Nydelig holkeføre

Siden det har vært kaldt en stund nå, tok jeg meg en tur ut i skogen i dag. Det var helt nydelig på alle måter. November er visstnok årets tristeste måned. Da må vi være rimelig bortskjemte resten av året. For særlig mye finere enn det var i dag kan det bare ikke bli...

Det var fryktelig glatt på stiene, så det gikk enormt sakte - og jeg var ute mye lengre enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde tatt med meg staver på turen, for å få litt skitrening opp bakkene, men de var gode å ha mange ganger for å greie å holde seg på beina på blåisen.

 

Ettermiddagen har blitt tilbrakt i kjelleren for å preppe ski. Neste helg skal jeg også endelig få unnagjort årets første skitur. Gleder meg vilt! Juhuuuuuu...

En fin uke for å tøffe seg...

Bevis på at jeg tidlig begynte å tøffe meg (det jo vanskelig å holde seg med tøffeskautet på)... 17. mai 1977, 1 år og 9 måneder og jeg tøffer meg for onkel Henry bak kameraet (drømte jeg om å bli skihopper på dette tidspunktet?). Bildet ble presentert for meg på kusinetreff for et par helger siden. Syntes det var så morsomt at jeg måtte bruke det. 1977, det var tider det! Sjekk klærne som skimtes i bakgrunnen...

I uka som gikk har jeg tøffet meg fælt. Altså: jeg har fått tilbakemelding på at jeg har et (noe ufortjent) rykte for å være så innmari tøff. Egentlig er det veldig sjelden jeg lever opp til det. Men den siste uka har jeg i hvertfall prøvd.

De siste ukene har vært veldig rolige, og jeg har vel egentlig hatt sesongpause. Litt grunnet den vonde hælen, men det har vært greit med et lite pust i bakken før jeg begynner å tenke på å komme i gang med treningen til alle de hårete planene for 2014. Jeg toppet det hele med hele tre sene kvelder med mye alkohol på rappen i forrige uke. Det var tøffere for kroppen enn noen konkurranser i hele år. Så det blir en stund til jeg skal gjøre det igjen.

Men denne uka markerer starten på en ny ressursperiode.

Mandag: En våt og hustrig rulleskitur i stummende mørke i Maridalen. Møtte bare én annen kar som var tullete nok til å være ute i det været. Men det var i grunnen ganske fint å gå på ski i sin egen lille hodelyktboble. Siden jeg ble så våt på beina, og det var så tungt føre med alt vannet i veien, snudde jeg ved Hønefoten. Var det pinglete?

Tirsdag: PT-time. Her har jeg jo faktisk betalt en kar for å presse meg til å tøffe meg, så det er jo ikke så mye mer å si om det. Han sa at jeg var "grisesterk" når jeg tok en pushuptest. Stas! Men han er jo betalt for å si sånne ting da. Hva kommer etter grisesterk forresten? Det skal jo jeg bli.

Onsdag: Morgenløpetur i Maridalen. Sist onsdag løp jeg nesten rett på et rådyr. Denne uka skjedde det ingen tøffe ting annet enn at jeg fikk vondt i magen (og det trenger vi ikke gå ytterligere inn på...).

Torsdag (ukas tøffeste): Dobbel kettlebelløkt. Jada! På torsdager kjøres det to like kettlebelltimer rett etter hverandre på Athletica Nydalen. Jeg kjørte begge to. Og jeg var ikke den som svingte de letteste kulene på noen av timene, heller tvert imot. Jeg fikk noen skikkelige vannblemmer inne i begge hendene - så det var veldig smertefullt på slutten. Men jeg sto løpet ut.
Det var veldig gøy, så jeg kommer til å gjøre det igjen - og dra på enda mer. Må bare få herdet disse sarte puselankene mine først.
Og det verste av alt var at jeg ikke var invalid av stølhet dagen etterpå heller. Kroppen begynner å tåle det igjen.

Kettlebellblåmerke på armen - je!

Fredag: Løping i arbeidstiden med Astrid i tjukk, tjukk tåke. Vi har en fast runde som går fra Blindern og rundt Sognsvann, men ikke på noe tidspunkt så vi noe til vannet i Sognsvann. Men det er noe magisk med tjukk tåke da.
Jeg hadde ikke helt skjønt hvor mye krefter to timer med intens kettlebelltrening faktisk tar, så jeg hadde bare spist vanlig porsjon til middag kvelden før. Men merket det godt på løpeturen at jeg ikke hadde mye energi på tanken. Jeg slet med tempoet, så det ble høy puls og skikkelig pesing. Men som vanlig var det veldig hyggelig. Fredagsturen er virkelig ett av ukas høydepunkt. 10,5 betalte gratiskilometer hver fredag - det er luksus det.

For å toppe det hele fikk jeg beskjed av pulsklokka mi ved turens slutt at jeg og klokka har tilbrakt 200 timer i hverandres selskap siden 5. mai i år (da jeg brukte klokka første gang). Ikke verst det? Jeg trener jo en del uten klokka også, så det totale antallet treningstimer siden begynnelsen av mai er en del høyere.

Lørdag: Jeg startet friskt forrige søndag med å begynne å samle høydemetre igjen. Da løp jeg tur- retur Skjennungstua; rett i underkant av 450 høydemeter. Nå løp jeg tur-retur Tryvannstårnet, og det er omtrent like mange høydemetre. Men det føltes tøffere denne gangen. Tre harde treningsdager på rad merkes. Men jeg kom gjennom. Jeg håper å greie å fortsette å samle høydemetre også gjennom vinteren. Jeg skal jo løpe mitt livs motbakkeløp i 2014 (Mont Blanc Cross).

Søndag: Veldig rolig rulleskitur i Maridalen i nydelig høstvær. På papiret ikke så tøft. Men det var veldig isete store deler av veien. Men jeg kom helskinnet unna. Så lenge man bare staker og ikke prøve å bremse eller liknende, går det bra å gå på rulleski på isklisterføre. Nå begynner jeg virkelig også å kunne tøffe meg med å kjøre ned bakken ved Låkeberget uten å ploge noe særlig.
Fikk voldsomme vannblemmer inne i henda da...

Bildet taler vel for seg selv. Må ta noen dagers skipause.

Tror ikke jeg skal tøffe meg riktig så mye i uka som kommer. Hælen min har protestert litt igjen, og jeg har både vannblemmer og blåmerker som må leges. Men uansett, sesongpausen er nå avblåst.

Kvinnfolkproblemer

Mens fjellet var fullt av folk som var ute for å gå sesongens første skitur (u lucky bastards), måtte jeg ta til takke med en løpetur i Nordmarka i går. Jeg løp hjemmefra opp til Skjennungstua og tilbake - så jeg fikk masse "herlige" høydemetre. Litt trøst var det i at jeg møtte en av brødrene Aukland og Thomas Alsgaard mellom Skjennungstua og Ullevålsseter da jeg var på vei ned igjen. Så "alle" var ikke på fjellet og gikk på ski altså.

Dess høyere jeg kom dess kaldere ble det i går, og jeg opplevde noe jeg helt hadde glemt - for det er mange måneder siden sist det skjedde. Det har seg nemlig sånn at disse upraktiske damegreiene som stikker ut fra øvre del av kroppens midtre region fungerer som kuldefangere. Og etter gårsdagens løpetur hadde jeg vondt i bringa (som vi sier på Toten) i flere timer etterpå på grunn av at jeg hadde vært for tynnkledd. For resten av kroppen blir varm når man løper, men ikke disse ytre ekstremiteter - de blir derimot bånntæla.

Jeg verken har ammet, ammer eller har planer om å amme. Men likevel var det nå høyst påkrevd å gå til innkjøp av ammeinnlegg i ull. Husker at jeg har lest et blogginnlegg fra ei med samme problem, som også lanserte en løsning på forfrysningsproblemet; ammeinnlegg i ull. Ikke at jeg behøver ekstra padding i BH'en akkurat, men må man så må man.

I kveld har jeg testet mine nyanskaffelser på en skikkelig hustrig rulleskistur i Maridalen (så bare én annen som var ute på rulleski, kan du skjønne?) Og jammen - varme pupper. Yes!

Så hvem du nå enn var jeg plukket opp dette tipset fra, you saved my life (eller rettere sagt boobs). Takk! Som teksten fra en dypsindig norsk hit sier: My boobs, my boobs, my boobs are okay!

Det jeg nå sitter og lurer på, er om det finnes tilsvarende produkter for menn?...

Investeringsuke

I uka som gikk rant pengene ut - og investeringene var stort sett kropps- og idrettsrelaterte.

Tirsdag meldte jeg meg på Holmenkollmarsjen. Det var en tusenlapp ut av lommeboka. Det blir helt sikkert ikke den siste skirelaterte investeringen denne vinteren. Har blant annet på følelsen av at jeg har vært så snill i år at jeg får nye ski til jul (til meg - fra meg).

Onsdag var jeg på NIMI og bestilte nye fotsenger. Nå er det nesten to år siden jeg fikk de jeg har, og de er for å si det mildt slitne. Jeg bruker dem jo forholdsvis aktivt. Forhåpentligvis vil nye fotsenger hjelpe meg å bli kvitt diverse småmurring jeg har i føttene nå for tiden. Uansett, det er 1700 kr. rett ut. Men veldig verdt det.

Torsdag hadde jeg min første PT-time. Det koster 600 kr. hver gang. Så planen er ikke at det skal bli så mange av dem, før jeg tar over som min egen trener. Men jeg har behov for innspill på noen nye øvelser og nye styrkeprogrammer. Mottoet for styrketreningen i vinter er sterk, rask og skadefri. Høye mål altså.
Allerede på første time greide jeg få en skikkelig krampe i venstre lår. Det var noe nytt. Men heldigvis var det bra igjen allerede dagen etter.

Mange investeringer gjenstår for vintersesongen, men dette får holde for denne uka.

Jeg har begynt å løpe igjen denne uka. Ergo har det ikke blitt så mye smerter som i forrige uke. Kroppen begynner å vende seg til belastningen av tung styrketrening igjen også - så jeg har ikke blitt så støl.

Dessverre har hælen begynt å murre igjen så fort jeg begynte å løpe, men det er bare svakt. Så jeg må kjenne litt på det før jeg eventuelt tar nye grep. Men det var deilig å komme seg ut på løpetur igjen. Håper det blir mulig å dra ut på langtur i helga som kommer.