Treningen har stort sett gått greit denne uka, og siden det er OL bør man jo virkelig bli inspirert til å gi jernet, så det har jeg med noen unntak også gjort. Utrolig kult og inspirerende at jentene har gjort det så bra i OL også. Som vanlig skulle jeg gjerne hatt bedre og mer tid til å trene, men sånn er det jo ikke, så da får man gjøre det beste ut av den tiden man har. Litt senere kvelder enn vanlig har det også blitt, på grunn av det jeg allerede har vært inne på; OL i Vancouver.
Slik har uka forløpt:
Mandag: Restitusjon etter en hard helg - 35-40 min rolig svømming (crawl) og litt padling miljøbassenget. Alltid en deilig økt. Musklene blir umiddelbart bedre etter restitusjon gjennom rolig svømming, anbefales.
Tirsdag: To økter. Startet med en tung styrketrening om morgenen. Planen var en løpeøkt på Bislett etter jobb, men burde sjekket på nettet før jeg dro ned. Der var det nemlig stengt for trening mellom kl. 17 og 19. Lurte fælt på hva jeg skulle gjøre da, og jeg var i ferd med å dra hjem. Satte meg på 37-bussen. I og med at den faktisk går til Nydalen, og der finnes det treningssenter jeg kan trene på, endte jeg opp med det. I utgangspunktet bra, men motivasjonen var helt borte. Var masse folk, måtte stå i kø for å komme på møllene. Når jeg endelig kom i gang var det ikke gøy, kjente bare på alle vondtene og forbannet meg selv for at jeg ikke hadde dratt hjem og hentet skiene i stedet. Det ble bare 40 min på mølla, så gikk jeg over til ellipsemaskinen før jeg endte opp på en sykkel. Ikke akkurat en økt med strålende kvalitet, men det kommer nye sjanser. Kjente godt at jeg hadde trent hardt på lår, hamstrings og sete på morgenøkta også.
Onsdag: 11 rolige km på mølle før jobb, helt grei økt på lav puls. Litt mer motivert etter en natts søvn enn jeg var kvelden før. Veldig støl etter tirsdagen.
Torsdag: Intervaller på Bislett med OSI - 12 ganger 1 runde.Første organiserte trening siden fotballtrening på ungdomsskolen, så det var jo litt spennende. Gøy å løpe intervaller med flere. Presset meg bra, og fikk veldig god kvalitet og utbytte av økta synes jeg selv.
Fredag: Restusjon på spinningsykkel og styrkeøkt. Heldigvis hadde muskulaturen ikke fått for mye juling fra øktene tirsdag og torsdag, så styrkeøkta gikk ganske greit.
Lørdag: Hurtig langkjøring på Bislett. Motivasjonen var bra, men synes jeg lå litt høyt i puls jmf med farten jeg holdt. Løp i litt over en time med oppvarming og nedjogg. Dette er en økt som det er veldig lenge siden jeg har kjørt, så jeg valgte å være litt konservativ. Kan øke fart og lengde ut over våren eventuelt. Etterpå kjørte jeg en liten økt på leggene; hoppetau og eksentrisk legg. Var opptil flere medløpebloggere der som jeg i farten rakk å si hei til. Har gjort dette så lenge nå at jeg begynner å vite hvem flere er, og det er veldig hyggelig. Var en gjeng ultraløpere på plass, og de hadde nok tenkt å løpe lenge ut fra all provianten de hadde med seg. Rakk aldri å spørre om det var en maraton, en 6-timersøkt eller noe annet de hadde planlagt.
Søndag: Hadde egentlig planer om å ta skibussen til Mylla, men siden det var så ufyselig vær i går og spådd så kaldt i dag, avlyste vi det for denne gangen. I stedet tok jeg en liten tur på egenhånd i Lillomarka fra Solemskogen. Startet en time senere enn sist søndag, og tross det kalde været var det mange som var med bussen i dag også.
Trodde i utgangspunktet at mesteparten av turen kom til å bli unnagjort i nedsnødde skiløyper, men ble gledelig overrasket over at nesten alle løypene var kjørt opp allerede. Jeg er imponert! De gangene jeg havnet ut i løyper som ikke var kjørt, møtte jeg raskt på løypemaskinen. Var litt kritisk den ene gangen, hvor det var trangt og jeg fikk staven min under maskinen, men det gikk heldigvis bra. Ut over det har lite spennende skjedd i dag.
Turen ble ikke så lang, bare litt i overkant av et par mil. Jeg merket fort at kroppen var sliten, i tillegg var det utrolig tungt føre. Jeg hadde ingen glid og løypene var løse. Når du går diagonalgang ned bakkene har du ikke mye glid akkurat - noen som sa smørekurs? Lenge siden jeg har kjent det i armene, men gjorde det i dag, gitt. Da jeg kom til Sinober hadde jeg nesten brukt et kvarter mer på turen enn sist søndag, og tross det hadde pulsen ligget høyere.
På Sinober var det 12 minusgrader, men jeg syntes ikke det det kjentes så kaldt ut. Tror jeg tåler kulde ganske bra, sliter ikke med pusten f.eks. Ble som sist tatt veldig godt imot på Sinober, utrolig hyggelige folk. Var litt lenge siden frokost igjen, så jeg tok et nytt dypdykk i kakedisken - er noe eget med skikkelig hjemmebakst.
Etter stoppen på Sinober gikk jeg til Movatn og tilbake til Kjelsås i strålende sol.
I kveld skal jeg en tur på kino. Det gjorde jeg sist søndag også, og sovnet nesten under forestillingen (og det har skjedd før også..). Vi supermosjonister er ikke akkurat supre når det kommer til selskapeligheter...
Dette blir trolig siste blogginnlegg på en god stund. Jeg går noen veldig hektiske uker i møte, blant annet med mye reising både i og utenfor jobb, deltakelse på konferanser m.m. Blir vanskelig å kombinere alt dette med så mye trening som jeg ønsker, men jeg får kanskje litt tiltrengt restitusjon (som jeg aldri tror jeg behøver).
Men perioden inkluderer også spennede ting på treningsfronten, mer om det kommer når det er gjort.
Forresten; hvis noen har gode løpetips for Bergen, Molde og Bodø er jeg takknemlig for det.
fredag 19. februar 2010
torsdag 18. februar 2010
Ett år med RS400
Denne uka har jeg hatt min nåværende pulsklokke i ett år, en Polar RS400. Da jeg kjøpte den i fjor sto valget mellom denne og en dyrere modell nemlig RS800CX. Når klokka ble innkjøpt hadde jeg overhodet ingen planer å drive med noe annet enn løping, ei heller noen store planer om å bevege meg på særlig mye annet enn asfalt, så da fant jeg og selgeren ut at RS400 mer enn godt nok dekket mitt behov.
I etterkant har ting forandret seg mye, og jeg har snust både på sykling og spesielt ski, pluss blitt en frilufts-/natur-/skogskvinne av dimensjoner. Det hadde derfor sikkert vært gøy med en klokke med GPS-funksjoner.
Samtidig har jeg vært veldig fornøyd med klokka mi, og jeg har på langt nær benyttet meg av alle funksjonene den har. Jeg har brukt lite tid på å tilpasse den og på å laste opp data i Polar Pro Trainer (som er treningsdagboka som følger med). Det dreier seg ikke om at jeg er redd for teknikk eller IT, det er bare at jeg har begrenset med tid. Så jeg vil heller være ute og trene enn å sitte hjemme og styre med tekniske duppeditter.
De eneste problemene jeg har opplevd med klokka så langt er at fotpoden noen ganger sliter i nedoverbakker, særlig når jeg bruker terrengskoene mine (Inov8). På klokka kan det stå at jeg løper i 5-6 km/t, mens jeg vet at jeg helt klart må ligge godt i overkant av det dobbelte. Pulsbeltet har jeg også hatt problemer med innimellom, og jeg har vært alt fra død til å ha 230 i puls. Men det har gått seg til, eller jeg har sendt inn til Polar og fått det fikset/nytt belte.
Fornøyd med servicen til Polar forresten. Samt at jeg fikk tips av en fyr i en sportsbutikk om hvor enkelt det var å bytte batteri på denne modellen, takk for det!
Vet det er en evig debatt rundt Garmin vs. Polar, men den har jeg overhodet ikke tenkt å kaste meg på. Synes Garminklokkene er så store, og som nevnt tidligere, har jeg ikke behov for all verden av funksjoner.
Jeg er klar for et nytt år med min RS400, så får vi se om jeg oppgraderer til en modell med GPS på sikt.
I etterkant har ting forandret seg mye, og jeg har snust både på sykling og spesielt ski, pluss blitt en frilufts-/natur-/skogskvinne av dimensjoner. Det hadde derfor sikkert vært gøy med en klokke med GPS-funksjoner.
Samtidig har jeg vært veldig fornøyd med klokka mi, og jeg har på langt nær benyttet meg av alle funksjonene den har. Jeg har brukt lite tid på å tilpasse den og på å laste opp data i Polar Pro Trainer (som er treningsdagboka som følger med). Det dreier seg ikke om at jeg er redd for teknikk eller IT, det er bare at jeg har begrenset med tid. Så jeg vil heller være ute og trene enn å sitte hjemme og styre med tekniske duppeditter.
De eneste problemene jeg har opplevd med klokka så langt er at fotpoden noen ganger sliter i nedoverbakker, særlig når jeg bruker terrengskoene mine (Inov8). På klokka kan det stå at jeg løper i 5-6 km/t, mens jeg vet at jeg helt klart må ligge godt i overkant av det dobbelte. Pulsbeltet har jeg også hatt problemer med innimellom, og jeg har vært alt fra død til å ha 230 i puls. Men det har gått seg til, eller jeg har sendt inn til Polar og fått det fikset/nytt belte.
Fornøyd med servicen til Polar forresten. Samt at jeg fikk tips av en fyr i en sportsbutikk om hvor enkelt det var å bytte batteri på denne modellen, takk for det!
Vet det er en evig debatt rundt Garmin vs. Polar, men den har jeg overhodet ikke tenkt å kaste meg på. Synes Garminklokkene er så store, og som nevnt tidligere, har jeg ikke behov for all verden av funksjoner.
Jeg er klar for et nytt år med min RS400, så får vi se om jeg oppgraderer til en modell med GPS på sikt.
søndag 14. februar 2010
Søndagstur i kjente og ukjente løyper
I dag har jeg igjen satt ny distanserekord på ski. Vet ikke hvor langt jeg har gått, men var i farta over 4 og en halv time (pausene ikke inkludert), så det skulle bli et godt stykke. Kjempefin tur; sola tittet fram etter vært, passe temperatur og bra føre. Umulig å smøre seg bort, heldigvis.
Startet med å ta morgenens første buss til Solemskogen. Det var overraskende mange som skulle med samme buss, selv om det var før kl. 9 på en søndag morgen. Fra Solemskogen gikk jeg til Sinober, ikke raskeste vei, sånn at det ble ca. 1 mil. Da jeg nærmet meg Sinober kjente jeg at det begynte å bli en stund siden frokost, så jeg tok en kjapp rast der. Slo til med en dobbelt dose (overdose?!) sjokolade, siden jeg hadde skumle planer om å gå laaaangt etter rasten; sjokoladekake (mmmm, anbefales) og kakao. Etter å slengt i meg dette übersunne måltidet, og ha overhørt skogskara analysere OL så langt, gikk ferden videre mot Movatn.
Veldig hyggelig og avslappet på Sinober; trivelig betjening og smaskens kakedisk. Jeg kommer nok på besøk igjen!
Løypa fra Sinober mot Movatn har jeg ikke gått før, men den kan jeg nok finne på å gå igjen. Passe bratte bakker, jeg kom både opp og ned uten større problemer.
Fra Movatn gikk jeg videre mot Tømte, ei løype jeg liker veldig, veldig godt. Det går konstant oppover, men stigningen er akkurat passe, sånn at man får skikkelig flyt på skigåingen og det er akkurat passe slitsomt.
Fra Tømte gikk jeg scooterkjørte løyper mot Gørjahytta. Må innrømme at jeg tok av skiene og gikk ned noen av de aller verste bakkene. De er veldig trangt, oppkjørt, humpete og svingete. Et par steder gadd jeg ikke prøve en gang. Men der jeg prøvde gikk det faktisk overraskende greit - jeg har blitt MYE bedre i utforkjøringene denne vinteren. Øvelse gjør mester!
På turen i dag har jeg holdt øynene åpne og sett veldig mye blåmerking (dvs. sommerstier) som må utforskes når det blir bart. Området inne ved Gørjahytta f.eks. har jeg aldri vært. Rundt Solemskogen har jeg heller ikke vært sommerstid. Men det kommer en sommer hvor litt av hvert skal utforskes. Gleder meg allerede, men før da skal vinterføret utnyttes for fullt...
Et stykke før Kikut tok jeg av og satte kursen mot Gåslungen. Havnet etter hvert inn på løyper som gikk mot Ullevålsseter og Hammern. På denne biten er det mye bakker, både opp og ned, men det gikk bra nå også. Som sagt, begynner å få litt mer dreisen på utforkjøringer, selv de bratteste hengene.
Den siste delen av løypa som ender ved Skjærsjødammen,har jeg kjørt flere ganger før, så da var det bare å sette utfor bakkene uten mer om og men. Deretter kjørte jeg ned til Hammern. Bakkene der er litt ekle, særlig når det kommer mange imot. Men også det gikk greit.
Fra Hammern tuslet jeg ut på isen på Maridalsvannet og gikk over til Kjelsås - og det var bare FANTASTISK! Anbefales!
Hadde sola i ansiktet, og kjente varmen, pluss at utsikten var kjempemessig. Tenk å ha noe sånt liggende så tett innpå sentrum av en hovedstad. Følte meg så utrolig heldig og privilegert - jeg er glad i byen min! Og siden til og med jeg nå har fått med meg at det er Valentinesdagen i dag, passer det seg vel også med en liten kjærlighetserklæring - og i år går den til Oslo. Håper vi får mange, mange lykkelige år sammen også i fortsettelsen...
Veldig hyggelig og avslappet på Sinober; trivelig betjening og smaskens kakedisk. Jeg kommer nok på besøk igjen!
Løypa fra Sinober mot Movatn har jeg ikke gått før, men den kan jeg nok finne på å gå igjen. Passe bratte bakker, jeg kom både opp og ned uten større problemer.
Fra Movatn gikk jeg videre mot Tømte, ei løype jeg liker veldig, veldig godt. Det går konstant oppover, men stigningen er akkurat passe, sånn at man får skikkelig flyt på skigåingen og det er akkurat passe slitsomt.Fra Tømte gikk jeg scooterkjørte løyper mot Gørjahytta. Må innrømme at jeg tok av skiene og gikk ned noen av de aller verste bakkene. De er veldig trangt, oppkjørt, humpete og svingete. Et par steder gadd jeg ikke prøve en gang. Men der jeg prøvde gikk det faktisk overraskende greit - jeg har blitt MYE bedre i utforkjøringene denne vinteren. Øvelse gjør mester!
Var bortom Gørjahytta og snudde, og satte kursen videre i retning Gåslungen og Kikut. Igjen var det scooterkjørt, så da går det ikke så fort. Men det var veldig idyllisk inne i skogen der.
Et stykke før Kikut tok jeg av og satte kursen mot Gåslungen. Havnet etter hvert inn på løyper som gikk mot Ullevålsseter og Hammern. På denne biten er det mye bakker, både opp og ned, men det gikk bra nå også. Som sagt, begynner å få litt mer dreisen på utforkjøringer, selv de bratteste hengene.
Den siste delen av løypa som ender ved Skjærsjødammen,har jeg kjørt flere ganger før, så da var det bare å sette utfor bakkene uten mer om og men. Deretter kjørte jeg ned til Hammern. Bakkene der er litt ekle, særlig når det kommer mange imot. Men også det gikk greit.
Hadde sola i ansiktet, og kjente varmen, pluss at utsikten var kjempemessig. Tenk å ha noe sånt liggende så tett innpå sentrum av en hovedstad. Følte meg så utrolig heldig og privilegert - jeg er glad i byen min! Og siden til og med jeg nå har fått med meg at det er Valentinesdagen i dag, passer det seg vel også med en liten kjærlighetserklæring - og i år går den til Oslo. Håper vi får mange, mange lykkelige år sammen også i fortsettelsen...
lørdag 13. februar 2010
Umotivert lørdag
Alle dager er ikke like bra, sånn er det, og da jeg våknet i dag kjente jeg ikke direkte motivasjonen overfalle meg. Planen var egentlig at jeg skulle dra ned tidlig på Bislett og kjøre en hurtig langkjøring på på ca en time med oppvarming og nedjogg. Dette er en økt jeg i utgangspunktet synes er tung, og hvor jeg ofte sliter med motivasjonen både før jeg starter og underveis.
Med utgangspunkt i tidligere erfaringer, valgte jeg ikke å dra til Bislett hvor jeg trolig ville fått en skikkelig dårlig økt med labert treningsutbytte. I stedet meldte jeg meg på en spinningtime og dro på det i stedet. Lettere å holde motivasjon og intensitet oppe på en gruppetime enn når man trener for seg selv når det butter litt imot.
Og det var et smart trekk! Endte opp med å kjøre en av mine beste spinningøkter noensinne. Kom raskt høyt i puls og greide å holde den over 90% av makspuls stort sett hele timen. Helt utrolig bra! Pulsen lå til dels høyere enn jeg bruker å holde på en hurtig langkjøring med løping, enda jeg stort sett ligger høyere i puls når jeg løper enn det jeg orker på sykkel.
Klapper nå meg selv på skulderen for dagens smarte valg. Og har bevist for meg selv at det lønner seg å løsrive seg litt fra de fastsatte treningsplanene. Fikk nok et mye bedre utbytte av denne dagen, enn jeg hadde gjort om jeg hadde fulgt den oppsatte planen.
I morgen er det skitur hele dagen, og det er det umulig ikke å finne motivasjon til. Strålende vær er det spådd også, så jeg må opp tidlig for å komme i gang før massene inntar løypene. Er så fantastisk å ha løypene litt for seg selv, så det er det verdt å stå opp tidlig for, selv på en søndag.
Med utgangspunkt i tidligere erfaringer, valgte jeg ikke å dra til Bislett hvor jeg trolig ville fått en skikkelig dårlig økt med labert treningsutbytte. I stedet meldte jeg meg på en spinningtime og dro på det i stedet. Lettere å holde motivasjon og intensitet oppe på en gruppetime enn når man trener for seg selv når det butter litt imot.
Og det var et smart trekk! Endte opp med å kjøre en av mine beste spinningøkter noensinne. Kom raskt høyt i puls og greide å holde den over 90% av makspuls stort sett hele timen. Helt utrolig bra! Pulsen lå til dels høyere enn jeg bruker å holde på en hurtig langkjøring med løping, enda jeg stort sett ligger høyere i puls når jeg løper enn det jeg orker på sykkel.
Klapper nå meg selv på skulderen for dagens smarte valg. Og har bevist for meg selv at det lønner seg å løsrive seg litt fra de fastsatte treningsplanene. Fikk nok et mye bedre utbytte av denne dagen, enn jeg hadde gjort om jeg hadde fulgt den oppsatte planen.
I morgen er det skitur hele dagen, og det er det umulig ikke å finne motivasjon til. Strålende vær er det spådd også, så jeg må opp tidlig for å komme i gang før massene inntar løypene. Er så fantastisk å ha løypene litt for seg selv, så det er det verdt å stå opp tidlig for, selv på en søndag.
fredag 12. februar 2010
Test av lysløypene i Lillomarka
Er forholdsvis nyinnmeldt i Skiforeningen, og i velkomstpakken jeg fikk fra dem var det med både ski-og sykkelkart over de forskjellige områdene i marka rundt Oslo. Selv om jeg har bodd i Oslo i mange år, er jeg forholdsvis fersk i min utforskning av naturområdene i omegnen - har jo mange år bak meg i slabbedaskeriets tjeneste.
Etter å ha kikket litt nøyere på disse kartene, fant jeg ut at det i Lillomarka, som også er det området som er lettest tilgjengelig for meg, har et langt sammenhengende nett av lysløyper. Dette må jo sjekkes ut, og i går kveld gikk jeg løs på oppgaven.
Var ganske kjørt i hodet etter å ha ledet et møte hele dagen, så jeg så virkelig fram til å komme meg ut og få klarnet hodet litt. Fortet meg hjem fra jobb, kastet i meg middag og var ute av døren igjen før klokka var 18. Tok trikken til Kjelsås, og siden jeg ikke gadd å gå helt til toppen av bakken (til Langsetløkka), bare for å kjøre rett ned igjen, gikk jeg den første kilometeren i stummende mørke. Har hodelykt, men tok den ikke med, lysløypetur var jo målet. Gikk helt greit å gå i mørket også, kjenner løypa godt, og så lenge sporene er godt preparert er det ikke noe problem.
Løypene som er lyssatt har jeg aldri gått i, så det var ukjent terreng fra første stund. Visste at det sikkert kom til å gå oppover, men var ikke forberedt på at det skulle være så kupert som det var. Første delen av løypa gikk det bare oppover. Et stykke etter Grefsenkollen begynner det å gå andre veien. Siden det var kvelden, og derfor dårlig lys var jeg skeptisk til utforkjøringer, særlig hvis det er mye svinger. Det var det mye av i denne løypa. Når jeg ikke vet hvor lange og bratte bakkene er, eller hva som befinner seg rundt neste sving, blir jeg veldig forsiktig. Men det gikk bra, kom ned alle bakkene både til og fra uten å sette verken rompa eller ansiktet nedi. Nå er jeg i hvertfall forberedt på hva som møter meg, dersom jeg skal ta turen igjen.
Var ute i løypa i to timer, men er usikker på hva treningseffekten egentlig ble - ble mye tramping i oppoverbakkene og pingling i nedoverbakkene, fikk aldri noen skikkelig god flyt. Vel, det kommer nye muligheter - i helga skal det jo bli fantastisk skivær.
Det var veldig mange ute og gikk på ski på kvelden også; noen skikkelige racere og noen av den helt motsatte støpningen. Flott at så mange bruker tilbudet. Gikk til og med forbi noen som var ute og løp på beina i løypene. Det så veldig fint ut, det er jo så hardt nå at det går an. Kanskje jeg også skal forsøke meg på det en dag.
Var også veldig mange ute og gikk med hodelykt. Det kan være litt ugreit når man selv ikke har lys, men er noe jeg har lyst til å prøve selv også. Så mange ting man skulle gjort, så altfor lite tid...
Dersom jeg skal ut på en tur i disse løypene igjen, tror jeg at jeg skal sjekke kartene litt bedre før jeg drar av gårde. Nå visste jeg ikke hvor jeg skulle, bare gikk på måfå. Fint det også, men kan kanskje være greit å ha en målsetning for turen før man setter i gang. Altså, det får bli neste gang.
Med ønske om en strålende skihelg til alle... God tur!
Etter å ha kikket litt nøyere på disse kartene, fant jeg ut at det i Lillomarka, som også er det området som er lettest tilgjengelig for meg, har et langt sammenhengende nett av lysløyper. Dette må jo sjekkes ut, og i går kveld gikk jeg løs på oppgaven.
Var ganske kjørt i hodet etter å ha ledet et møte hele dagen, så jeg så virkelig fram til å komme meg ut og få klarnet hodet litt. Fortet meg hjem fra jobb, kastet i meg middag og var ute av døren igjen før klokka var 18. Tok trikken til Kjelsås, og siden jeg ikke gadd å gå helt til toppen av bakken (til Langsetløkka), bare for å kjøre rett ned igjen, gikk jeg den første kilometeren i stummende mørke. Har hodelykt, men tok den ikke med, lysløypetur var jo målet. Gikk helt greit å gå i mørket også, kjenner løypa godt, og så lenge sporene er godt preparert er det ikke noe problem.
Løypene som er lyssatt har jeg aldri gått i, så det var ukjent terreng fra første stund. Visste at det sikkert kom til å gå oppover, men var ikke forberedt på at det skulle være så kupert som det var. Første delen av løypa gikk det bare oppover. Et stykke etter Grefsenkollen begynner det å gå andre veien. Siden det var kvelden, og derfor dårlig lys var jeg skeptisk til utforkjøringer, særlig hvis det er mye svinger. Det var det mye av i denne løypa. Når jeg ikke vet hvor lange og bratte bakkene er, eller hva som befinner seg rundt neste sving, blir jeg veldig forsiktig. Men det gikk bra, kom ned alle bakkene både til og fra uten å sette verken rompa eller ansiktet nedi. Nå er jeg i hvertfall forberedt på hva som møter meg, dersom jeg skal ta turen igjen.
Var ute i løypa i to timer, men er usikker på hva treningseffekten egentlig ble - ble mye tramping i oppoverbakkene og pingling i nedoverbakkene, fikk aldri noen skikkelig god flyt. Vel, det kommer nye muligheter - i helga skal det jo bli fantastisk skivær.
Det var veldig mange ute og gikk på ski på kvelden også; noen skikkelige racere og noen av den helt motsatte støpningen. Flott at så mange bruker tilbudet. Gikk til og med forbi noen som var ute og løp på beina i løypene. Det så veldig fint ut, det er jo så hardt nå at det går an. Kanskje jeg også skal forsøke meg på det en dag.
Var også veldig mange ute og gikk med hodelykt. Det kan være litt ugreit når man selv ikke har lys, men er noe jeg har lyst til å prøve selv også. Så mange ting man skulle gjort, så altfor lite tid...
Dersom jeg skal ut på en tur i disse løypene igjen, tror jeg at jeg skal sjekke kartene litt bedre før jeg drar av gårde. Nå visste jeg ikke hvor jeg skulle, bare gikk på måfå. Fint det også, men kan kanskje være greit å ha en målsetning for turen før man setter i gang. Altså, det får bli neste gang.
Med ønske om en strålende skihelg til alle... God tur!
tirsdag 9. februar 2010
Hei, hurra, hurra, hurra - Bislett har reå-åpna...
Fritt etter Karius & Baktussangen. Var det beste jeg kom på i farten!
Innebanen under tribunene åpnet igjen i går, og allerede i dag var jeg på plass for å sjekke det ut. Kunne ikke passet bedre egentlig, på vei ned til Bislett begynte det å snø mer og mer og det var bare ufyselig ute. En perfekt dag for inneløping altså.
Og jeg var ikke alene om å tenke det. Tydeligvis mange som har fått med at det var åpent igjen, for der var det jammen mye folk. Jeg ankom litt før kl. 16, og da var det allerede mange på plass. Trente mye på Bislett i fjor vinter, og da var det slettes ikke så mye folk. Vanligvis har det begynt å dra seg til rundt kl. 17, men aldri som i dag. Nyhetens interesse kombinert med nyttårsforsetter kanskje?
Gøy med mye folk og masse forskjellige folk: alt fra ambisiøse sprintere til folk som synes det er stas å orke og jogge 5 runder... Jeg liker sånne settinger.
De har nå satt opp vegger tett inntil løpebanen helt rundt, så det føles mye trangere og mer klaustrofobisk enn det gjorde før. Da var det veldig åpent mange steder. Men bonusen er jo nå at man kan løpe i kortbukse og t-skjorte, så ingen klaging fra meg.
Jeg har nesten ikke løpt de to siste månedene, og nå er det vel snart to uker siden siste løpesteg. Var derfor veldig spent på hvordan dette skulle gå. Hadde planlagt å ta en rolig tur på vel én time. Ingen vits å gå for hardt ut. I starten gikk det skikkelig dårlig, og jeg ble ganske betuttet av det.
Sånn har det vært tidligere også, hvis jeg ikke får løpt på en stund, tar det tid å komme inn i det igjen. Heldigvis kom det seg etter hvert; pulsen sank langt ned, farten gikk littegranne motsatt vei, stive legger løste seg opp, den ømme beinhinnen jeg kjente på fra start sluttet å surve og en urolig mage roet seg. Ga meg etter vel en time, men da kunne jeg fortsatt i det uendelige kjentes det ut som. Hadde overhodet ikke antydning til tung pust og var nesten ikke svett. Herlig! Fra lavt nede til høyt oppe på under en time... Og sånn går no dagan her i gården.
Valgte altså å gi meg på topp. Har planlagt en hard dag i morgen - intervall på mølle før jobb og styrketrening etter jobb. På torsdag er planen å teste lysløypene i Lillomarka, gleder meg allerede... I helgen tror jeg at jeg skal tilbake på Bislett for å ta en hurtig langkjøring - den økta er det lenge siden har stått på programmet, så det blir spennende.
Innebanen under tribunene åpnet igjen i går, og allerede i dag var jeg på plass for å sjekke det ut. Kunne ikke passet bedre egentlig, på vei ned til Bislett begynte det å snø mer og mer og det var bare ufyselig ute. En perfekt dag for inneløping altså.
Og jeg var ikke alene om å tenke det. Tydeligvis mange som har fått med at det var åpent igjen, for der var det jammen mye folk. Jeg ankom litt før kl. 16, og da var det allerede mange på plass. Trente mye på Bislett i fjor vinter, og da var det slettes ikke så mye folk. Vanligvis har det begynt å dra seg til rundt kl. 17, men aldri som i dag. Nyhetens interesse kombinert med nyttårsforsetter kanskje?
Gøy med mye folk og masse forskjellige folk: alt fra ambisiøse sprintere til folk som synes det er stas å orke og jogge 5 runder... Jeg liker sånne settinger.
De har nå satt opp vegger tett inntil løpebanen helt rundt, så det føles mye trangere og mer klaustrofobisk enn det gjorde før. Da var det veldig åpent mange steder. Men bonusen er jo nå at man kan løpe i kortbukse og t-skjorte, så ingen klaging fra meg.
Jeg har nesten ikke løpt de to siste månedene, og nå er det vel snart to uker siden siste løpesteg. Var derfor veldig spent på hvordan dette skulle gå. Hadde planlagt å ta en rolig tur på vel én time. Ingen vits å gå for hardt ut. I starten gikk det skikkelig dårlig, og jeg ble ganske betuttet av det.
Sånn har det vært tidligere også, hvis jeg ikke får løpt på en stund, tar det tid å komme inn i det igjen. Heldigvis kom det seg etter hvert; pulsen sank langt ned, farten gikk littegranne motsatt vei, stive legger løste seg opp, den ømme beinhinnen jeg kjente på fra start sluttet å surve og en urolig mage roet seg. Ga meg etter vel en time, men da kunne jeg fortsatt i det uendelige kjentes det ut som. Hadde overhodet ikke antydning til tung pust og var nesten ikke svett. Herlig! Fra lavt nede til høyt oppe på under en time... Og sånn går no dagan her i gården.
Valgte altså å gi meg på topp. Har planlagt en hard dag i morgen - intervall på mølle før jobb og styrketrening etter jobb. På torsdag er planen å teste lysløypene i Lillomarka, gleder meg allerede... I helgen tror jeg at jeg skal tilbake på Bislett for å ta en hurtig langkjøring - den økta er det lenge siden har stått på programmet, så det blir spennende.
søndag 7. februar 2010
"Trening" i uka som gikk
Så; ny uke, nye muligheter...
Matlysten kom tilbake på fredag kveld når jeg var på middag hos noen venner. Spiste skikkelig middag for første gang på ei uke og slukte en masse dessert i tillegg. Jeg er tilbake! Så takk til Trine og Randi som fant matlysten jeg hadde mistet... Sultfølelsen har også vært på besøk, så nå er det bare velstand i heimen.
Dagens tur gikk fra Kjelsås til Movatn-Tømte-Fredrikstad over Ørfiske til Nittedal - bomtur på noen km i Nittedal (bonuskm) - Movatn og samme vei tilbake til Kjelsås (*puh*). Noen som vet hvor langt det er? Er godt over 4 mil i hvertfall..
Jeg har forøvrig begynt å bekymre meg over at jeg har løpt så lite de siste månedene. Skal jeg bli bedre til å løpe - må jeg jo løpe, og jeg har på langt nær fått løpt så mye som jeg hadde tenkt i vinter. Det går fort til sesongstart og til neste maraton. Selv om jeg nå har løpt en maraton, tror jeg ikke akkurat at jeg skal stole på rutinen når jeg stiller til start på den neste. Jeg må ha mer mengde og jeg må ha noen skikkelig lange langturer innabords først. Og innen langdistanseløping fungerer det ikke med skippertak - kontinuerlig trening må til.
Er nødt til å komme skikkelig i gang igjen, men er usikker på hva slags mengde jeg skal legge meg på, og hva slags økning jeg skal legge opp til. Vil jo ikke bli skadet igjen, samtidig som ambisjonene hvisker "kom igjen, kom igjen" i øret mitt. Får kjenne litt på det. Er jo uansett bare en begrenset mengde treningstid jeg har til rådighet, så helt galskap får det uansett aldri blitt.
En annen ting er de lange langturene; det blir vanskelig å få til mange før 5. juni. Snøen ligger jo lenge på stiene i marka, og etter krampen i desember er jeg usikker på om jeg skal løpe for mye på bare hardt underlag. Kanskje jeg skal satse på høstsesongen i stedet? Vel, bare tiden vil vise...
torsdag 4. februar 2010
Nyttårsslanking – fungerer det?
Selv om vi har entret et nytt helt nytt tiår, er alt slik det har vært; på nyåret er ukebladene fulle av slankeoppskrifter og både aviser og TV fulle av reklame for slankeprodukter.
Har havnet i flere samtaler om temaet i det siste, samt observert at operasjon beachbitch/-hunk 2010 pågår for fullt på helsestudioer rundt omkring. Derfor har jeg tenkt å moralisere litt i dag. Vil påstå at jeg har litt erfaring på området, siden jeg har vært veldig mye tyngre enn jeg er i dag - den nye vekten har jeg opprettholdt i snart to år nå.
For det første, jeg verken liker eller bruker ordet slanking eller slankekur/diett. Grunnen er at meningen som legges i ordet gjerne innebærer noe midlertidig/et unntak fra normalen. Man slanker seg en periode ved å gjøre noe helt annet enn man vanligvis gjør (for eksempel kutte alle karbohydrater/spise pulver el. og/eller trene som besatt). Når man så enten faller av vogna eller når målet sitt, går man tilbake til sitt gamle liv. Og hva skjer? Man går opp igjen – gjerne mer enn det man greide å gå ned. Been there, done that! Dette har jeg overhodet ingen tro på lenger.
Skal man lykkes å gå ned i vekt, og holde en lavere vekt ved like, er det ingen vei utenom varige endringer. Beklager, men sånn er det…
Endring av livsstil må til, og vektnedgang er bare første fase. Derfor har jeg tro på at for å lykkes, må vektreduksjonen skje på et mest mulig normalt kosthold, og at man kan leve så normalt som mulig gjennom hele prosessen. Naturligvis må det skje noen endringer, men dette må være endringer som man også kan greie å opprettholde etter at vekten er nådd. En fortsetter å spise det samme man spiste i vektreduksjonsperioden, bare mer av det hver dag.
Det samme gjelder trening. Begynn med trening som du faktisk kan og har tenkt å opprettholde i uoverskuelig fremtid. Jeg snakker om livsstilsendring for livet, ikke en kur for en periode. Det har definitivt fungert for meg, og det anbefales.
Ikke tenk på alt du må forsake og oppgi – tenk i stedet på alt du får! For min del kan jeg ikke si at det har vært snakk om særlige forsakelser, selv om det nok fra utsiden kan oppfattes sånn. Derimot - alt jeg har fått, det kan nesten ikke beskrives. Nå har jeg holdt samme vekt lenge. Jeg begynner nesten å glemme litt hvordan det engang var å være den andre personen som en gang, og i så mange år, var meg - men forskjellen er himmelvid. Greit, så spiser jeg ikke pommes frites lenger (har heller aldri spist mye av det), sjokolade bare en gang i blant (men åh så mye bedre det smaker da), alkohol bare ved helt spesielle anledninger osv. Men når man ikke spiser sånt så ofte, og sparer det til en anledning, er det også så mye mer stas… Jeg lover! Men jeg spiser god mat, hele tiden, til hvert eneste måltid – og mye av det i tillegg.
Samtidig er jeg ikke immun mot tilbakefall jeg heller - skal overhodet ikke opphøye meg til et overmenneske i sunnhet og viljestyrke her.
Neste belærende pekefinger fra meg; ikke kutt for mye i kaloriene. For, jada – det er fristende å kutte kraftig ned, slik at du går raskere ned i vekt. Men kroppen vil bare tilpasse seg det lave kaloriinntaket. Du går etter hvert saktene ned, kroppen tærer på musklene – ikke bare fettet. Når du så slutter og går tilbake til normalen, vil kiloene rase på igjen, gjerne flere enn de du mistet. Skremmende, men beviselig sant. Opprettholdelse av en god forbrenning underveis er derfor viktig, og det gjør du ikke ved å sulte deg.
Dessuten bør du og må du trene – særlig styrketrening for å opprettholde/bygge muskelmasse (som vil øke forbrenningen din). Et vekttap på mellom en halv og hel kilo i uka er kjempebra! Ikke tro alt du hører og ser på for eksempel ”Biggest loser”, sånne vekttap er ikke realistiske.
Man har gjerne gått rundt og drasset på de ekstra kiloene i lang tid, da har man tid til å bruke den tiden det tar til å gå ned også. Dessuten; for en bonus å komme ut av en slik prosess med høyere forbrenning enn da man startet, det kan vel de fleste være enige i?
Jeg brukte 9 måneder på å gå ned de siste 30 kiloene (og da bygde jeg en god porsjon muskelmasse underveis), og det vil jeg påstå er raskt til å være kvinne. Det er ikke realistisk for alle, men det er viktigere å la det skje i et sunt tempo og finne en måte slik at det kan vare, enn å kaste av seg kiloene raskt og være raskt tilbake der man var, og ikke ha blitt det spor klokere av det…
Neste formaning; husk å kose deg litt underveis. Du bør leve så normalt som mulig, ergo må du unne deg litt ekstra innimellom, ellers går man før eller siden på en helsprekk, tror jeg. Men spar kosen til når det virkelig monner og betyr noe. Kake, vin ol smaker mye bedre i godt selskap.
Min egen omlegging innebar å spise mer (ja, faktisk!) og mye oftere enn jeg hadde gjort. Jeg spiste egentlig ikke så voldsomt usunt i utgangspunktet, så jeg fortsatte å spise den samme maten som tidligere. Men mengdeforholdet var annerledes; mindre av karbohydratene, mer av proteinene og så mye grønnsaker jeg bare greier å få stappet ned (så jeg er dyr i drift). Å gå ned i vekt og holde den, dreier seg ikke om å spise så lite som mulig, men om å leve godt, men sunt. Treningen ble også trappet opp underveis, men jeg trener faktisk mye mer i dag enn jeg gjorde i den perioden jeg gikk ned i vekt.
Kan bare komme på ett problem med en slik livsstilsendring, som jeg allerede har nevnt i en parentes – sunn mat er dyrt, dårlig mat er billig. Det er bare så sinnsykt tragisk! Mitt matbudsjett er høyt, men det er noe jeg synes er viktig å prioritere, og det er så verdt det. Tenkt på hvor mye annet rart man kaster bort penger på – dette er en kjempeinvestering i fremtiden.
Jeg lager også skikkelig middag hver dag, og tror det er en av nøklene til suksess - i tillegg til en god frokost. Tror det er på de to punktene det kanskje syndes mest, og hvor jeg selv har syndet mest. Det er en tidsinvestering, ja - men jeg synes det er verdt det. Heldigvis liker jeg både å spise og lage god mat, selv når det bare er til meg selv.
Oppskriften er enkel, men den krever at du er motivert for å legge fullstendig om og endre perspektiv. Dette er ikke noe som skal skje en kortere eller lengre periode, det er en omlegging for livet – og vektnedgangen er bare ett skritt på vei mot et annet større mål.
Jeg var kanskje heldig i så henseende, siden en stor kostomleggingen ikke måtte til, det handlet mer om mengden, hyppigheten og mengeforholdene, pluss at jeg allerede var litt i gang med treningen. Hvis du kun har levd på junk/ferdigmat og bare ligget på sofaen, kan overgangen bli hardere.Start derfor forsiktig og øk på etter hvert. Bedre det enn å gå for hardt ut og smelle på en helsprekk, jmf alle som har begynt å trene 7 dager i uka fra 0 nå på nyåret – veldig, veldig få vil lykkes på sikt, det viser statistikken hvert år, dessverre.
Og motivasjonen til alt dette, hvor finner man den? Jo, den må du finne inne i deg selv – så lett og så vanskelig er det. Har tenkt å skrive mer om motivasjon, og hvor og hvordan jeg motiverer meg selv en annen gang.
Men husk, dette er noe du skal gjøre for deg selv – ikke for å leve opp til et uoppnåelig skjønnhetsideal eller for at andre skal like deg. Ikke vil det å bli slank løse alle andre problemer du måtte ha heller, dessverre... Hvis du ikke gjør det for deg selv, men for andre eller for å løse alle livets små og store problemer (som egentlig har lite med vekten å gjøre), tror jeg det er vanskelig å få det til og ikke minst få det til å vare – og igjen; jeg snakker av egen erfaring!
Det er lov å spørre meg hvis det er noe.
Ønsker med dette alle et sunt og fantastisk 2010!
Har havnet i flere samtaler om temaet i det siste, samt observert at operasjon beachbitch/-hunk 2010 pågår for fullt på helsestudioer rundt omkring. Derfor har jeg tenkt å moralisere litt i dag. Vil påstå at jeg har litt erfaring på området, siden jeg har vært veldig mye tyngre enn jeg er i dag - den nye vekten har jeg opprettholdt i snart to år nå.
For det første, jeg verken liker eller bruker ordet slanking eller slankekur/diett. Grunnen er at meningen som legges i ordet gjerne innebærer noe midlertidig/et unntak fra normalen. Man slanker seg en periode ved å gjøre noe helt annet enn man vanligvis gjør (for eksempel kutte alle karbohydrater/spise pulver el. og/eller trene som besatt). Når man så enten faller av vogna eller når målet sitt, går man tilbake til sitt gamle liv. Og hva skjer? Man går opp igjen – gjerne mer enn det man greide å gå ned. Been there, done that! Dette har jeg overhodet ingen tro på lenger.
Skal man lykkes å gå ned i vekt, og holde en lavere vekt ved like, er det ingen vei utenom varige endringer. Beklager, men sånn er det…
Endring av livsstil må til, og vektnedgang er bare første fase. Derfor har jeg tro på at for å lykkes, må vektreduksjonen skje på et mest mulig normalt kosthold, og at man kan leve så normalt som mulig gjennom hele prosessen. Naturligvis må det skje noen endringer, men dette må være endringer som man også kan greie å opprettholde etter at vekten er nådd. En fortsetter å spise det samme man spiste i vektreduksjonsperioden, bare mer av det hver dag.
Det samme gjelder trening. Begynn med trening som du faktisk kan og har tenkt å opprettholde i uoverskuelig fremtid. Jeg snakker om livsstilsendring for livet, ikke en kur for en periode. Det har definitivt fungert for meg, og det anbefales.
Ikke tenk på alt du må forsake og oppgi – tenk i stedet på alt du får! For min del kan jeg ikke si at det har vært snakk om særlige forsakelser, selv om det nok fra utsiden kan oppfattes sånn. Derimot - alt jeg har fått, det kan nesten ikke beskrives. Nå har jeg holdt samme vekt lenge. Jeg begynner nesten å glemme litt hvordan det engang var å være den andre personen som en gang, og i så mange år, var meg - men forskjellen er himmelvid. Greit, så spiser jeg ikke pommes frites lenger (har heller aldri spist mye av det), sjokolade bare en gang i blant (men åh så mye bedre det smaker da), alkohol bare ved helt spesielle anledninger osv. Men når man ikke spiser sånt så ofte, og sparer det til en anledning, er det også så mye mer stas… Jeg lover! Men jeg spiser god mat, hele tiden, til hvert eneste måltid – og mye av det i tillegg.
Samtidig er jeg ikke immun mot tilbakefall jeg heller - skal overhodet ikke opphøye meg til et overmenneske i sunnhet og viljestyrke her.
Neste belærende pekefinger fra meg; ikke kutt for mye i kaloriene. For, jada – det er fristende å kutte kraftig ned, slik at du går raskere ned i vekt. Men kroppen vil bare tilpasse seg det lave kaloriinntaket. Du går etter hvert saktene ned, kroppen tærer på musklene – ikke bare fettet. Når du så slutter og går tilbake til normalen, vil kiloene rase på igjen, gjerne flere enn de du mistet. Skremmende, men beviselig sant. Opprettholdelse av en god forbrenning underveis er derfor viktig, og det gjør du ikke ved å sulte deg.
Dessuten bør du og må du trene – særlig styrketrening for å opprettholde/bygge muskelmasse (som vil øke forbrenningen din). Et vekttap på mellom en halv og hel kilo i uka er kjempebra! Ikke tro alt du hører og ser på for eksempel ”Biggest loser”, sånne vekttap er ikke realistiske.
Man har gjerne gått rundt og drasset på de ekstra kiloene i lang tid, da har man tid til å bruke den tiden det tar til å gå ned også. Dessuten; for en bonus å komme ut av en slik prosess med høyere forbrenning enn da man startet, det kan vel de fleste være enige i?
Jeg brukte 9 måneder på å gå ned de siste 30 kiloene (og da bygde jeg en god porsjon muskelmasse underveis), og det vil jeg påstå er raskt til å være kvinne. Det er ikke realistisk for alle, men det er viktigere å la det skje i et sunt tempo og finne en måte slik at det kan vare, enn å kaste av seg kiloene raskt og være raskt tilbake der man var, og ikke ha blitt det spor klokere av det…
Neste formaning; husk å kose deg litt underveis. Du bør leve så normalt som mulig, ergo må du unne deg litt ekstra innimellom, ellers går man før eller siden på en helsprekk, tror jeg. Men spar kosen til når det virkelig monner og betyr noe. Kake, vin ol smaker mye bedre i godt selskap.
Min egen omlegging innebar å spise mer (ja, faktisk!) og mye oftere enn jeg hadde gjort. Jeg spiste egentlig ikke så voldsomt usunt i utgangspunktet, så jeg fortsatte å spise den samme maten som tidligere. Men mengdeforholdet var annerledes; mindre av karbohydratene, mer av proteinene og så mye grønnsaker jeg bare greier å få stappet ned (så jeg er dyr i drift). Å gå ned i vekt og holde den, dreier seg ikke om å spise så lite som mulig, men om å leve godt, men sunt. Treningen ble også trappet opp underveis, men jeg trener faktisk mye mer i dag enn jeg gjorde i den perioden jeg gikk ned i vekt.
Kan bare komme på ett problem med en slik livsstilsendring, som jeg allerede har nevnt i en parentes – sunn mat er dyrt, dårlig mat er billig. Det er bare så sinnsykt tragisk! Mitt matbudsjett er høyt, men det er noe jeg synes er viktig å prioritere, og det er så verdt det. Tenkt på hvor mye annet rart man kaster bort penger på – dette er en kjempeinvestering i fremtiden.
Jeg lager også skikkelig middag hver dag, og tror det er en av nøklene til suksess - i tillegg til en god frokost. Tror det er på de to punktene det kanskje syndes mest, og hvor jeg selv har syndet mest. Det er en tidsinvestering, ja - men jeg synes det er verdt det. Heldigvis liker jeg både å spise og lage god mat, selv når det bare er til meg selv.
Oppskriften er enkel, men den krever at du er motivert for å legge fullstendig om og endre perspektiv. Dette er ikke noe som skal skje en kortere eller lengre periode, det er en omlegging for livet – og vektnedgangen er bare ett skritt på vei mot et annet større mål.
Jeg var kanskje heldig i så henseende, siden en stor kostomleggingen ikke måtte til, det handlet mer om mengden, hyppigheten og mengeforholdene, pluss at jeg allerede var litt i gang med treningen. Hvis du kun har levd på junk/ferdigmat og bare ligget på sofaen, kan overgangen bli hardere.Start derfor forsiktig og øk på etter hvert. Bedre det enn å gå for hardt ut og smelle på en helsprekk, jmf alle som har begynt å trene 7 dager i uka fra 0 nå på nyåret – veldig, veldig få vil lykkes på sikt, det viser statistikken hvert år, dessverre.
Og motivasjonen til alt dette, hvor finner man den? Jo, den må du finne inne i deg selv – så lett og så vanskelig er det. Har tenkt å skrive mer om motivasjon, og hvor og hvordan jeg motiverer meg selv en annen gang.
Men husk, dette er noe du skal gjøre for deg selv – ikke for å leve opp til et uoppnåelig skjønnhetsideal eller for at andre skal like deg. Ikke vil det å bli slank løse alle andre problemer du måtte ha heller, dessverre... Hvis du ikke gjør det for deg selv, men for andre eller for å løse alle livets små og store problemer (som egentlig har lite med vekten å gjøre), tror jeg det er vanskelig å få det til og ikke minst få det til å vare – og igjen; jeg snakker av egen erfaring!
Det er lov å spørre meg hvis det er noe.
Ønsker med dette alle et sunt og fantastisk 2010!
mandag 1. februar 2010
Diagnose: norovirus
Siden magesmertene var like ille i dag, ble det bare et par timer på jobben før jeg krøp til korset og deretter videre til legen. Til min overraskelse var diagnosen norovirus, og det av to-ukerstypen, ikke den mer kjente søsteren av typen 24-48timersjau. Konklusjon; sykemeldt ut uka.
Er det mulig? Jeg har hatt denne typen smittsom ondskap kun én gang siden tidlig på barneskolen, og nå altså dette... Trodde jeg var helt immun, jeg. Ikke er jeg slapp med håndvasken heller, men trolig har jeg fått det inn via trening på studio - ingen jeg kjenner har hatt det (men de får det nå).
Det er seminar på jobben de neste dagene, og dette betyr at jeg går glipp av to lunsjbuffeter og en festmiddag. Til de som eventuelt måtte lure på om jeg faker, akkurat det sier det meste... Jeg går ikke glipp av slikt frivillig, som sagt; når jeg mister matlysten er det alvor.
Så er det treningen da. Det fine er at jeg sliter mest med å sitte stille, ergo problematisk med kontorjobb, det er da smertene er absolutt verst. Så bevegelse er tingen, men av den rolige sorten naturligvis. Ergo blir det lavintensitetsaktivitet i dagene som kommer, bedre enn ikke noe i hvertfall.
Snill mot magen-mat og drikke er innkjøpt, og ny svensk utgave av Runners World var i salg på Narvesen i dag, det kunne absolutt vært verre...
Er det mulig? Jeg har hatt denne typen smittsom ondskap kun én gang siden tidlig på barneskolen, og nå altså dette... Trodde jeg var helt immun, jeg. Ikke er jeg slapp med håndvasken heller, men trolig har jeg fått det inn via trening på studio - ingen jeg kjenner har hatt det (men de får det nå).
Det er seminar på jobben de neste dagene, og dette betyr at jeg går glipp av to lunsjbuffeter og en festmiddag. Til de som eventuelt måtte lure på om jeg faker, akkurat det sier det meste... Jeg går ikke glipp av slikt frivillig, som sagt; når jeg mister matlysten er det alvor.
Så er det treningen da. Det fine er at jeg sliter mest med å sitte stille, ergo problematisk med kontorjobb, det er da smertene er absolutt verst. Så bevegelse er tingen, men av den rolige sorten naturligvis. Ergo blir det lavintensitetsaktivitet i dagene som kommer, bedre enn ikke noe i hvertfall.
Snill mot magen-mat og drikke er innkjøpt, og ny svensk utgave av Runners World var i salg på Narvesen i dag, det kunne absolutt vært verre...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
