Futt'n Farts svenske favoritter

Etter å ha fullført det jeg kom til Stockholm for på lørdag,var jeg turist i byen i to dager. Eller, det vil si, jeg har i grunnen ikke sett så mye severdigheter, men ferie fra både jobb og trening har jeg hatt. Det siste må kanskje også modifiseres litt, siden jeg har trasket mange, mange, mange kilometer både søndag og mandag. Selv om jeg har vært, og fremdeles er, både støl og stiv, har formen ellers vært fin, og det har ikke vært noe problem å gå – så lenge farten er lav. Trapper har vært verre, men også det har gått greit og etter hvert kom jeg meg både opp og ned uten å måtte klamre meg til gelenderet (i dag har jeg løpt trapper på jobb for å tøffe meg). Synes det er sykt sadistisk av arrangørene forresten å tvinge oss ned en lang trapp etter målgang. Burde sjekke YouTube om det er noen klipp fra det der...

Tross overskriften, her er utsikt til noe som slettes ikke er en svensk favoritt, nemlig Västerbron, den var tøff å komme over på andre runde:

Siri dro tilbake til Oslo søndag morgen. Jeg forsøkte å få gjort unna litt shopping søndag, uten å lykkes med å bruke så mye penger. Selv om det både var søndag og nasjonaldag var kjøpesentrene og kjedebutikkene i sentrum åpne, men det var ikke så mye som fristet. Det samme problemet hadde jeg på sportsmessen i tilknytning til startnummerutdelingen fredag – greide kun å gjøre meg av med 300 sek. Dårlige greier, hadde budsjettert med mye mer.

Søndag kveld var det reunionsmiddag med flere av de jeg var på treningsleir med i Portugal i februar/mars. På vei til middagen kjørte Gustav & Silvia samt Victoria & Daniel forbi meg i bil. Det var jo et realt scoop i disse bryllupstider. Byen bærer preg av det som skal skje om et par uker, blant annet var det mye gilde suvenirer å få kjøpt. Har vært fristet, siden jeg har en forkjærlighet for stygge, kitchy greier, men det ble aldri noe av - merker jeg angrer litt nå.

Det var veldig gøy å treffe igjen min romkamerat Julia samt Christina, Eva og Anna. Alle har planer om å reise tilbake igjen til neste år. Dessuten ble jeg forsøkt lokket tilbake til Stockholm på en rekke forskjellige løp framover. Og det er slettes ikke umulig at kommer til å skje – Stockholm halvmarathon i september kan se ut til å passe godt inn i løpskalenderen.
Siden jeg hadde hatt så liten gevinst med hensyn til shopping på søndag, gjorde jentene en rask personlighetsanalyse av meg i forhold til aktuelle klesbutikker på Söder, og tipsene viste seg å stemme godt. Fikk gjort av med litt mer penger på søndag - er kjolen jeg kjøpte til lørdagens bryllup godkjent av de svenske tipserne?

De siste dagene har bare bekreftet noe jeg allerede visste, nemlig at jeg liker meg i Sverige. Jeg vet også at det andre teammedlemmet deler min kjærlighet til "söta bror", så her kommer en liten gjennomgang av våre svenske favoritter:
1. Det vi har felles med absolutt alle nordmenn, nemlig at det meste er billigere enn i Norge.
2. Fika/käka og diverse som dreier seg om mat:
Svenske matbutikker er så mye morsommere å være i, utvalget er mye bedre på nær sagt alt. Foruten knekkebrødhyllene er mine favoritter ostedisken, meieriproduktene og mineralvannseksjonen. Jeg ble så utrolig glad da jeg i forrige uke oppdaget Yoggi drikkeyoghurt på en ICA-butikk i Oslo. Ramlösa i alle mulige varianter er også noe jeg savner i Norge. Farris og Bonaqua er ikke like bra.

Da jeg løp halvmaraton på Unionsmarathon 4. juli i fjor, var begge søstrene og nevøen min med som support. Mens jeg løp i skogen i stekende hete, var de over grensa til Töcksfors og handlet røyk og sjokolade (helt sant)! Etter målgang overrasket Futt meg med Yoggi og Ramlösa med kaktussmak, perfekt kombo etter en tøff idrettsprestasjon. Utrolig bra teamwork!
3. Svensk musikk (har masse svenske artister i musikksamlingen min, og flere av de jeg gleder meg til å se på Øya i år er svensker).
4. Svensk design, både klær og annet – billig som dyrt. Jeg og nordmenn flest får visst aldri nok.
5. Som den historenerden jeg er; svensk historie er både mer fargerik og blodig enn norsk. Dessuten har de både adelskap og en haug med slott, noe vi ikke har her hjemme.
6. Jeg kan også avsløre at begge de to opprinnelige medlemmene av FFRT er skjønt enige om at det er mye fint å se på hva angår det motsatte kjønn i Sverige. Svenske, urbane menn er mer metro, og det kan man like eller ikke like; vi liker det –  sånn er det bare!
7. Til slutt, det som brakte meg til Sverige denne gangen: svenskene er noen rever til å arrangere mosjonsarrangementer. Både Göteborgsvarvet i fjor og Stockholm marathon nå har vært utrolig velorganisert og en fryd å delta i. Svært lite å utsette eller bli frustrert over før, underveis og etterpå. Jeg har planer om å teste ut mange forskjellige idrettsarrangementer i Sverige i årene som kommer.
Et annet aspekt svært positivt aspekt er den svenske deltakerkulturen. Svenskene er mye mer uhøytidelige –”alle” deltar og målet er å fullføre, det er seier nok. Hvis man i Sverige snakker om maraton, blir man spurt om hvor mange man har deltatt i og hvor mange man har fullført. Hvis man kommer i snakk med noen i Norge er spørsmålet; ”hvilken tid løp du på?”
Jeg skal ikke si noe, for jeg er utrolig oppsatt på å sette gode tider og perse.
Det settes også opp tilbud om felles treningsopplegg fram til de store mosjonsarrangementene. I Gøteborgsområdet er det tilbud om felles treningsopplegg fram til Göteborgsvarvet, inndelt etter hva slags tidsmål man har satt seg, og i Stockholm er det liknende tilbud fram til både hel- og halvmaraton. Dette er tilbud som er svært godt kjent og hvor det er lav terskel for å delta. Det eneste liknende jeg kan komme på hjemme i Oslo, er BULs tilbud om trening til Sentrumsløpet. Også Treningscampen til Siri da selvsagt, må jo ikke glemme det. Men ellers er man henvist til å kjenne noen andre som løper eller melde seg inn i en friidrettsklubb (og for min egen del var det en ganske høy terskel).

Så, hvis alt er så mye bedre i Sverige, hvorfor flytter jeg ikke? Tja, si det – skulle tilbudet være godt nok skal man jo aldri si aldri...

Om jeg skulle ha noe å utsette så er det svenskenes mangelfulle kunnskap om både norsk språk, nordmenn og Norge generelt. Jeg imponerte stort i Portugal med min kjennskap til Sverige og forståelse av det svenske språk, den andre veien derimot… Rart, siden halve Sverige har jobbet eller jobber i Norge. Andre ting jeg kan styre min begeistring for er schlagermusikk, Peter Jöback, golf, tennis, ishockey, Stureplan og Östermalmsleik (når norske menn skulle etterape en svensk trend så valgte de denne, I don’t get it?!), øl på Systemet og surströmming. Men dette er jo bare fis i havet, for konklusjoner er og blir, tross mangelen på olje: We love Sweden (tar det på engelsk sånn at svenske lesere også får med seg poenget)!
Her er forresten google translate for svensker som ønsker å forstå hele teksten (det er jo gøy med skryt, ikke sant?).