Jevnaker/Randsfjorden - 46 km, totalt akkumulerte sommerferiekm: 87

Jeg har startet feriens norgesturne med en tur rett over åsen til Jevnaker. Har en onkel som har investert i en skikkelig kremplass ved Randsfjorden, og der la jeg meg inn til forpleining hos kusine med kone tirsdag til fredag. Været har vært veldig skiftende, men siden jeg greide å bli veldig solbrent på onsdagens løpetur, passet det i grunnen greit at det regnet stort sett hele torsdagen. Jeg har nå et t-skjorteskille som kan konkurrere med en Tour de France-rytter...
Bading har det dessverre blitt dårlig med, siden vanntemperaturen har ligget på hustrige 12-15 grader.

Høyeste målte temperatur i Randsfjorden denne uka: 

Onsdag løp jeg en lang tur på riksvei 245 mot Bjoneroa (vestsiden av Randsfjorden). Har løpt litt her før, og det er utrolig fint. Veien duver fremover rett ved siden av fjorden, slakt opp og ned hele tiden, og det er masse fint å kikke på hele veien både utover fjorden og på hver siden av veien. Det er også svært lite biltrafikk, så selv om man løper på asfalt, føler man seg ett med naturen. Men så er dette også skikkelig på bygda. Hunder, hester osv. er ikke vant til at det kommer folk forbi som ikke sitter i bil, så de er rimelig nysgjerrige.

Faktisk så glemte jeg igjen mp3-spilleren min på hytta, og jeg hadde løpt ganske langt før jeg kom på det. Savnet den heller ikke i det hele tatt på turen - nok annet å konsentrere seg om.

Troll og rosemaling, definitivt ikke i byen lenger...

Sola brøt akkurat gjennom da jeg la ut, og det ble skikkelig varmt i solsteiken etter hvert. Det var veldig uvant, så jeg var kraftig dehydrert på slutten av turen. Pulsen skjøt i været, farten ble lavere og lavere og de par siste kilometrene var utrolig tunge. Men ingen vondter i beina, så det var positivt.

Når det gikk som tyngst hjalp det godt med denne hilsenen i veikanten:

Jeg løp et godt stykke inn i nabokommunen Gran før jeg snudde, og da jeg kom tilbake og sjekket på klokka, hadde jeg logget 24 km. Den lengste turen siden Stockholm. Siden det gikk så bra, når man ser bort fra dehydreringen, satser jeg på at det ligger lengre turer og venter på meg i nærmeste framtid.

Torsdag rakk jeg å løpe opp åsen på baksiden av hytta og ned igjen før regnet tok helt overhånd. Slitsomt med 5 km rett opp, men superbra trening, og så verdt når man kan dundre nedover igjen så fort beina bare kan bære en. Hvis jeg skal nevne noe jeg virkelig, virkelig liker å gjøre når det gjelder å løpe, så er det å peise på i nedoverbakker, og bare la beina fly (føles tidvis ut som om det er mer en beina som flyr). Jeg er så heldig at beina mine tåler å løpe hardt i nedoverbakker, og når jeg kommer skikkelig inn i flyten, som på torsdag, går det bare lettere og lettere. Jeg så på klokka at jeg løp fortere og fortere, mens pulsen sank sakte men sikkert nedover; følelsen kan ikke  beskrives, bare oppleves...

Senere på dagen var jeg på innlandets største turistfelle, Hadeland Glassverk, og brukte 1200 kroner på 10 minutt. Kjerringalarm!!! Hjelp!

I dag tidlig løp jeg tur-retur Jevnaker sentrum. Tross mye asfaltløping på kort tid, gikk det også fint. Tror faktisk at denne strekningen er den første jeg løp utendørs, da jeg startet for to år siden. Skikkelig mimrestrekning, altså. Håper det gikk litt fortere denne gangen.
Dessverre er jeg nå tilbake i host, hark og snørr-modus, men beina fungerer i hvertfall.

Nå er jeg tilbake i Oslo, og har akkurat vært og fått idrettsmassasje. Det var ganske smertefullt, så beina har vært i bruk i det siste, derom hersket det ingen tvil. I morgen skal joggeskoa få hvile, men på søndag er planen å utforske både kjente og ukjente områder i Lillomarka. Det kan jo ikke bli annet enn bra både for kropp og sjel.

Summa summarum: Jevnaker - 46 km, og totelt 87 km siden jeg tok ferie. Nesten 90 km på under ei uke, slettes ikke verst til å være meg, med det utgangspunktet jeg har nå. Bra start på ferien, håper det holder helt inn.