Livsstilssykdommer og lovlig dop

Nå er det nok dop snart, håper jeg.

Har ikke kommunisert det så mye her på bloggen, men det er ytterligere én grunn til at treningsmotivasjonen ikke har vært like stor som tidligere, ut over kroniske og forbigående skader i beina. Jeg har hatt problemer med irriterte luftveiene mer eller mindre konstant siden våren 2010. Det hele oppsto i etterkant av at jeg løp Fredrikstadløpet i 2010, og satte pers på halvmaraton selv om jeg var syk (forkjølet med feber). Og etter det har luftveiene vært kronisk irriterte, og kroppen fungert som en hyperproduserende slimfabrikk.

Jeg får vel aldri svar på om tilstanden har en sammenheng med min utrolig dumme avgjørelse om å stille til start den dagen i 2010, men min teori er at det i hvertfall var dråpen som fikk glasset (i denne sammenheng lungene) til å flyte over. Men mitt motto er at jeg lærer av mine feil, men jeg må gjøre dem først. Så ingen feil, ingen lærdom.

I fjor vår/sommer ble det så ille, og hindret meg så mye på trening, at jeg skjønte at jeg måtte oppsøke lege. Fikk da en astmamedisin (Symbicort), selv om det ikke er de helt typiske astmaplagene jeg har. Medisinen hjalp litt en stund, men på nyåret begynte det å forverre seg igjen, og nå er jeg tilbake omtrent der jeg var i fjor sommer. Har økt medisindosene kraftig de siste månedene, men det hjelper ikke. Så da er det på tide å gå dypere inn i problemene. Har derfor blitt henvist til spesialist, og der har jeg vært i dag.

Besøkt første gang i dag, og det blir flere.

Resultatet av dagens undersøkelser er følgende:
1. Jeg er ikke allergisk - har vokst av meg det jeg tidligere har reagert på
2. Jeg må utredes videre, og skal ta ytterligere to store tester om fire uker
3. Jeg har fått to medisiner til som jeg skal teste samtidig som jeg fortsetter med den jeg bruker, så har jeg hele 3 - tre forskjellige inhalatorer.

Nå vet jeg 12 ting jeg ikke er allergisk mot, og det er jo greit å vite.

Men som den yngste søsteren min sa da jeg fortalte henne om mine tre inhalatorer: Man må jo ha slik at det matcher enhver outfit...

Jeg la om livsstilen og begynte å trene hardt for å unngå livsstilssykdommer, men alle livsstiler har sine sykdommer tydeligvis. Men jeg er ikke i tvil om at jeg har valgt den riktige livsstilen med dertil plager.

Håper jeg ikke blir tatt ut til dopingkontroll på lørdag...

Topp stemning i heimen

Stor eske, masse moro inni

Ikke er det jul, ikke har jeg bursdag med det første, men i går var jeg på postkontoret og hentet en stor eske. Den inneholdt tre par løpesko, to par tights, ei trøye (jeg har jo bare en skuffe full fra før...) og en haug med strømper. Løpemotivasjonen er tilbake, og det var derfor på sin plass med en skikkelig vårfornyelse.

Den var på salg, vanskelig å la være da...

Fra før har jeg ett par sko som fortsatt er box fresh stående på hylla, så nå har jeg fire par på vent. Klare for å slite stier, grusveier og asfalt. Good times! Ingenting er som lukta av nye sko som brer seg i huset... Jepp, jeg er uhelbredelig skadet!

Det er ikke skoa det skal stå når det gjelder å sanke kilometer framover.

De nye Boostskoa fra Adidas er jo den nye hypen. Så selvsagt må jeg teste dem. Blir spennende. Løpehype kom til meg, her skal du ingen motstand og åpen lommebok finne... Esken jeg hentet var også full av diverse kompresjonstøy. Om det virker får man aldri vite, men noen skade kan det vel ikke gjøre. Og man skal jo aldri undervurdere en god placeboeffekt.

Vår i Slottsparken

Det er vår og det sitrer i beina. Har vært og heiet på kjentsfolk som har løpt Sentrumsløpet i dag, og ble ikke akkurat mindre motivert av det. Neste lørdag er det min tur til å slite med startnummer på brystet. Gleder meg voldsomt, selv om de fleste jeg har snakket med sier at jeg kommer til å få det jævlig.

To be continued...

Et aldri så lite SRM-jubileum

En fin dag på Sognsvann i fjor

Da jeg gikk på nettet for å sjekke resultatet fra onsdagens SRM oppdaget jeg at onsdagens løp var den 25. gangen jeg var registrert med en tid i Emitdatabasen til SRM. Et aldri så lite jubileum altså. Jeg har løpt noen flere ganger enn det, tror jeg. Har blant annet løpt uten brikke et par ganger.

Men jeg ble nesten litt overrasket over at det har blitt så mange som 25, siden det har blitt veldig få løp hver sesong. I 2011 tror jeg faktisk at det bare ble ett løp.

Ut fra hva jeg kunne se så ligger jeg tidsmessig litt bedre an nå enn på samme tid i fjor. Så jeg håper det fortsetter. For det er langt fram til tidene jeg hadde i 2009. Da satte jeg aldersrekord både på 3-, 4-, og 5-rundern. Og 5-rundern står enda, men så er heller ikke konkurransen så stor på den distansen da, det må sies. Men som jeg har lyst til å komme tilbake dit jeg var i 2009. Når jeg var der, satte jeg ikke pris på det og higet bare framover. Mye vil ha mer... Men nå vet jeg bedre.

Hvis jeg greier å unngå skader framover, så får jeg håpe farten kommer litt tilbake. For nå føles det veldig, veldig tungt, og jeg løper saktere på én runde enn tidligere rundetider på 3-rundern. Men det var ett minutts framgang mellom det første og det andre løpet jeg er registrert med tid på i år, så det er håp. Og SRM arrangeres hver onsdag ut oktober...

Prioriteringer, del 1

Jeg har hatt en plan om at jeg skal ta et lite ansiktsløft på kjøkkenet mitt denne våren ved å bytte ut alle skapdørene. Jeg har vært på IKEA og kikket, målene er tatt og alle delene er lagt inn i nettbutikken og det var bare å trykke send, men så...

Så forsvant skiføret. Jeg har begynt å løpe litt igjen, SRM-sesongen er i gang og jeg kjenner at motivasjonen for å løpe mer, delta i løp osv. kommer mer og mer. Og når jeg begynte å kikke på løpegarderoben var det tydelig at det var behov for en del utskiftninger.
Noen helt reelle, andre mer av typen "hadde vært kjekt med noe nytt" og "de var jammen kule". Tidligere har jeg handlet på runningwarehouse.com. Men der synes jeg at utvalget har blitt dårligere og dårligere, pluss at det er mange merker de ikke sender til Norge. Så jeg tenkte at jeg måtte til Löplabbet. Men siden jeg er så sjelden i sentrum, har det så langt ikke blitt noe av. Ergo, ingen penger brukt.

Men i går var jeg på SRM, og fikk tips av Espen om wiggle.co.uk, og dermed var det farvel oppgradering av kjøkken, gitt.

Stoooooooor pakke på vei!

For riktig å sette spikeren i kista for kjøkkenoppgradering har jeg også bestilt en uke treningsferie på Las Playitas i mai. Og sånn går no dagan...

La meg si det sånn, det er ikke første gangen husholdningens inntekter har blitt prioritert på denne måten, og garantert ikke siste. Så dette blir nok lang en føljetong. Men er man frelst, så er man frelst. Heldigvis er det ingen andre enn meg selv det går ut over...

5-årsjubileum for treningsdagboka

Røde var årene som gikk, blå blir de fem neste

I dag er en stor, stor merkedag i min mosjonistkarriere; jeg kan nemlig markere at jeg har ført treningsdagbok i fem år. Grunnen til at jeg vet det, er at jeg har logget treningen i en femårsplan, og der fylte jeg ut siste ledige dag i går. Så i dag har jeg fylt ut den første dagen i en ny femårsplan.

Fortid og framtid; blanke ark markerer nye muligheter

De som kjenner meg, og vet hva jeg jobber med, vet at jeg ikke den største sinka i den digitaliserte tidsalder. Men når det kommer til treningsdagbok har jeg kjørt "old school", og er veldig fornøyd med det. Siden jeg bruker pulsklokke, fører jeg også en treningsdagbok ved å overføre data fra den til PC'en min. Men det er femårsplanen som er min bibel.
Så jeg prøver meg på samme konsept i fem år til. Det jeg liker med å føre i en femårsplan er at jeg ser hva jeg drev med samme dag året før. Det er merkelig hvordan ting sammenfaller år for år, forkjølelser f.eks. Også skader, dessverre. Boka har også gjort meg helt forferdelig god,til stor irritasjon for mange, til å huske hvordan været har vært i årene som har gått. Jeg ser nemlig hvordan været har påvirket treningen min, for det gjør det. Eksempelvis husker jeg både hvilke vintre som har vært de kaldeste de siste årene, når det har vært mest snø, om somrene virkelig har vært så ille som folk sier osv. Garantert grusomt irriterende for omgivelsene, men sånn er det. Det står i boka mi, for der er det nemlig felt for å notere hva slags vær det var den dagen.

I tillegg har jeg oversikt over treningsrelaterte og private merkedager, ferier, reiser, dødsfall og andre både spennende, morsomme og tragiske hendelser. Det skjer jo litt på fem år.

At den første boka nå er skrevet ut, er også en påminnelse om hvor for fort tiden går. Uff! Samtidig har det også skjedd mye. Grunnet til at jeg begynte å føre treningsdagbok var at jeg begynte å nærme meg slutten av en større vektreduksjon. Fram til da var det å se at kiloene forsvant, motivasjon nok i seg selv for å trene. Men hvordan holde motivasjonen og fortsette med treningen når vektmålet var nådd?
I første omgang begynte jeg å føre treningsdagbok for å holde fokuset oppe. Da jeg begynte å logge treningen min besto treningsuka stort sett av to spinningøkter og to til tre styrkeøkter. Jeg hadde ingen tanker om at jeg skulle begynne med løping. Men før det hadde gått et år etter at jeg begynte å føre boka, hadde jeg løpt to halvmaraton. Ting skjer, gitt...

Så i stedet for at treningsmengdene gikk ned, slik jeg var redd for, gikk de opp. Og fokuset ble snudd, så det ble mye mer kondisjonstrening og mindre styrketrening. Men jeg har hele veien fortsatt å trene styrke, men ikke like trofast som for fem år siden.
Jeg burde sikkert satt meg ned og telt opp og laget noen statistikker over det som står der, men så mye overflødig tid får jeg trolig aldri...

Boka inneholder mange, mange treningstimer og kilometer tilbakelagt med løpesko, på sykkel eller ski. Den inneholder også noen konkurranser, men ikke så mange som jeg skulle ønsket. Men jeg fikk i hvertfall med meg to maraton, to skirenn og noen halvmaraton, 10 km og andre mindre løp.

Så jeg har selvsagt noen håp og mål for den nye boka; mer av alt unntatt sykdom og skader. I den gamle boka markerte jeg konkurranser med en binders for å markere siden. Håper den neste boka får mange flere binderser, mange, mange flere.

Hva med deg? Logger du treningen din, og i så fall hvordan?

Sesongstart SRM 2013

Jeg var der! Bilde stjålet fra bloggen til Frode

Og med det er løpesesongen offisielt i gang.

Sola skinte, det var masse hyggelige kjentsfolk jeg ikke har sett snurten av siden i fjor, snø, is, slaps, vann og kaldt i skyggen. Så vi er definitivt ikke kvitt vintern. Var nesten også litt fristende å ta en snarvei over isen på Sognsvann. Da kunne det blitt knalltid! Men jeg har ikke for vane å jukse, og har ikke tenkt å starte med det i 2013 heller.

Note to self: varm opp neste gang!
Det holdt lenge med én runde i dag, men sesongbeste ble det.

Vi sees neste onsdag, vel?

Bypåske del 3: Fjellpåske i byen

Jeg har ikke hytte på fjellet, men jeg har stor forståelse for at de har hytte tilbringer påsken der. Akkurat i år har det likevel ikke vært nødvendig å reise ut at byen for å få fjellpåskefølelsen.

Påskefjellfølelse i Maridalen

For å oppsummere de siste dagene av min bypåske:
Fredag: 3 mil skitur i strålende solskinn
Søndag: rolig løpetur, hvorav store deler ble unnagjort på isen på Maridalsvannet, i strålende sol så klart. Etterfulgt av soling og grilling i "solveggen" - årets første utepils for min del.
Mandag: rolig løpetur i Maridalen, solskinn på nesa nok en gang.

Fredagens skitur ble en sosial tur sammen med Eva Karine. Siden hun er tidligere leder i OSI langrenn lå det i kortene at jeg skulle få slite med å holde følge. Men det er jo ikke noe nytt, jeg bruker jo å ligge bak å pese når vi løper sammen også.
Før vi la av gårde la jeg på en god dose sølvklister, og hadde dermed spikerfeste den første mila av turen. Eva Karine prøvde seg med tørrvoks. Noe som viste seg å være for glatt, så de første kilometerne holdt jeg greit følge. Men så måtte jeg dele på sølvklisteret, og også Eva Karine fikk litt feste. Jeg greide likevel å holde sånn noenlunde følge fram til bakkene mellom Movatn og Tømte.
For bare et lite stykke opp i bakken var superfestet mitt borte, og skiene var i stedet superglatte. Så det var bare så vidt jeg kom meg framover. Eva Karine sine ski oppførte seg helt motsatt, og hun fikk spikerfeste og forsvant i horisonten. Jeg tok meg opp på armene.

Før jeg skulle ta fatt på den lange bakken opp ved Snippen, fant jeg ut at jeg skulle prøve å legge på litt mer klister. Og da fant jeg ut hvorfor skiene var så glatte - klisteret hadde nemlig fryst. Det gjorde også at det ikke var mulig å få lagt på noe mer klister, og det var bare å gå hjem på skiene slik de var. Men det gikk ganske greit likevel - de fleste oppoverbakkene var unnagjort allerede.

Det var dessverre liten tvil om at skisesongen i Nordmarka er på hell nå. Tidvis var det skarpt føre helt inntil at løypene var helt glaserte, hvilket er småskummelt. I tillegg ble det vått og sugende i sola. Så å kjøre ned bakker som inneholder alt fra blank is til våt, sugende snø er ganske skummelt. Det føles ut som om man bråstopper når man kommer i stor fart ut på de våte feltene. Ergo: dette ble nok sesongens siste skitur. Men man skal være fornøyd når det har vært skiføre helt til slutten av mars.

På søndag ble en ny familietradisjon til. Jeg og den yngste søsteren min ("Futt") tok med oss spade, grill og øl og vandret ca. 1 km rett nord fra der jeg bor. På et usjenert sted på et jorde ved Maridalsvannet (mer enn 50 meter fra vannet slik reglene tilsier, så klart) grov vi oss ei fin grop i snøen slik at vi kunne legge oss til med snuten mot sola. Så var det bare å legge seg til i den selvbygde "solveggen", og nyte årets første utepils mens man ble solbrent på nesa. Superdigg!
Dyreliv var det også. Vi fikk nemlig overraskende besøk av et bustete lite dyr som rettmessig lød navnet Bølla i leiren vår. Grillukta gjorde tydeligvis at luktesansen til den lille hunden tok så overså mye at hørselen sluttet å virke. Dessverre fant eieren ut hvor han var før han rakk å smake på grillmaten, stakkar - og han måtte slukøret bli med eieren sin hjem. 

Årets første utepils dokumentert...

Og dermed var både skisesongen og påsken over. Nå er det bar asfalt og aktiviteter tilpasset det som teller. På onsdag starter også Sognsvann rundt medsols igjen - da er det utvilsomt vår!