Om bloggen og meg

Futt'n Fart Running Team

Velkommen til oss. Futt'n Fart Running Team består av to faste medlemmer; én utøver ("Fart") - en kvinnelig supermosjonist i sin beste alder, og ett crewmedlem/på vei til å bli utøver (lillesøster, "Futt"). Det er utøveren som blogger, mens crewmedlemmet stiller opp som support, heiagjeng og fotograf på løp når hun kan. Den siste tiden har Futt også begynt å løpe og sykle, og ser ut til å like det, så FFRT er inne i en spennende tid.

Bloggen handler om opp- og nedturer i livet som supermosjonist. Jeg identifiserer meg som langdistanseløper. Men blir fort hekta på andre idretter, fordi det er så gøy å trene og lære seg nye ting. Så ille er det at jeg har måttet lage meg en regel om at jeg kun får lov til å begynne med én ny idrett i året. Dessverre har jeg vært plaget med en langvarig skade i høyre hæl siden høsten 2013, som har gitt ytterligere belastningsskade på venstre kne.
I 2014 gikk jeg derfor over til triatlon fordi jeg måtte trappe ned på løpingen. Etter Hove tri i 2015 måte jeg kutte ut løpingen helt - og har ikke løpt siden. Men har ikke gitt opp håpet helt.
I 2016, etter en trøblete vinter med blant annet operasjon og mye sykdom, har jeg begynt med landeveissykling - og sykler med Rye 2. Hovedmålet er Lillehammer - Oslo.  

Jeg har vært på kondisjonskjøret siden 2008, og det har vært utrolig gøy. Men det har også vært altfor mange nedturer i form av skader, ulykker og sykdom. Men jeg prøver hardt å fokusere på det positive - alltid! Det er alltid noe å glede seg over eller til - og motgang gjør en jo bare sterkere, og bedre i stand til å sette pris på de gode øyeblikkene.

Reisen fram til der jeg er i dag, hvor det både satses hardt og investeres store mengder av både tid og penger på å bli bedre på løping, på ski, triatlon og nå sykling pluss sterk (jeg sluntrer ikke unna styrkerommet) - og hvem vet hva det neste blir, har vært lang, rar og turbulent. Men nå er jeg her, og det er ingen tvil om at det er dette jeg vil.

Gjennom hele skoletiden hatet jeg løping intenst. Dersom gymlæreren min på videregående skulle plukket ut hvem som var framtidige maratonløpere/triatleter blant sine elever, hadde ikke mitt navn dukket opp, for å si det sånn.

I over 30 år av livet mitt var maratonløping også det siste jeg selv trodde jeg skulle finne på å drive med. Men etter å ha fullført en større vektreduksjon/livsstilsendring våren 2008, ville jeg prøve noe nytt for å opprettholde treningsmotivasjonen. Det ble joggesko, selv om jeg egentlig ønsket meg sykkel - men det ble for dyrt (den gangen).

Som nevnt har jeg alltid forbundet løping med hat, likevel; 29.5.08 løp jeg min første tur på mølle. Satte meg som mål å gjennomføre 10 km under Oslo maraton samme høst, men fant rask ut at lista var lagt for lavt og målet ble endret. Etter å ha trent målrettet fra slutten av juli fullførte jeg halvmaraton 28.9.08 på 1.53.53 (med dopause underveis).

Det var en fantastisk opplevelse, og jeg var hekta. Mestringsfølelsen var som en rus, og allerede underveis i min første halvmaraton gjorde jeg en avtale med meg selv om neste mål; fullføre helmaraton året etter. Etter dette tok løpingen helt av og maraton ble gjennomført i Oslo 27.9.09 på 3.35 med skade.

Det første året gikk alt strålende og framgangen var stor. Men så kom skadene, og ambisjonene har de siste årene dessverre blitt ganske nedtonet grunnet langvarige skadeproblemer. Men problemene har ikke greid å ta motet helt fra meg. Målet om maraton under 3.30 blinker fortsatt i det fjerne. Men på veien dit, er det mye annet gøy som må prøves også.

Jeg er nå 40 år, men har stor tro på at jeg har mange, mange fine år foran meg med fremgang som løper, triatlet, skiløper, syklist, kettlebellsvinger og hva nå enn mer som jeg måtte finne på å begynne med. Og all moroa vil jeg dele her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails