Uke 25: Tante Grusom

Overskriften henspiller på at nevøen min siden onsdag har vært på sin årlige sommerferie hos Futt'n Fart Running Team i Oslo, aka tante Gal og tante Grusom (meg). Han er nå tilbake hos opphavet noenlunde like hel... Mer om det litt senere.

Det går fortsatt tungt med treningen, men jeg synes det er fremgang, selv om det går smått. Men i det fine været vi nå etter hvert har fått smake på, er det jo en fryd bare å være ute, uansett form.

Mandagen forsøkte jeg å få opp pulsen litt ved å løpe på mølle, men det gikk sånn passe. Ga ikke opp prosjektet helt, så jeg stilte på torsdagens intervalltrening med OSI. Det var heller ingen kjempesuksess, men gikk bedre enn på mandag, så jeg er optimistisk i forhold til kommende ukes intervallforsøk. Pulsen min går skyhøyt, fort - og det er kjempeslitsomt. Jeg har sommeren foran meg for å komme i form, så jeg skal forsøke å være litt tålmodig (lett å si, verre å gjennomføre).
Styrketrening har jeg også fått inn denne uka.

Tirsdag kveld var jeg ute i Maridalen og løp i sola - det var stas. Jeg har slitt med vonde fotblader (tåballer og tær) etter maraton, og i noen sko er det verre enn andre. Så selv om jeg følte meg fin ellers, måtte jeg avslutte før jeg hadde lyst, siden jeg fikk så vondt under beina. Sånt er irriterende. Jeg må kjøpe noen nye sko og løpe mer på sti, så får vi se om det går over snart.
Ble nesten nedkjørt av en syklist også på turen, og denne gangen var det ikke min feil heller. Heldigvis gikk det bra, men hadde han truffet meg i den farten han kom i, hadde det blitt stygt. Det er ikke elgen man skal frykte mest i marka!

Nevøen min (9, snart 10 år) har vært på besøk hos meg siden onsdag kveld, men jeg har likevel fått sneket inn litt trening. Torsdag ble han overlatt i tante Gals varetekt, for at jeg skulle få med meg intervalltreningen med OSI, og på lørdag måtte han bli med meg på en lengre løpetur. Ikke riktig så grusomt som det høres ut, han syklet nemlig mens jeg løp. Det fungerte kjempebra, et tips til dere småbarnsforeldre der ute kanskje? To fluer i en smekk; aktivisere ungene mens man får trent selv.
Tidligere på dagen hadde vi vært på familiesvømming på Domus Athletica - et ellers ukjent fenomen for meg.

I dag, som jeg hadde lovet å ta ham med på en sykkeltur, gikk det ikke så bra - og navnet tante Grusom kom virkelig til sin rett. Jeg rotet oss nemlig helt, helt bort, og han har måttet trille sykkelen langt, og lengre enn langt på kronglete stier. Uff! Vi får se om han noensinne tør å bli med meg på sykkeltur igjen - den opplevelsen kan jo ta fra noen og enhver motet. Henting på busstoppen på Hammern måtte til for at han skulle rekke sin egen barnebursdag senere i dag. Barnepass, anyone?

For egen del kom det noe positivt ut av den groteske bomturen, jeg har nemlig oppdaget en helt ypperlig løpesti. Den skal testes ut med løpesko neste helg, det er sikkert. Får håpe jeg ikke løper meg bort igjen, bare - jeg har en egen evne til å velge feil vei, det har jeg både gammel og ny erfaring på. Men heldigvis finner jeg alltid veien ut igjen.

Nå er det bare 10 arbeidsdager  igjen til sommerferien, og jeg har ingen planer om å jobbe masse overtid. Planen er derfor å trappe opp treningen igjen litt til uka, samt gjøre sesongdebut på SRM, så får vi håpe at kroppen responderer bra på det.