Nachspiel som folkehelsetiltak!

I tiden som har gått etter Stockholm marathon har det vært mye work hard og play hard, men veldig lite train hard. Ut fra vårens erfaringer vet jeg også at jeg ikke bør tro at jeg kan rekke med absolutt alt uten at det får konsekvenser, så jeg har greid å slå meg litt til ro med at det har blitt lite trening fordi tiden ikke strekker til. Kroppen er heller ikke i storform etter Stockholm, det har jeg grundig fått merke de få gangene jeg har forsøkt å utsette kroppen for fysiske anstrengelser. I tillegg greide jeg å pådra meg krampe i høyre legg natt til søndag (bryllupsfest, needless to say more) og en liten forkjølelse (igjen!).
Men både mangel på tid og kroppslige svakheter går over, sommeren er her, og da trenger jeg en kropp som tåler litt. Fire uker ferie står etter hvert for døren - og hvor mange kilometer kan den tiden omsettes i mon tro? Jeg gleder meg allerede...

Etter en asketisk vår har jeg sluppet meg litt løs etter den store prøvelsen 5. juni, og det har blitt både fester og alkohol. Helt crazy altså...
Men på sommerfest på jobben i forrige uke fikk jeg plutselig og helt overraskende et soleklart bevis på at det er bra for folkehelsa at jeg tar meg en fest en gang i blant, og spesielt bra for andre personers helsetilstand er det at jeg holder hele natta ut på nachspiel.
Historien er som følger: På sommerfesten ble jeg kontaktet av en kvinnelig kollega som jobber på en annen avdeling. Henne har jeg kun snakket med én gang, og det var på nachspiel ute i de sene, sene nattetimer etter fjorårets julebord. Vel, hun kom nå bort til meg for å fortelle at hun har meldt seg på halvmaraton under Oslo maraton den kommende høsten, og at det er på grunn av meg, for hun hadde blitt så inspirert av samtalen vi hadde sånn ca. 04.00 en natt i desember. Undervurder aldri fyllerørets kraft sier nå jeg!

Jeg må bare si at jeg ble litt rørt, veldig ydmyk og veldig stolt over at jeg i løpet av et sånt møte har greid å inspirere noen til å sette seg langsiktige mål og starte med løping. Tar dette som nok et bevis på at jeg blir ganske så engasjert når jeg får snakke om det som kanskje opptar meg mest, og med noen drinker innabords på toppen - ohlala!

Etter samtalen vår nå forrige torsdag har jeg selvsagt oversendt en haug med tips til vedkommende. Jeg husker veldig godt hvordan det var å tre inn i den totalt ukjente verden som løpingen en gang var, så jeg har prøvd å tipse om ting jeg skulle ønske jeg visste om da jeg var helt fersk. Er fortsatt fersk selv og mange aspekter ved løperverdenen er fortsatt ukjent for meg, men noen tips tror jeg at jeg har å gi. Blant annet har jeg slått et sterkt slag for SRM og Treningscamp, som jeg skulle ønske jeg kjente til da jeg var helt fersk og veldig alene i dette.

På julebordet i fjor, klar for å overbevise hvem som helst at løping er the shit!

Forrige lørdag var jeg i bryllup og igjen ble det nachspiel, og hva kan jeg si annet enn: Oops I did it again!... Hvis alt går etter planen har jeg to nye konkurrenter på startstreken når Stockholm halvmarathon går av stabelen 11. september i år. Utrolig gøy å kunne engasjere og inspirere.
Kommende lørdag er det fest igjen, lurer på om jeg kan gjenta bragden nå også, så vær advart alle slabbedasker... Det er også siste utskeielse på en god stund, så jeg må benytte sjansen godt.

Jeg har tidligere tenkt at jeg ikke må snakke for mye om løping (som jeg elsker å snakke om, lenge og mye), fordi det sikkert kjeder de som ikke driver med det selv og/eller er like frelst som meg. Akkurat som jeg ikke er så spesielt interessert i å høre om gardiner, bleiemerker & barnemat, strikkeoppskrifter, korpsmusikk m.m. Men etter de nevnte hendelsene revurderer jeg dette. For hvis jeg med mitt engasjement greier å overbevise/frelse noen til å gi løping eller annen trening en sjanse, så er det jo bare helt strålende - og verdt det. Jeg trodde ikke jeg var noen selgertype, men langt der inne var det kanskje et skjult talent for det også, hva blir det neste?