Stemningsrapport fra "pysemaraton" i Fredrikstad

En kollega av meg benevnte nemlig halvmaraton som pysemaraton på mandag. Vet ikke helt om jeg er enig i det, følte meg i hvertfall ikke som noen pyse på søndag... Men ut fra tidligere erfaring, skal man ikke ta det vedkommende sier så seriøst.

Min faste våpendrager Futt er for tiden på kjendissafari i LA, og jeg hadde heller ikke med meg noen andre til å ta bilder av og for meg denne gangen. Derfor fikk jeg ingen bilder av selve løpet. Men her er i hvertfall tre glade løpebloggere etter løpet - det er flere bilder på bloggene deres, samt en større reportasje på Kondis.no.
Fra venstre: Siri, meg og Espen. Gleder vi oss til Stockholm?

Jeg slo forresten Espen i Fredrikstad i fjor, i år løp han komfortabelt inn på 1.27... Livet er urettferdig, altså!
Annette, som jeg også knivet med i fjor, ble kjent med under Oslo maraton sist og som hang i ryggen på meg hele veien i år, fikk jeg ikke med på bilde denne gangen. Gjett om vi skal ha revansje i Stockholm - vi kan bedre enn dette!

Men nå, et dementi. Jeg var ikke spesielt tilregnelig søndag kveld, og har i ettertid sett at jeg må moderere det jeg skrev om den mannlige vinnerens løp versus mitt eget. Jeg har i ettertid lest at han kom inn på omtrent samme tid som i fjor, dvs. at jeg lå en del bedre an på tredjerunden i år enn i fjor og har tapt mye på sisterunden. Men det var i tråd med hvordan det føltes som også. Jeg kikket veldig lite på klokka underveis, og har ikke lastet løpet over på PC'en enda, men tipper det er bra synlig fartsendring fra første til siste runde - på slutten hadde jeg nok med å holde meg oppreist og bevege meg i fartsretningen.

Søndag kveld var jeg skikkelig dårlig, og det samme var jeg på mandag. Likevel gikk jeg på jobb, noe annet hadde jeg ikke moralsk samvittighet til. På samme måte som med fyllesyke, som er selvpåført, må jeg påstå at formutviklingen på forkjølelsen min faller inn under samme kategori. Hadde jeg ikke presset kroppen så hardt på søndag, er sannsynligheten for at jeg hadde følt meg bedre, ikke mye verre på mandag, veldig stor.
Fikk en runde velfortjent idrettsmassasje på mandag kveld, men beina var slettes ikke så ille som de kunne ha vært - var jo ikke det som var problemet på søndag. Det verste var egentlig å puste mens man lå på magen, ganske tett under topplokket. Litt bedre form i dag, men det sitter fortsatt godt i, så jeg bare tar det helt med ro.Vil bli frisk til Sentrumsløpet neste lørdag.
Håper å komme i litt løpeform igjen mot helga, er jo forsmedelig å holde seg inne i dette været...

Vanligvis bruker jeg å være i form og full av energi veldig raskt etter målgang, men sånn var det ikke denne gangen. Hvilket innebar at veien fra garderoben og til jernbanestasjonen var veeeeeldig lang. Det gikk utrolig sakte med meg, og jeg stoppet ofte og fikk tatt bilder av vårstemningen i Fredrikstad blant annet.

Mye fancy gatenavn i Fredrikstad - som min bestemor brukte å si: "fint skar det vara, omså hele ræva heng uttafor" (en meget fintfølende og raffinert dame, min bestemor...).

 Og så til slutt, min utvidede premiesamling (teppet var godt å ha da frostriene kom søndag kveld):

Dessuten, helt på tampen. Takk til heiagjengen fra OSI også, orket dessverre ikke å gi uttrykk for at jeg tok det til meg mens det pågikk siden jeg slet så fælt!