Russergym for jernkvinner

Med den overskriften så plasserer jeg meg i samme kategori som Kristin Lie, og der er jeg overhodet ikke. Hun er jo Norges ubestridte iromandronning, mens det nærmeste jeg har kommet det er å være tilskuer på Oslo triathlon i fjor i heftig bakrus - litt forskjell altså...

Men jeg og Kristin trente kettlebells sammen forrige mandag. For Kristin sin del hadde hun ikke gjort det siden vi var i Portugal på treningsleir i mars 2011. Der var vi på kettlebellstimer med ei svensk eliteutøver i jiu jiutsu, så det var ingen pysegreier.

Jeg trente en del kettlebells i vår fram til jeg fikk en skade i skulderen. Så jeg stilte faktisk med en fordel i forhold til Kristin i akkurat denne treningsformen.

Enhåndsrykk

Kristin har lagt ut noen in actionbilder av meg på sin blogg som  jeg må dele, siden jeg ser så innmari tøff ut på dem.

Facebreaker

 








Det er ikke uten grunn at jeg kaller dette russergym. Det er oppfunnet i Russland. Der heter det girya (ги́ря).

Og tøffere skal det bli. For jeg ser at Kristin nå har finstudert Youtube etter øvelser, som nå sikkert skal settes ut i livet på neste kettlebellstrening. Så pass opp folkens, fortsetter det sånn kommer det til å bli svulmende muskler på startstreken i diverse ironmankonkurranser (Kristin) og løps- og skikonkurranser (meg) i vinter...

Stikkord om helga

Du veit du gleder deg til skisesongen når du går hen og kjøper smøreprofil 21. september.

Venter med utpakkingen til snøen kommer. Ganske imponert over at jeg greide å frakte denne hjem på sykkel (tok buss litt av veien da). Om noen skulle lure på hva en smøreprofil er, så blir det kanskje klarere om man titter inni pakken.

Men nå er smøreprofilen i hus og vinteren kan bare komme. Men i mens skal jeg nyte den fineste løpetiden, nemlig høsten, så godt det går. Må bare bli kvitt vondtene.

På lørdag heiet jeg på dere som løp Oslo maraton. Det var nok slitsomt å løpe, men det var jammen ikke greit å være tilskuer heller. Ganske hustrig å stå ute i timesvis! Men moro var det læll... Fikk en klappeskade i håndflatene.
I tillegg hjalp jeg fartsholderne på halvmaraton med å feste skilt og ballonger. Fint å kunne være litt til nytte når man ikke kan løpe selv, da er man litt med likevel.

Ballongførerne klare for avreise

I dag ble det en sosial langtur i det som forhåpentligvis skal bli en lang føljetong. Løp samme runde som forrige søndag, men denne gangen fungerte jeg i tillegg som guide for Eva Karine. Hun er også en halvskadet OSI-løperske som liker lange løpeturer i skogen - så da var det egentlig bare tull å drive med det på hver vår kant. På turene med Eva Karine får jeg gjerne opp farten litt også, siden hun er en del bedre løper enn meg - slitsomt, særlig i oppoverbakkene. Men veldig hyggelig. I dag valgte jeg taktikken med å ligge foran (liksom med unnskyldningen om jeg måtte vise veien), men egentlig var det for å kunne holde farten nede på mitt nivå... Så da vet du det, Eva Karine. Sikkert dumt å avsløre taktikken. Men takk for turen! Nå må jeg bare begynne å pønske ut en annen fin tur vi kan løpe neste gang.

Løping er kjempesunt!

Bsre for å gi de som trenger nok en unnskylding for å fortsette å logge på sofaen enda mer vann på mølla...

Men de vet ikke hva de går glipp av - for det er SÅ VERDT DET!

Gjensynsglede!

Det er høst, om noen lurte...

Denne helga har jeg tilbakelagt 70 km ved hjelp av egen kropp. 48 km på sykkel fra Maridalen til Sørkedalen på lørdag - fortere enn jeg noensinne har syklet denne runden (hey, hey, hey!).  22 km i terrengsko i dag. Og da kan man jo lure, for:

Du: Har ikke du en betennelse i venstre legg da? 

Jeg: Jo, det har jeg. 

Du: Ja, har den gått over? 

Jeg: Nei, det har den ikke. Den har blitt bedre, men er definitivt ikke borte. 

Du: Vel, er det da smart å legge ut på en 22 km løpetur?

Jeg: Kanskje ikke, men det lå en tanke bak, og den er som følger:

Mine Inov-8, ikke blitt luftet mye

De to siste årene før tretthetsbruddet løp jeg ganske mye med utgangspunkt i Solemskogen. Der har jeg blant annet laget meg en fast "runde" på litt over 18 km som tar en lang rute til Sinober innom Sørskogen, og deretter ned til Kjelsås (ikke raskeste vei). Turen er skikkelig utfordrende. Dersom det har regnet litt, er det gjørmete. Har aldri opplevd tørre forhold på denne turen, men jeg har definitivt også sett det verre enn det var i dag. Det er veldig bratte stigninger flere steder. Stiene er innimellom svært kronglete, mange steiner, glatte svaberg og røtter. Dessuten må man balansere over bekker og store dammer på tynne trestammer som er lagt ut som broer. Litt klatring er det også. Så turen blir nesten som en multisportkonkurranse å regne.

Den største bukken Bruse bor på Sinober (om noen lurer)

Jeg får trent på alt jeg er dårlig på underveis på denne turen; balansering, motbakkeløping, stiløping på kronglete stier og ikke minst tålmodighet. Ofte går det veldig sakte, og innimellom, siden jeg er så dårlig til å løpe på kronglete stier og glatt underlag, så må jeg faktisk gå lengre strekk.Usj...

Er det noe magisk inne i skogen? Alle eventyrene påstår jo det...

I tillegg har denne turen en magisk egenskap: Har jeg vondt et sted, så blir det som oftest borte i løpet av turen. Har f.eks. aldri hatt problemer med Morton's metatarsalgia på denne turen.
Ett unntak er det fra den magiske regelen. Det var 200 meter inn fra Solemskogen at jeg i fjor sommer innså at noe var ugjenkallelig veldig, veldig galt med venstrefoten min, og jeg måtte snu - tretthetsbruddet var et faktum. Men kanskje hadde det gått over om jeg hadde holdt ut hele runden?...

56-bussen med ankomst Solemskogen kl. 11. 15 var full av folk. Uventet, men morsomt.

Uansett, i dag har jeg testet ut turens magiske egenskaper på mitt nåværende problem.
Da jeg bodde på Torshov så gikk 56-bussen til Solemskogen derfra. Nå har de byttet litt på ruten, og 56-bussen starter i Nydalen. 10 min rolig jogg fra der jeg bor. Coincidence? I think not.
Likevel har jeg ikke tatt turen siden forsommeren i fjor.

Så, har turen magiske egenskaper? Ja, kanskje... Leggen føles faktisk bedre nå. Ingen problemer underveis etter at jeg fikk varmen i kroppen. Vi får se når jeg står opp i morgen tidlig. Hvis det ikke har blitt bedre i morgen, skaffer jeg meg en legetime slik at jeg får resept på en Volarenkur eller likende. Det får jammen være måte på hvor tålmodig jeg skal være.

Men alt i alt, en kjempebra treningshelg her i gården.

Jeg, en utro kvinne...

Bak denne juicy overskriften skjuler det seg dessverre ikke et like juicy innhold. Men jeg har pågående "forhold" til to menn (og kommer til å fortsette å ha det), som begge får meg til å føle at jeg har vært utro når jeg har vært hos den andre. Som den ærlige sjelen jeg, er så legger jeg nemlig kortene på bordet når jeg blir spurt om hvor jeg har vært og hva som har skjedd siden siste møte, og innrømmer at jeg har besøkt "den andre". Og merker godt at det ikke er særlig populært. Men sånn er det bare - deal with it!

Altså: siden jeg de siste ukene har hatt problemer med leggen, bestemte jeg med å besøke fysioterapeuten på NIMI igjen. Han gikk jeg til i vinter da jeg slet med irritasjonen under venstre forfoten. Siden jeg greide å holde problemet under kontroll selv ved hjelp av øvelsene han ga meg, sluttet jeg å gå til ham. Ei heller kommuniserte jeg via e-post/sms slik han sa jeg kunne gjøre. Så det var kanskje ikke var helt avtalen at jeg skulle slutte helt. Men jeg har ikke råd til å gå til fysioterapeut bare for å få bekreftet at ting går bra...

Da jeg kom til han på mandag var jeg slettes ikke glemt, og han "tvang" meg til å fortelle hva som hadde skjedd siden sist. Så da måtte jeg fortelle om reisen med spenninger i nakke/skuldre/rygg som endte i forferdelse etter oppussingen i mai med stopp i blodsirkulasjonen.Og siden han var så insisterende måtte jeg jo fortelle at jeg i den forbindelse har gått til kiropraktor. Hvorpå han indignert utbrøt: Også kom du ikke til meg?!!!!.... Eh, nei... Det føltes definitivt ut som om jeg hadde gjort noe galt.

Deretter ble jeg forhørt om hva kiropraktoren hadde gjort med meg. For han hadde vel bare knekt litt?! Alle vet jo at kiropraktorer bare knekker i to minutter og sender deg ut igjen... Men sånn jobber ikke han jeg går til, og hadde han gjort det, så hadde ikke jeg vært pasient hos han lenge. Og det sa jeg også. Så da ble vi til slutt enige om at det kunne hende at jeg hadde fått hjelp selv om jeg ikke hadde gått til en fysoiterapeut med skulderproblemene, og at kanskje litt knekking var det som skulle til (men om han egentlig mente det, tviler jeg fortsatt på...). Uansett, selv om jeg var hos han med en vond legg, slapp jeg ikke ut igjen før jeg hadde fått et batteri med øvelser for øvre rygg og skuldre også. Dersom jeg får flere fysioøvelser som jeg skal gjøre for å rette opp i svakheter og forebygge skader nå, så må jeg slutte å jobbe for å rekke alt!...


Jeg må si at jeg er ganske fascinert over hvor lite tiltro de forskjellige profesjonene innenfor helsesektoren har til hverandre. For omtrent det samme skjedde da jeg dukket opp igjen til kiropraktoren min etter et langt opphold hos NIMI med idrettlege og fysioterapi: Lenge siden jeg har sett deg? Hvor har du vært? Hva har skjedd, og hvorfor kom du ikke til meg?...

Føler også at begge prøver å overbevise meg om at de kan hjelpe meg med alt, og at jeg kan få den hjelpen jeg trenger ett sted. Heldigvis er jeg så erfaren nå at jeg kan stå imot, og kan svare for meg. For jeg ser hva jeg kan få hos den ene som jeg ikke får hos den andre og vice versa. Så utroskapen kommer til å fortsette, helt åpenlyst. Og gutta; det er bare å finne seg i det! Og hvis dere ikke skjerper dere, så tester jeg ut en naprapat eller enda verre, en osteopat... Det er alltid plass til flere i Adelheids supportteam.

Uansett, jeg fikk hjelp med den vonde leggen på mandag. Ser ut til at alle mine teorier om hva det var og hvorfor det hadde oppstått stemte. Det hadde også hjulpet med en uke løpefri. Grunnen til at jeg gikk til fysioterapeut, og ikke fastlegen (nok en i supportteamet), er at jeg har liten sans for legeløsningen på sånne problemer; hvile og en kur med Voltaren/Brexidol. Dersom det finnes andre utveier, så prøver jeg det. For dette kommer til å skje igjen, og jeg vil gjerne fikse det på andre måter. Har fått en oppskrift på hvordan jeg skal tape leggen, så skal jeg løpe på det noen dager å se hvordan det går.

Oppskriftsmessig tapet før løpetur

Løp en kort tur i styrtregn i dag, og det gikk bra. Skal løpe litt lenger i helga, så får vi håpe det går like bra. Dersom irritasjonen i leggen ikke gir seg, så kryper jeg til korset til uka og får meg en resept av legen. Men håper virkelig jeg kan unngå det, denne gangen...

Mens jeg venter...

...på at betennelsen i venstre legg skal gi seg, tester jeg det som er av alternativ trening. Den siste uka, i tillegg til den milen jeg normalt sykler til og fra jobben hver dag, har jeg syklet to lengre sykkelturer. Begge i nydelig vær, så da går timene fort.

I tillegg har jeg vært på litt forskjellige timer i studio denne uka, så skaden har kun hindret meg fra å løpe. Den har overhodet ikke hindret meg fra å trene.

Skal til fysioterapeut i morgen. Etter det vet jeg litt mer om hva jeg kan og skal gjøre videre for å få dette til å gå over raskest mulig. Men min plan er å fortsette med syklingen både inne og ute i uka som kommer. I tillegg fortsetter jeg med mitt pågående prosjekt med å teste det som tilbys av styrketrening i Studentidretten. Til nå har jeg testet alle typer TRX-timer, og har planer om å fortsette med det én gang i uka framover. Det er mange nye instruktører denne høsten, så nå tester jeg de fleste til jeg finner den timen som passer best for meg.

I tillegg har jeg prøvd meg på bosu core de siste månedene - en treningsform som er ypperlig for løpere. Framgangen på balanse har kommet svært raskt, og det er oppmuntrende. Bosutrening inneholder akkurat det en løper behøver, og særlig de tingene jeg er svak på. Det samme gjelder yoga.

Leser at folk har forskjellig oppfatning av om yoga er bra tilleggstrening eller ikke. Men jeg ønsker ikke bare å bli en bedre (og skadefri løper), jeg ønsker også å bo i en kropp som skal fungere godt i mange år framover - og da bør man tenke på helheten. Derfor legger jeg også inn minst én stretchingtime i uka denne høsten.

Tirsdag skal jeg teste en god gammeldags sirkeltreningstime. Er det bra, så har jeg nok et alternativ jeg kan legge inn i treningsuka framover. Variasjon er bra, går man lei en treningsform kan man bare gjøre noe annet og få samme resultat. Skisesongen nærmer seg, så det er på tide å bli sterk igjen.

Summa summarum, om jeg kan løpe eller ei, jeg får tiden til å gå...

Det var da som...

Fått en liten smell her nå. Fikk vondt i leggen etter intervalltreningen forrige mandag, et punkt foran på venstre legg. Det har selvsagt ikke stoppet meg. Problemet har vært av det slaget som har gitt seg når jeg blir varm. Dermed har jeg heller ikke tatt det så alvorlig.

Men i dag ble det ikke bedre da jeg skulle løpe intervaller, det ble verre. Så det ble med ett drag, så var det slutt for min del. En eller annen betennelse. Vet ikke helt i hva, men tror ikke det er beinhinnen. Drar seg nedover mot ankelkulen.

Ser i treningsdagboken min at jeg hadde omtrent det samme problemet omtrent på samme tid for to år siden, og da gikk det over med hvile. Så da er det vel bare å låse løpeskoa inn i skapet noen dager, bestille time på NIMI, ta fram sykkelen og håpe det går over. Hvis de bygger ut en ny fløy på NIMI i den nærmeste tiden, så er det jeg som har betalt for den.

Jeg er vel ikke veldig overrasket over at det måtte komme en liten smell. Jeg har jo trappet opp løpingen ganske kjapt i sommer. Men heller en liten betennelse enn de problemene jeg hadde i fjor.

Hadde planer om å delta i Norway Cross på Ekeberg på lørdag, men de pengene sparer jeg visst. Jaja, kanskje til neste år... Det var også det jeg tenkte i fjor. Sukk...