått foran et speil på treningssenteret på ett bein på en bosuball - tyngdeoverføringen satt. Det satt så bra at skilæreren i plenum pekte på meg og flere ganger påpekte for alle at jeg var den som ikke bare hadde forbedret meg mest, men nå var den som gikk best diagonalgang av alle kurset. Du milde, så stas... For en som drev med svømming i årevis uten at treneren omtrent fikk med seg hva jeg het, og startet på benken stort sett hver eneste fotballkamp, er skryt av denne typen så uvant at barnet i meg våkner til liv igjen og suger det til seg. Det er jo stas å bli sett! Men la det bli sagt, jeg har fortsatt mye å jobbe med på diagonalgangen altså, langt unna perfekt.

Det er flere aspekter ved skikurset som gir assosiasjoner til barndommen. Menn har jo gjerne litt sterkere konkurranseinstinkt enn kvinner, så jeg druknet litt i alle mennene den første gangen. For det første skal de overgå hverandre, så det gås veldig hardt og fort. Og for det andre så er de så opptatt av å få respons fra læreren at det er vanskelig å slippe til. Jeg er veldig flink til å vente på min tur, så flink at det ofte ikke blir min tur... Men sist torsdag tok jeg grep, slik at jeg også får valuta for mine penger. Jeg er jo ikke der for å henge med gutta, jeg er der for å bli bedre på ski.

Men altså, etter at skilæreren i begynnelsen av siste økt trakk fram at jeg var best, var jeg plutselig én av gutta. Den første torsdagen snakket de mest med hverandre om hvordan det gikk, nå var jeg plutselig nå også innlemmet i teknikkpraten. Jeg må le...

Sist torsdag jobbet vi mest med staking, og det må jeg fortsatt jobbe en del med, men det var jeg ikke alene om.

På toppen av det hele begynner jeg å få mer dreisen på skismøringen også, og selvtilliten øker. Etter at kulda satte inn har jeg hatt en lang økt i smøreboden og lagt ny glider, brent inn grunnvoks og smurt skiene etter alle kunstens regler. Så sist helg hadde jeg både godt feste i oppoverbakkene og suste forbi folk i nedoverbakkene. Stas, og nok ett klapp på egen skulder.

Så, med denne økende selvtilliten innen skiidretten, må jeg vel snart våge meg til start i ett renn. Men først må det trenes mer. Det som er så synd er at det ikke finnes noe treningstilbud for skimosjonister på samme måte som det gjør innen løping - der er det jo masse løpegrupper og liknende man kan henge med på. Så hvis det er flere der ute som har lyst til å trene litt skiteknikk i vinter, så gi beskjed. Det hadde vært hyggelig å trene på ski sammen med noen flere enn meg selv en gang i blant. Bli med'a...

Årets grønne nyttårsforsett

Snapshot av mitt nyttårsforsett for 2013

Bare for å få det på bordet med én gang; jeg har ikke kjempesans for nyttårsforsetter. I hvertfall ikke av typen; nå skal jeg skjerpe meg og bli et nytt og bedre menneske på omtrent alle områder. Å utvikle seg som menneske er kjempeflott, men da har jeg mer tro på å gjøre kontinuerlige mindre endringer ettersom det passer seg og motivasjonen er der. Det du ikke greier å endre på i dag, det kommer du ikke til gjøre noe med 1. januar heller, er min mening!

Tross det jeg nå har sagt, har jeg hatt minst ett nytt nyttårsforsett de siste årene; ett grønt ett...

Jeg har under utdannelsen min vært litt innom valgforskning, og vet derfor at jeg faller godt inn i mønstrene vi lærte om. En høyt utdannet kvinne med jobb i offentlig sektor = sannsynligvis opptatt av miljø! Og jeg er faktisk bevisst på at jeg skal bidra med et så lite karbonavtrykk som mulig i allmenningen.

Så jeg eier veldig lite, og forbruker ganske lite når jeg sammenlikner meg med andre nordmenn på samme alder som meg selv (men sammenliknet med eksempelvis den jevne inder så forbruker jeg ekstremt mye). Har heller aldri eid mye tidligere i livet - sparsom oppvekst, og er lite opptatt av materielle verdier (kjøkkenutstyr og treningsutstyr unntatt). Nå har jeg for inntil noen få år siden ikke hatt råd til å eie særlig mye heller. De siste årene har økonomien bedret seg merkbart, og jeg kan kjøpe mye mer enn jeg gjør. Men jeg velger å prioritere annerledes. Dessuten synes jeg det så mye ansvar og stress å eie mye - og det er for meg synonymt med tap av frihet. I stedet å kjøpe ting liker jeg å bruke pengene mine til opplevelser; trening, reiser m.m.

De siste årene har jeg bestemt meg for å gjøre minst én ny ting i forhold til å ta mer hensyn til miljøet hvert år, og dette har jeg også gjennomført. Som nevnt, små endringer er veien til suksess, tror jeg.

Forsettene til nå har vært som følger:

2012: Sykle til jobben hele året, og kun bruke annen transport enn egen kropp dersom det har vært høyst nødvendig. Resultat: syklet til jobben 166 dager.

2011: Kutte strømforbruket; ikke fyre særlig mye når jeg ikke er hjemme, lav innetemperatur, slå av alle apparater når de ikke er i bruk, og i den grad det går, ikke la ting stå på standby. Det fungerte, fikk strømforbruket mitt merkbart ned.

2010: Kutte ut/ned på bruken av plastposer; bruke medbrakt handlenett. Resultat: har alltid handlenett i veska, og har i tillegg greid å verve flere brukere av handlenett. Og til argumentet; jammen jeg må jo ha plastposer til søpla - du kan kjøpe nedbrytbare avfallsposer på butikken som er mye billigere enn plastposen du kjøper i kassa!

Selvsagt gjelder de tidligere års endringer forsatt når jeg legger til ett nytt. Så i sum begynner det nå å utgjøre en liten forskjell. I tillegg har jeg gjort noen flere ting underveis som ikke har startet 1. januar. Eksempelvis har jeg blitt en ihuga kildesorterer av absolutt alt (her slurves det ikke). Som det særingen jeg er, ble jeg direkte lykkelig når jeg endelig kunne ta i bruk mine blå og grønne poser. Dessuten kjøper jeg ikke løk fra New Zealand dersom det er mulig å få kjøpt løk produsert på Toten; prøver å være litt bevisst på matens reisevei. I tillegg føles det godt å ta økologiske produkter ut av butikken.

Men så kommer vi til 2013 - og det blir nok det tøffeste året til nå. Jeg skal spise mindre kjøtt og mer vegetabilske proteiner, siden det koster mye mindre energi og ressurser å produsere sistnevnte. I forkant har jeg tenkt at det kommer til å bli en utfordring; jeg er nemlig ikke særlig glad i erter, bønner og linser. Så jeg starter forsiktig med én middag i uka, men med planer om å øke mengden etter hvert. Om jeg ikke er glad i bønner, så er jeg veldig glad i en utfordring - så jeg tipper dette skal gå bra. Men vegetarianer blir jeg nok aldri.

Kikerter i bløt - skal bli et vanlig syn på min kjøkkenbenk

Nå har jeg testet forsettet i to uker, og so far, so good. Startet med noe lett jeg liker veldig godt; hummus. Suksess! Nå på fredag laget jeg en bønnesuppe, yummi!...

Uke 1

Uke 2

Og på min leting etter merkelige belgvekster har jeg vært innom en rekke grønnsaksbutikker og har allerede fått en ny favoritt; Provence delikatesser på Sagene/Bjølsen. For en kundeservice! Må bare reklamere, siden det var så veldig hyggelig å handle der.

Kjempebra kokebok, kan anbefales!

Samosa - coming soon; filodeig er innkjøpt

Jeg har kjøpt meg en veldig bra og inspirerende kokebok, og ser at jeg har mye å lære. Men jeg liker å lære. Hvis noen har noen gode tips og oppskrifter innen temaet belgvekster, så mottas de med takk.

Pllanene er klare for forsettene for mange år framover. Problemet er bare at nå blir de tøffere og tøffere.Selv om jeg innledningsvis sa at karbonavtrykket mitt ikke er så stort, så står jeg for et ganske stort CO2-utslipp gjennom treningen. Jeg har et høyt O2-opptak, og som jeg har skrevet før; fett som forbrennes omdannes til CO2. Så det som skjer rundt omkring i Norges treningssentre nå for tiden kan karakteriseres som en regelrett miljøkatastrofe - hvis det hadde vart... Godt de fleste slankenyttårsforsettene varer så kort tid!

Ellers har jeg selvsagt noen mål og ønsker for 2013, og opptil flere av dem innebærer store utslipp av CO2 fra egen kropp, men det kan jeg skrive om en annen gang. Håper på et strålende 2013 for dere alle!

Der ingen skulle tru at nokon kunne feire jul - del 2: London.

Utsikt mot Canary Wharf fra Greenwich

Alle familier har sine egne familietradisjoner. Det har også vår hatt. Mitt eget forhold til tradisjoner er nokså ambivalent. For min del holder ikke argumentet det er tradisjon for å få meg til å handle på en bestemt måte eller oppføre meg på en bestemt vise. Det kreves rasjonell argumentasjon for at det er en bra ting å gjøre ut over at det er tradisjon. Historien er full av eksempler på destruktive tradisjoner som heldigvis har blitt avviklet (og det finnes nok av dem som bør avvikles).

Så, om man ikke er helt fornøyd med de tradisjonene man har, kan man alltids skape noen nye - og det har jeg og min yngste søster gjort når det konmer til jula. Annenhver jul feirer vi tradisjonell familiejul med mellomste søster, nevø og bonusfamilie, og annenhver jul reiser vi til et sted der ingen skulle tru at nokon kunne feire jul.

For to år siden reiste vi til New York og Las Vegas. I år hadde vi opprinnelig større planer, men grunnet store endringer i året som gikk (les: flytting) strakk ikke pengene helt til. Derfor ble det London denne gangen, men det kan fort bli dyrt nok det. Les: salget i London starter 2. juledag (boxing day)...
Om to år satser vi på at det blir mer eksotisk og ett sted der engelsk ikke er morsmålet - OG der turisthordene er mindre. Er ganske lei av kø og trengsel nå. Jula er visstnok lavsesong i London, men det var nok av turister likevel.

Om London ikke er så eksotisk for en nordmann er det mulig å gjøre det eksotisk på matfronten. Vi har spist japansk, indisk, thai, tradisjonell britisk mat, italiensk og fransk. Det mest eksotiske jeg spiste var vel i grunnen pai & mash med gravy (anbefales ikke) - smakløst!
Julemiddagen ble inntatt på en restaurant som fikk sin første Michelinstjerne i oktober, så det var en opplevelse i seg selv. Anbefales, se St. JOHN Hotel.

Det har blitt veldig lite trening på turen. Storbyferie er slitsomt og tøft for beina, særlig mine bein som allerede er i trøbbel. I tillegg til de vanlige traskevondtene man får når man står og går mye på hardt underlag, fikk jeg en vannblemme på venstre lilletå som var like stor som selve tåa, samt irritasjoner i venstre plantar fasciie (samme som jeg fikk av sålene i fjor).

Men nytt år, nye muligheter til å ta det igjen, ikke sant. For en gangs skyld startet jeg ikke det nye året i bakfylla, så jeg håper det lover godt. Reisefølget mitt ble nemlig skikkelig forkjølet på slutten av turen, så nyttårsfeiringen foregikk på rommet foran TV'en.

Det andre teammedlemmet Futt har ikke figurert særlig på denne bloggen de siste årene, så derfor er det hun som skal få vise dere London. 1. juledag var nemlig det meste stengt i London, også alt av kollektivtransport. Så da måtte vi kaste oss på bysyklene, og fikk tatt oss en runde og gjort unna en haug med severdigheter før boxingdaysalget startet.

Stolt positur foran Buckingham Palace

Full fart videre

Fontenen foran Buckingham

Westminister Abbey unnagjort i full fart

The Abbey & Big Ben

Mer Big Ben

London Eye (vi var også oppe i den en annen dag, vi var jo tross alt turister)

Full fart mot Tower Bridge

Og full fart forbi Tower of London - og det var alt vi orket den dagen.

Sykling i London var veldig greit. Bilistene var svært tålmodige, noe som er uvant for en norsk syklist. Forvirra turister uvante både med sykling og venstrekjøring virret rundt i alle retninger (ikke oss, så klart), men ingen tutet eller oppførte seg stygt likevel. Veldig imponert over det.

I dag har jeg også hatt fri og har sovet nesten hele dagen. Slitsomt med ferie git. I morgen begynner hverdagen igjen med jobb og trening. Spent på hva 2013 har å by på...