Har akkurat fått nytt treningsprogram på e-post, printet det ut i ettermiddag og sjekket dagens økt: 4-6 × 2000. Oooohhh! Det er en økt som krever sitt hva angår motivasjon. Jeg følte meg veldig slapp før jeg syklet opp til NIH, men sånn skal man jo aldri lytte til. Noen ganger føler man seg helt elendig før trening og så viser det seg at man er kjempepigg når det kommer til stykket. Andre ganger føler man seg frisk og fin før start, men får en kjempenedtur når treningen starter.
På veien opp til Sognsvann syklet jeg bakken hvor vi trente bakkeintervaller i vinter, og hvor jeg ha hatt en av mine aller beste intervalløkter noensinne. Da jeg syklet opp ble jeg overrasket over hvor hard bakken var, og over at jeg faktisk hadde løpt den knallhardt 8 ganger på rad en mørk kveld i vinter. Altså; jeg vet at jeg kan - hvis jeg vil!..
Synes det var overraskende mange som dukket opp, tatt i betraktning at det er sommerferie. Dessverre for meg var det bare svært veltrente menn og Mari Brox, meg og ei til. Ergo ingen rygger jeg hadde sjans å henge på. Likevel gikk det bra. Jeg gjennomførte uten problemer, tross at jeg synes det er tungt å trene i varmen. Var bare to stykker som kjørte 6 repetisjoner, så jeg følte meg slettes ikke lat som ga meg etter 4 (som også var planen helt fra start).
De siste intervalltreningene har jeg også gjort noe som er svært ulikt meg; jeg har holdt igjen... Jeg har en tendens til å forsøke å tyne ut det som er på intervalløkter, men de siste treningene med OSI har jeg lagt meg konservativt i puls. Jeg vil tilbake, men denne gangen skal jeg forsøke å være litt tålmodig (stadig noe nytt!).
Kan heller tyne litt når det begynner å nærme seg høstkonkurransene for å få ut en eventuell formøkning da. Nå vil jeg bare glede meg over at jeg får til å trene både intervaller og rolige turer på lav puls igjen.
Løp med de nye blå Aero i dag også, og de var helt KONGE som intervallsko! Fornøyd så langt, altså.
I morgen skal jeg ikke løpe, bare restituere og løfte litt skrot - er godt i gang med det igjen også.
Er ikke noe å grine over. Intervaller MÅ være en naturlig del av treningen om en ønsker å få fremgang. Slik er det bare. Tåle å ha puls samtidig som beina skriker av smerte. Skal en bli god, da må det til.
SvarSlett