SRM #273

I kveld løp jeg SRM for andre gang denne sesongen. Målsetningen var to runder på ganske høy puls, men ikke overdrive. Heller fullføre enn bryte var dagens motto. Jeg kjenner den plutselige økningen i trening på kroppen, så hadde ingen kjempeforhåpninger, heldigvis. Uansett er det hyggelig å komme seg opp på Sognsvann og møte kjentsfolk.

Oppvarmingsrunden gikk greit, men jeg kjente at den siste kilometeren i sola kom til å bli drøy. Sto og skravlet med Silja før start, og det var riktig så hyggelig, men deretter gikk det bratt utfor. Det startet med at jeg ikke fikk opp noe puls på klokka, og det var jo egentlig den jeg var ute etter å sjekke denne kvelden.
Lot meg ikke rive med fra start, la meg i et greit tempo og alt føltes egentlig bra. Selv om beina ikke akkurat sprutet av kraft, føltes det som om jeg kunne holde på en stund. Så, ca. halvveis ut på første runde fikk jeg hold oppe på høyre side. Det er lenge siden sist. Ingen av de gamle jungeltriksene fungerte, det ble bare verre og verre og spredde seg ut over hele høyre side. Æsj! Men jeg skulle fullføre mine to runder, og stoppe for å puste det ut var uaktuelt.

Da Silja møtte meg for å heie på siste langside fikk hun overhodet ingen respons (hun påstår hun fikk the evil eye), da var det kun å holde ut til mål som gjaldt. Tenkte jeg fikk be om unnskyldning og forklare etterpå, og det har jeg også gjort. Men jeg fullførte i hvertfall. Tiden skremmer ingen, men det ble da noen kilometer til i regnskapet. Hadde sikkert greid en runde til i samme fart hvis det ikke hadde vært for magesmertene, og det er oppløftende.

Det ser ikke ut til at jeg rekker så mange SRM i år, dessverre. Derfor ser det ut til at persene fra i fjor blir stående denne sesongen ut, det var ikke helt etter planen. Men neste år....
Jeg gir ikke opp håpet om at den gode løpsfølelsen skal inntreffe en gang, selv om den har vært veldig fraværende i år.

For andre observerer jeg at dette ikke er tilfelle, og det ble perset skikkelig, igjen (du vet hvem du er). Gratulerer! Vi andre tar det til inspirasjon.

Garnholmen, Sørlandet; 49 km - feriekm totalt: 232!

Ut fra overskriften; jeg tror det kommer til å bli noen bonuskm ut over de tidligere annonserte planlagte 320 km i ferien. Det er fortsatt 12 feriedager å løpe på, og jeg har under 9 mil igjen til målsetningen. Bra saker, wohoooo!

Dette innlegget er forfattet på Lavprisekspressen på vei hjem fra Sørlandet. Jeg har tilbrakt de siste fire dagene på en holme i skjærgården mellom Lillesand og Kristiansand sammen med Siri og familie.
Etter at vi hadde fullført maraton sammen i Stockholm, spurte hun meg om jeg hadde lyst til å besøke dem på hytta i sommer. Jeg slo selvsagt til på flekken. Sliter lite med anger for det i etterkant, merker jeg. Ergo, hvis noen lurer, jeg kan ikke være helt uutholdelig å dele hotellrom med...

Beist og styggedom:

Har hatt fire strålende dager ute på holmen, og har vært eksepsjonelt heldig med været. Eneste skåret i gleden har vært den massive brennmanetinvasjonen som sveipte inn over området samme dag som jeg kom. Visstnok var det ingen som kunne huske å ha sett noe liknende tidligere. Det var mer maneter enn vann i sjøen de to første dagene, helt vilt. Bading var derfor uaktuelt.
Mandag ryddet vi en vik med håv, og jeg gikk på med liv og lyst. Massakrerte en hel haug med beist som nå ligger til tørk på svabergene der ute. Skulle ønske det var god kilospris på styggedommen. Selvsagt var det en liten luring som greide å hevne seg på vegne av resten, og jeg ble litt brent på foten. To ganger på én sommer, hva blir det neste?
Med den strålende sola ble også vannet varmere og det ble færre maneter, så jeg kan med glede melde at jeg har fått badet i Skagerrak i sommer, så det gikk i hvertfall etter planen til slutt.

Badebukta:

Siri var i ferd med å legge løpingen på hylla virket det som, så det var godt jeg kom og reddet henne fra en forferdelig skjebne. Det har blitt en løpetur av kortere eller lengre varighet hver eneste dag jeg var der nede. Så på Facebook at hun meldte at hun var glad jeg reiste, så nå kan hun endelig puste ut og slappe av igjen. Jeg har ikke samme plan, for å si det sånn.

Etter fullført treningshalvmaraton på tirsdag:

Siden jeg hadde overgått meg selv angående løpingen i forrige uke (det ble 95 km til slutt), var jeg ganske tung i beina da jeg kom ned. Hadde toppet all løpingen med tung styrketrening også. Ergo; nå går det for full guffe. Det har derfor gått ganske tungt på alle løpeturene for min del, men kanskje lettest på den siste turen tirsdag, hvor vi løp en kupert halvmaraton. Eller, alle turene har i grunnen vært kuperte. Det er veldig idyllisk i området, men det er lite flatmark å finne.
Første dag løp vi godt og vel 13 km, veldig tungt etter en lang og klam busstur og en større middag. Den andre dagen var jeg skikkelig tøff i trynet og foreslo intervaller, som jeg så toppet til å bli bakkeintervaller. Det fikk jeg betale for, for det hadde jeg absolutt ikke krefter i beina til og måtte stå av. Siri derimot hadde overskudd, så hun slo til med 10 drag mot mine 7. Hennes gikk dessuten raskere enn mine.
Dagen etter måtte jeg sette ned foten, og kreve at det bare ble en kort restitusjonstur slik at jeg kunne komme til hektene igjen. Så da ble det bare 7 km.

På brua over mot Kristiansand:

I går tirsdag var planen en lengre tur. Siri følte seg litt tung, vi slet litt med veivalgene, jeg kjente det i bakkene, det var varmt i sola og jeg glemte å drikke, så vi var begge godt fornøyde etter ca. 21 km. Men det var da slettes ikke verst. Er ikke ofte noen av oss løper så mye og så ofte, så dette kan vi være fornøyde med. Klokkene våre har vært litt uenige i hvor langt vi har løpt, min er mer konservativ enn Siris. Så mine anslag på antall kilometer tilbakelagt er helt sikkert ikke overdrevet.

Planen  for resten av uka er lik som de foregående; løpe mye, hvile og sove så mye jeg kan. På Holmen har jeg hatt naturlige vekkerklokker i form av måkeskrik og morgensang fra en 2-åring, nå blir det bra med trikkestøy og sirener, slik at jeg får sovet skikkelig ut...

I kveld skal jeg se om jeg orker et par runder på SRM, og så har jeg muligens veldig skumle planer for helga. 

34 km down memory lane

Utsyn over Mjøsa og Totens såkalte flatbygder - nuvel, flatt og flatt?!

Kristi himmelfartsdag hvert år går det et turritt på 5 mil rundt hele Toten. Det er ingen påmelding eller tidtaking, og man kan starte akkurat hvor man vil på ruta. Min plan i år var egentlig å løpe deler av turen sammen med syklistene, men været var mildt sagt stusselig og jeg var syk, så det ble ingenting av. Men planen ble bare utsatt, slettes ikke glemt.

Dagens runde:

Vis større kart

I dag var endelig dagen for gjennomføring av turen. Jeg må komme i gang igjen med lange, langturer foran et eventuelt maratonløp til høsten, så dette passet bra som en start. Selv om det regnet fra morgenen av, var (i hverfall) jeg ved friskt mot. Mellomste søster, Karianne, har av diverse grunner vært slapp med treningen i sommer, og trengte hjelp med å komme i gang med treningen igjen, så hun ble med som ledsager på sykkel. Det var veldig hyggelig å ha noen å snakke med på hele turen, og vi har blitt påminnet mange flaue historier fra vår ungdoms vår av stedene vi har løpt/syklet forbi på turen. Pluss at det har blitt mye, du veit du er på bygda når...

Smaken er som baken - hagepyntemote på Toten (håper ingen blir støtt av sarkasmen?):

Etter den første mila forsvant regnet, og de verste bakkene var forsert. Sola stakk også fram en liten stund, og mot slutten ble det faktisk så klamt at det ble ubehagelig. Når vi løp forbi beitedyr fikk jeg en skikkelig stor fanklubb av insekter som haleheng, men jeg greide etter hvert å riste dem av meg. Misunte syklisten som lett kunne kjøre fra dem.

Mye fint å se på i veikanten - åkertistler er en kul favoritt:

Det ble noen ruteendringer underveis, og etter godt og vel halvmaraton måtte energipåfyll til. Noe jeg ikke tålte så godt, så jeg var kvalm resten av turen. Karianne tilbød seg å sykle hjem og hente bilen, mens jeg forklarte at dette bare var en del av treningen for en aspirerende langdistanseløper. Kranglete mage er noe som stadig skjer, og det er faktisk god mental trening å lære seg å holde ut diverse plager og vondter. Hør på tøffa!

Etter energipåfyllet hadde vi gjort en ruteendring som innebar en del stigning på svært sugende underlag, noe også syklisten kan bekrefte, og jeg kjente at jeg ble tømt for krefter i det klamme været. Heldigvis ble det bedre når vi kom ut på hovedveien igjen. Når vi fulgte stien der toglinjen gikk i gamle dager, følte jeg meg riktig så sprek, så de siste 5 km gikk veldig lett. Vet ikke om syklisten er helt enig i det siste, siden hun kjente det godt på et svært utsatt sted at det var lenge siden hun hadde sittet på en sykkel, på tross av splitter ny sykkelbukse av topp kvalitet.

Stenberg - kjent for amtmann og eidsvollsmann Weidemann, museum og beryktet spøkelseshus:

Da 34 km var overstått, var det bare å slenge seg rett ut i Holetjernet for et velfortjent avkjølende restitusjonsbad. Fint med søster som har egen badeplass, gitt.

Flott tur, flott dag, 55 km denne uka og det er fortsatt bare onsdag - 164 feriekm til nå.

Mandagsintervall med OSI; fremgang å spore?

Hadde en mistanke allerede da jeg syklet oppover til Sognsvann; stigende form? Jeg tør nesten ikke tenke tanken engang. Kanskje var det bare uutløst aggresjon etter å ha bivånet Contador bryte sykkelsportens uskrevne regler, og oppføre seg særdeles usportslig mot yngstemann Schleck på dagens etappe av Tour de France. I hvertfall, bakkene gikk som en lek, på høyere gir enn vanlig.

På programmet sto følgende intervall: 1-2-3-4-5-5-4-3-2-1 med 1 min jogg mellom. For oss under opptrening var det meningen å kutte den ene 5'ern. Det var i hvertfall planen før start.
Det var perfekt intervallvær, fin temperatur og regn som etter hvert ga seg.

Allerede fra start var det sprut i beina. Jeg holdt bedre fart enn på lenge, og greide denne gangen å holde bra følge med resten av gruppen. Pulsen fortsatt under terskel, men snart er det vel slutt på å holde igjen på det også. Men jeg ser det an litt til. Det er fortsatt irritasjon i halsen pluss snørr.
Siden den første 5'ern gikk så bra, gikk jeg for den andre også. Hey, hey, hey!

På de tre siste intervallene merket jeg at jeg gikk tom for energi, så da var det tungt. Men de var jo ikke så lange, så jeg holdt helt inn. Jeg har glemt å fylle på med ekstra karbohydrater den siste tiden, treningsmengden har jo økt ganske mye på kort tid.
Tror jeg tømte glykogenlagrene på gårsdagens tur, jeg frøs nemlig veldig etterpå og hele kvelden. Hadde nok ikke fått lagret nok til i dag heller. Så noterer meg at jeg må tenke litt mer på det. Dumt hvis motor og drivverk fungerer, men jeg har glemt å fylle bensin på tanken.

18. juli - nok en løpemerkedag, feiret på idylliske stier

Idyllisk i Lillomarka for øyeblikket:

I dag har jeg feiret nok en av mine løpemerkedager (jeg har jo en del av dem) med en løpetur fra Solemskogen. Grunnen til at jeg holder meg oppdatert på alle disse "merkedagene", er at jeg har ført treningsdagbok i en 5-årskalender siden før jeg startet med løpingen. Det er veldig gøy å holde følge med på hva jeg gjorde i årene før, hver gang jeg fører inn en ny økt. Det er jo en viss progresjon.

I fjor var jeg skadet på denne tiden, hadde forstuet venstre ankel, og kunne derfor bare sykle (kjedelig). Året før var dette dagen jeg startet med systematisk løpetrening. 18. juli hoppet jeg rett inn i uke 9 av Grete Waitz sitt 18-ukers treningsprogram for å fullføre en halvmaraton. Tross at jeg bare hadde en 4-5 korte løpeturer bak meg før jeg gjorde dette, gikk det bra likevel. Anbefaler programmet til alle nybegynnere som ønsker å fullføre sin første halvmaraton, jeg har testet det ut for dere og overlevde med bravur.

I dag har det blitt 22 veldig rolige kilometer i skogen på lav puls. Bare kos altså. Det er så idyllisk flere steder nå, at man bare må stoppe og nyte det. Jeg har derfor ikke tenkt å si hvor lang tid jeg har brukt på dagens løpetur. Problemet med å stoppe er bare at man raskt forvandles til myggens svar på Oktoberfest i München, og alle mygg i mils omkrets er klar for en fest og en smaksprøve. Myggolje neste gang er lærdommen.

Vannliljer - finnes det noe vakrere?

Denne uka ble det nøyaktig 80 km, 10 mer enn opprinnelig plan. Jeg hadde jo tenkt å trappe opp antall kilometer litt forsiktig. Det er jo så likt meg. 109 km er saldoen i feriekilometerbanken foreløpig.

I morgen er det intervaller med OSI igjen. Siden jeg har tatt det så med ro i dag, håper jeg det er masse sprut i beina i morgen. Til uka er planen videre å gjøre unna ca. halvparten av ukas planlagte løpedose i ett jafs - en ekstra lang, langtur altså.

Jevnaker/Randsfjorden - 46 km, totalt akkumulerte sommerferiekm: 87

Jeg har startet feriens norgesturne med en tur rett over åsen til Jevnaker. Har en onkel som har investert i en skikkelig kremplass ved Randsfjorden, og der la jeg meg inn til forpleining hos kusine med kone tirsdag til fredag. Været har vært veldig skiftende, men siden jeg greide å bli veldig solbrent på onsdagens løpetur, passet det i grunnen greit at det regnet stort sett hele torsdagen. Jeg har nå et t-skjorteskille som kan konkurrere med en Tour de France-rytter...
Bading har det dessverre blitt dårlig med, siden vanntemperaturen har ligget på hustrige 12-15 grader.

Høyeste målte temperatur i Randsfjorden denne uka: 

Onsdag løp jeg en lang tur på riksvei 245 mot Bjoneroa (vestsiden av Randsfjorden). Har løpt litt her før, og det er utrolig fint. Veien duver fremover rett ved siden av fjorden, slakt opp og ned hele tiden, og det er masse fint å kikke på hele veien både utover fjorden og på hver siden av veien. Det er også svært lite biltrafikk, så selv om man løper på asfalt, føler man seg ett med naturen. Men så er dette også skikkelig på bygda. Hunder, hester osv. er ikke vant til at det kommer folk forbi som ikke sitter i bil, så de er rimelig nysgjerrige.

Faktisk så glemte jeg igjen mp3-spilleren min på hytta, og jeg hadde løpt ganske langt før jeg kom på det. Savnet den heller ikke i det hele tatt på turen - nok annet å konsentrere seg om.

Troll og rosemaling, definitivt ikke i byen lenger...

Sola brøt akkurat gjennom da jeg la ut, og det ble skikkelig varmt i solsteiken etter hvert. Det var veldig uvant, så jeg var kraftig dehydrert på slutten av turen. Pulsen skjøt i været, farten ble lavere og lavere og de par siste kilometrene var utrolig tunge. Men ingen vondter i beina, så det var positivt.

Når det gikk som tyngst hjalp det godt med denne hilsenen i veikanten:

Jeg løp et godt stykke inn i nabokommunen Gran før jeg snudde, og da jeg kom tilbake og sjekket på klokka, hadde jeg logget 24 km. Den lengste turen siden Stockholm. Siden det gikk så bra, når man ser bort fra dehydreringen, satser jeg på at det ligger lengre turer og venter på meg i nærmeste framtid.

Torsdag rakk jeg å løpe opp åsen på baksiden av hytta og ned igjen før regnet tok helt overhånd. Slitsomt med 5 km rett opp, men superbra trening, og så verdt når man kan dundre nedover igjen så fort beina bare kan bære en. Hvis jeg skal nevne noe jeg virkelig, virkelig liker å gjøre når det gjelder å løpe, så er det å peise på i nedoverbakker, og bare la beina fly (føles tidvis ut som om det er mer en beina som flyr). Jeg er så heldig at beina mine tåler å løpe hardt i nedoverbakker, og når jeg kommer skikkelig inn i flyten, som på torsdag, går det bare lettere og lettere. Jeg så på klokka at jeg løp fortere og fortere, mens pulsen sank sakte men sikkert nedover; følelsen kan ikke  beskrives, bare oppleves...

Senere på dagen var jeg på innlandets største turistfelle, Hadeland Glassverk, og brukte 1200 kroner på 10 minutt. Kjerringalarm!!! Hjelp!

I dag tidlig løp jeg tur-retur Jevnaker sentrum. Tross mye asfaltløping på kort tid, gikk det også fint. Tror faktisk at denne strekningen er den første jeg løp utendørs, da jeg startet for to år siden. Skikkelig mimrestrekning, altså. Håper det gikk litt fortere denne gangen.
Dessverre er jeg nå tilbake i host, hark og snørr-modus, men beina fungerer i hvertfall.

Nå er jeg tilbake i Oslo, og har akkurat vært og fått idrettsmassasje. Det var ganske smertefullt, så beina har vært i bruk i det siste, derom hersket det ingen tvil. I morgen skal joggeskoa få hvile, men på søndag er planen å utforske både kjente og ukjente områder i Lillomarka. Det kan jo ikke bli annet enn bra både for kropp og sjel.

Summa summarum: Jevnaker - 46 km, og totelt 87 km siden jeg tok ferie. Nesten 90 km på under ei uke, slettes ikke verst til å være meg, med det utgangspunktet jeg har nå. Bra start på ferien, håper det holder helt inn.

 

Intervaller med OSI: 4 × 2000

Har akkurat fått nytt treningsprogram på e-post, printet det ut i ettermiddag og sjekket dagens økt: 4-6 × 2000. Oooohhh! Det er en økt som krever sitt hva angår motivasjon. Jeg følte meg veldig slapp før jeg syklet opp til NIH, men sånn skal man jo aldri lytte til. Noen ganger føler man seg helt elendig før trening og så viser det seg at man er kjempepigg når det kommer til stykket. Andre ganger føler man seg frisk og fin før start, men får en kjempenedtur når treningen starter.

På veien opp til Sognsvann syklet jeg bakken hvor vi trente bakkeintervaller i vinter, og hvor jeg ha hatt en av mine aller beste intervalløkter noensinne. Da jeg syklet opp ble jeg overrasket over hvor hard bakken var, og over at jeg faktisk hadde løpt den knallhardt 8 ganger på rad en mørk kveld i vinter. Altså; jeg vet at jeg kan - hvis jeg vil!..    

Synes det var overraskende mange som dukket opp, tatt i betraktning at det er sommerferie. Dessverre for meg var det bare svært veltrente menn og Mari Brox, meg og ei til. Ergo ingen rygger jeg hadde sjans å henge på. Likevel gikk det bra. Jeg gjennomførte uten problemer, tross at jeg synes det er tungt å trene i varmen. Var bare to stykker som kjørte 6 repetisjoner, så jeg følte meg slettes ikke lat som ga meg etter 4 (som også var planen helt fra start).

De siste intervalltreningene  har jeg også gjort noe som er svært ulikt meg; jeg har holdt igjen... Jeg har en tendens til å forsøke å tyne ut det som er på intervalløkter, men de siste treningene med OSI har jeg lagt meg konservativt i puls. Jeg vil tilbake, men denne gangen skal jeg forsøke å være litt tålmodig (stadig noe nytt!).   
Kan heller tyne litt når det begynner å nærme seg høstkonkurransene for å få ut en eventuell formøkning da. Nå vil jeg bare glede meg over at jeg får til å trene både intervaller og rolige turer på lav puls igjen.

Løp med de nye blå Aero i dag også, og  de var helt KONGE som intervallsko! Fornøyd så langt, altså.

I morgen skal jeg ikke løpe, bare restituere og løfte litt skrot - er godt i gang med det igjen også.

En helg tett på naturen

Langøyene lørdag - vi er visstnok fra samme genpool (søsken), men man kan lure på om postmannen var involvert i én av unnfangelsene:

Tross at jeg har hatt en urban start på ferien, dvs. jeg befinner meg fortsatt i alle høyeste grad i Oslo, har jeg vært svært tett på naturen i helga. For å oppsummere kort:
- På lørdag ble både jeg og Rannveig (Futt) brent av brennmanet på Langøyene. Det var første gang for begge to, så vi syntes det var fryktelig spennende, og skrøt av hvor vondt det var hele veien hjem. Sånn er det når man er landkrabber fra innlandet. Cool, nok en opplevelse rikere.
- Løpeturen i går kan oppsummeres slik; to ormer, én høyst levende og én veldig død, en firfisle, også høyst levende, en solslapp, kul katt, masse hester, et par bikkjer, vakende fisk, lassevis med innpåslitne småkryp og til slutt masse, masse varmt sommerregn.

Det er høysommer, ingen tvil:

Den siste uka har jeg kastet to par joggesko og fått i hus tre nye par. Har vel utstyr så det holder et par måneder nå, kanskje?...

Tirsdag kom FedEx med to par fra Runningwarehouse. Jeg hadde bestilt to par av skoa jeg løp Stockholm marathon i; Adidas Marathon 10. Ett av parene var en ny terrenghybrid som jeg måtte prøve. Fredag var jeg på Löplabbet, og prøvde meg gjennom en haug med lettvektere. Hadde lyst til å prøve meg på noen nye modeller, og endte opp med et par Mizuno Wave Aero 8. Sistnevnte er litt lettere enn de andre lettvekterne jeg har, satser på at de fungerer godt som intervallsko. Prøvde dem på en rolig tur fredag kveld, og skal teste dem på intervaller i kveld.

Ukas fangst:

Var tilbake på Rondane-/Jotunheimstien i går og testet terrengskoa. Det var veldig varmt og klamt dag jeg la ut på turen, og det plaget meg litt i starten. Første delen av turen er også bare oppoverbakker. Tross at jeg nyser og har litt rusk i halsen om dagen, var pulsen lavere enn på veldig, veldig lenge; hurra, hurra, hurra!

Fagervann fra nordenden:

Til forskjell fra forrige helg fortsatte jeg videre til Tømte etter Øyungen. Da hadde det begynt å regne og det ble bare verre og verre, men varmt sommerregn er noe annet enn surt høstregn, så det la overhodet ingen demper på opplevelsen.

Når det gjelder skoa så er jeg ganske fornøyd. De er lettere enn Inov-8'ene jeg har fra før, og det liker jeg. Hadde veldig vondt under tåballene i starten av turen, grunnet at jeg hadde gått i sandaler hele lørdagen (smart!), men det gikk faktisk over etter en 5-6 km. Ikke verst!
Fikk derimot den velkjente nye sko-smerten utover på turen, dvs. krampe i tær/tåballer. Men satser på at det går seg til. Derimot er disse skoa veldig mye glattere enn Inov-8, så jeg vrikket både høyre ankel (uten varige mén) og var nede både med knær og bakenden i løpet av turen. Siden det er fryktelig mye stein på disse stiene og det regnet, ble det veldig sleipt på slutten.

Bestått våt terrengtest:

Jeg kom meg helskinnet gjennom turen, og håper det blir en del turer i disse skoa denne sommeren. Mange nye turmuligheter ble observert på veien.

Nitrist og stille på Skar da jeg ventet på bussen hjem:

I kveld blir det langintervaller med OSI. 2000-metere står på programmet. Det tror jeg blir veldig tøft, og jeg håper jeg greier å holde motivasjonen oppe. Holder jeg ut, blir det en del nye kilometer til regnskapet. Totalen til nå er 29, planen er at det skal bli veldig mye mer i løpet av uka som kommer.

FFRT - sommerplaner i bilder

Freedom at last - 4 uker ferie står for døren og her er årets sommerferieplaner kort oppsummert:
F står for flyfille, farte og ferde:

F står også for finlese og fiction:

R står for ruse, rase, renne og røre på seg:

T står utvilsomt for Tour de France (årets idrettsbegivenhet i følge meg, og utenom det er TV-titting lite prioritert, noe den svære flatskjermen jeg eier vitner om):

Planene for sommerferien er mange, men først og fremst har jeg tenkt å omsette 4 - fire uker ferie i tilbakelagte kilometer med joggesko. På tross av at jeg har løpt ganske lite (mye, mye mindre enn jeg hadde planlagt) det siste godt og vel halve året, er planen å løpe minst 320 km i løpet av ferien. Det vil si ca. 8 mil i uka, om kroppen tåler det. Men det vil bare tiden vise. Siden det er ferie er det bedre mulighet for restitusjon, og jeg håper derfor at tåleevnen også er større.

Går det bra, er det et delmål å løpe mer enn 100 km en av ukene. Det har jeg bare gjort 2 ganger tidligere; én gang i fjor sommer og da jeg var i Portugal i februar/mars. For de som satser litt er disse tallene kanskje ikke så imponerende, men det er nok på grensa av hva jeg tåler som har så kort erfaring, lite mengdetrening bak meg og etter alt tullet som har vært siden desember.
Første uke tilbake på jobb er også den uka det er Øyafestival. Dit skal jeg, så det da blir det en naturlig rolig uke, hvor jeg forhåpentligvis kan ta meg litt inn igjen. Superkompensasjon og formstigning er målet.

Det skal bli mye reising denne sommeren. Jeg har takket ja til alle tilbud jeg har fått, og det skal løpes i 3 landsdeler; Sørlandet, Østlandet og Nord-Norge. Det blir stas.

Vann er også en fellesnevner; Skagerrak, Norskehavet, Randsfjorden og Holetjernet pluss både saltvann og ferskvann i Oslo - som det skal bades i sommer! Og jeg tar ingen værforbehold, jeg hopper uti uansett. Har blitt utfordret til å ta salto fra kaia i Nord-Norge, så nå har jeg bare 3 uker på å øve meg/kvinne meg opp til det. Uff, jeg kjenner det svir på ryggen allerede, tipper det er det er den kroppsdelen jeg kommer til å lande på.

Håper det endelig også blir litt tid til å ta opp igjen en av mine gamle pasjoner, nemlig lesing. Det blir lite tid til det ellers, og jeg har en stor haug liggende som venter på meg.

Ferien har hittil blitt feiret med en is og 2000 kr. på Löplabbet. Når man tar med den ladningen jeg fikk fra USA med FedEx på tirsdag, bør jeg ha utstyr et par måneder framover i hvertfall. Skoa har blitt testet i kveld og jeg har akkumulert 11 km i regnskapet, bare 309 igjen til mål...

Let the games begin; holiday, celebrate!...

Fagervann opp 2010!

Jeg kan med en gang avkrefte at jeg har debutert som motbakkeløper. Derimot har jeg debutert som løpsfunksjonær i dag, på Fagervann opp. Har i det siste mottatt flere invitasjoner på Facebook m.m. til dette løpet, men fra mitt ståsted virker motbakkeløping verre enn maraton. Så motivasjonen for å prøve seg på slikt er ikke til stede, foreløpig... Som løper drives jeg fram på kraft og ikke akkurat med letthet - gravitasjonen jobber mot meg så det holder i oppoverbakker, nedover derimot...
Men jeg utelukker ikke lenger noenting for framtiden, det har jeg sluttet med.

Uansett, nok om meg og tilbake til dagens arrangement. Siden jeg ikke hadde noe annet fore denne kvelden, meldte jeg meg frivillig til å hjelpe til på løpet i stedet for å løpe. Møtte Heming, Silja og Synøve ved Hønefoten i Maridalen kl. 17, og så labbet vi oppover mot Fagervann med utstyret. Utrolig hvor lite som skal til for å arrangere et løp med 100 deltakere egentlig. På veien opp fantaserte jeg mye om hvordan det ville være å løpe opp, og nei - det fristet ikke. Motbakkeløp er ikke for pyser - så det er imponerende at nesten 100 stykker var påmeldt, mener nå jeg.

På toppen fikk vi rigget oss til og smurt oss inn med diverse myggmiddel, og det trengtes. Var plenty med småkryp som hadde lyst på et jafs - godt jeg investerte i myggmiddel før jeg dro opp. Men da jeg kom hjem hadde jeg plenty med bitt likevel.
Det var litt spennende en stund om hvorvidt tidtakersystemet ville fungere og alle var vel instruert i plan B. Heldigvis slapp vi å ta tiden manuelt.

Heming og Silja dypt konsentrert om tidtakersystemet - spenningen var til å ta og føle på.

Etter en kjapp siste merking av løypa, kom de første løperne stormende, og løyperekorden ble knust.

Deretter gikk det slag i slag og ikke lenge etterpå var alle i mål. Synøve fikk absolutt valuta for turen, siden datteren Mari (Brox) vant dameklassen. Heia OSI!

Jeg vil påstå at arrangementet var en suksess. Det regnet bittelitt rett før start, men så brøt sola gjennom. Alt det tekniske fungerte, løperene kom fram, været var som sagt strålende, omgivelsene kunne ikke vært mer idylliske, folk smilte og badet. Det var litt blod, men ingen besvimte, gråt eller brakk noe så vidt jeg vet. Jeg fikk samlet inn alle brikkene ved målgang og sluset løperne ut av målområdet uten større problemer.
En glitrende kveld! Jeg er mer enn gjerne med og arrangerer igjen, dette var gøy! Så slipper jeg å løpe selv - perfekt unnskyldning for å vri seg unna.

Hvem trenger dusjfasiliteter når man gjøre det sånn?

Tilskuere fantes i mange former.

Dagens trening for egen del på det som skulle være en rolig dag. Jeg startet med en styrkeøkt i morges.
I dette været kunne jeg jo heller ikke annet enn å sykle opp til Maridalen og hjem (takket nei til skyss), og så var det rusleturen opp og ned Fagervann da. Ikke verst det på det som skulle være en rolig dag.
I morgen en målet å komme seg gjennom 2 runder på SRM - håper det går.

Hurra, intervaller!

I kveld gjennomførte jeg min første skikkelige intervalløkt på så lenge jeg kan huske (mars, april siste gang?). Det gikk ikke fort, det var tungt, men jeg lå under terskel hele veien, som også var målet. Var på fellestrening med OSI og vi kjørte en 7-6-5-4-3-2-1-intervall med pause 1 min. jogg mellom. De tøffeste kjørte en 8 minutter til slutt. Der satte jeg strek. Det får være måte på... Men da erklærer jeg prosjekt høstsesongen 2010 for startet, er skikkelig glad for å være litt i gang igjen.

Fortsetter det sånn skal dere se jeg kanskje greier å komme meg gjennom to runder på SRM på onsdag også, men noen pers blir det i så fall ikke.

Ikke verst avslutning på en dag som startet med å bli knust av en kiropraktor. Nå har jeg prøvd det også. Julelønna ble brukt på fysioterapi, feriepengene til kiropraktor - det koster å ha en aktiv kropp. Eller; i dette tilfellet skjedde skaden i søvne, årsak ukjent.

For noen forferdelig ekle lyder som kommer fra kroppen når de knekker deg opp, heldigvis er det ikke så vondt som det høres ut som. Muskulaturen i området derimot er skikkelig vond. Det er ingen tvil om at det er ømt, når du kjenner du blir kvalm når det trykkes på visse punkter. Skal tilbake torsdag, håper det er litt mindre vondt da. Men ondt skal som kjent ondt fordrive. Jeg er optimist!

I morgen skal jeg ta det rolig med en styrkeøkt på morgenen, på kvelden skal jeg se på at andre sliter.

På løpetur mot Jotunheimen og Rondane

Vel, overskriften er nok mer enn en mild overdrivelse, men i dag har jeg løpt på Jotunheim- og Rondanestien fra Hammern til Øyungen. Så en bitteliten del av veien har jeg unnagjort på dagens tur. Økta ble relativt kort tatt i betraktning det fine været, at det er søndag og mine ambisjoner - og det var heller ikke slik jeg opprinnelig så det for meg. Men den vonde skulderen legger begrensninger på hvor lenge det er gøy å drive på, så i dag ga jeg meg før det ble for ille. Jeg sto også sent opp til å være meg i dag, og kom derfor  sent i gang. Nattesøvnen den siste uka har ikke akkurat vært av høyeste kvalitet, siden jeg kun kan ligge i én stilling uten at det gjør vondt i nakken/skulderen. Slitsomt! Men nå tror jeg plagenes dager snart er talte.

Dagens tur hadde ganske store høydeforskjeller, så selv om det ikke var så langt, er det slit og det tar litt tid å komme seg gjennom. Etter at jeg fikk antydning til krampe i leggen under Stockholm marathon, har jeg begynt å trene mye eksentriske øvelser på leggene igjen, så de er litt slitne, og det merkes godt i bakkene. Puh!

Jeg lå rett etter regnet i starten også, så det var ganske vått og glatt. Men når sola skinner bryr man seg ikke så mye om slikt. Var innom Fagervann og rekognoserte foran tirsdagens motbakkeløp, og der så det fantastisk ut.
Har brukt dagens tur til å planlegge lange, lange turer i området senere i sommer. Gleder meg til å få tilbake en sterk kropp uten altfor mange vondter, når det skjer (ikke noe hvis, her er det når som gjelder) blir det mye svette, slit og moro før snøen kommer igjen.

På vei ned tråkket jeg nesten på denne kule, kamuflasjefargede duden,  men både han og jeg slapp med skrekken, heldigvis! Han lekte ganske så grovt med livet i dag.

Så var det den skulderen da. På torsdagens løpetur var den så vond på slutten at jeg ble helt uvel. Ikke kjempesmart å løpe med drikkesekk når man har en vond skulder, kanskje?...
Fredag morgen var jeg på treningssenteret og kjørte en liten restitusjonsøkt. Kikket samtidig på ledige massasjetimer i sommer, og så at det var samme sommervikar som i fjor, og jeg husker at han var kiropraktorstudent. Jeg har fått en del tips om å oppsøke kiropraktor for å få sjekket ut hva dette er, og siden jeg så han hadde ledig time på ettermiddagen, skrev jeg meg på lista.
Idrettsmassasje er latterlig billig der jeg trener, så det er noe man kan gjøre ofte.

Du kan jo si at han også hevet mer enn ett øyebryn over at jeg hadde løpt med sekk kvelden før, men jeg er usikker på hvor mye det har å si. Har gjort det samme i dag, og det gikk bra nå.
Han knadde seg gjennom området, og det er en av de absolutt vondeste massasjenene jeg har hatt. Det er tydelig at det har skjedd noe og muskulaturen i området skriker, men typisk meg er å bite tenna sammen og holde ut. Jeg var skranten resten av kvelden for å si det sånn. Men han fant det samme som Silja tipset meg om i en kommentar på forrige innlegg. Det er trolig et ribbein bak der som ypper seg. I morgen tidlig har jeg fått time hos en ekte kiropraktor, og håper å få meg en knekk av det positive slaget. Jeg er veldig optimistisk nå som jeg vet hva det er, og trolig hva som kan hjelpe, og at det kan gjøre susen fort. Hurra!

Uka som kommer er den siste på jobb før sommerferien. Jeg har masse planer, har ikke tenkt å jobbe meg i hjel og det er spådd fint vær. Hvis nakke-/skulderproblemene blir mindre/borte, så er planen å spa på skikkelig på treningsfronten igjen. Må starte opptrappingen til sommerferien - min plan er at den skal kunne oppsummeres i tilbakelagte kilometer...

SRM, langtur og alltid en god unnskyldning!

I går skulle endelig sesongdebuten min på Sognsvann rundt medsols gå av stabelen. På vei ned til start ble jeg konfontert av Espen (Mosjonisten) med at jeg aldri har løpt 1-rundern, og det stemmer bra det. Jeg hadde tenkt å spare den til jeg virkelig kunne kline til med en bra tid.

Jeg bruker SRM for å få til en god hurtig langkjøringsøkt, og derfor er det 3-rundern som er min greie. Synes ofte det er vanskelig å holde motivasjonen oppe på hurtig langkjøring, og det blir gjerne enklere når man legger inn litt konkurranse i det.

Vel Espen, you jinxed it! Nå har jeg nemlig løpt 1-rundern, så jeg har en ny pers. Men den er slett ikke i nærheten av det jeg hadde sett for meg. Planen for kvelden var å løpe 2 runder, og det viste seg at jeg skulle få selskap av Siri. Hun lurte på hvor fort jeg skulle løpe, og var redd for at hun ikke skulle greie å henge på - ja, særlig...

Det var denne vonde skulderen da. Kroppen full av smertestillende av ymse typer er visst ikke kompatibelt med hard trening for min del. Kjente allerede på oppvarmingsrunden at jeg var svimmel. Vi gikk ganske fort ut etter start (noe jeg alltid gjør), og det gikk bra ca. 25% av første runde og så ble jeg mer og mer svimmel, litt uvel og etter hvert flimret det for øynene. Jeg tok hintet, lot Siri gå og sto av etter 1 runde. Pulsen var for en  gangs skyld ikke så verst, så det er lyspunkt i elendigheta...

Trøsten er at jo selvsagt at Espen, som hadde planer om å ta en knallpers på 3-rundern, også sto av tidligere, etter bare 2 runder. Misery loves company!
Siri kom seg gjennom 2 runder med bravur og ny pers, gratulerer! Jeg tar selvsagt ære for opptrekket på første runde.

Siden jeg sto av etter 1 runde hadde jeg tid til  noen målfotos:
Espen over målstreken etter 2 runder!

Og litt etter Siri stormende over streken!

Det fine med SRM er at det arrangeres hver uke, så jeg går for å revansjere gårsdagens forsmedelige affære kommende onsdag, så det så!

I dag gikk jeg fra jobb kl. 14, syklet rett hjem, skiftet og satte meg på første buss til Solemskogen. Løp derfra og inn til Sinober og deretter ned til Kjelsås. Denne gangen løp jeg meg ikke bort en eneste gang, og kort oppsummert var det enfin tur. Pulsen min begynner endelig å komme seg ned på noenlunde akseptable verdier igjen, det er svært gledelig! Og med dette været, herlig!
Dette var siste tur med mine Mizuno Wave Elixir, de er utløpte og nå går de i søpla. Til uka kommer nye sko fra Running Warehouse, spennende.

Eneste minus i dag var den vonde skulderen. Det var ikke så ille i starten, men på slutten av turen var jeg helt utslått av smerten. Jeg trodde jeg var kjempesterk og nærmest laget av armert betong, men plutselig ble jeg visst bukettens sarteste blomst. Hva skjedde? Nå er det nok! Blir det ikke bedre over helga må jeg til lege, kiropraktor, fysioterapi, ett eller annet. Jeg vet ikke hva som er hva i den jungelen av terapiformer der ute, men det er fare for at jeg kommer til å finne det ut etter hvert.

Dagens tur i bilder:
Langt, langt der nede er byen - herlig utsikt

Endelig kan man løpe med lite klær og solbriller er påkrevd - håper kroppsfargen endrer seg fra litt fra nåværende skummet melk-utgave i løpet av sommeren

Og jeg vet en seter... På Sinober er det dyreliv, nå også geiter

St. Hansblomme sier vi på Toten, fin er den i hvertfall - og et sikkert tegn på sommer