Merkedager ved påskens slutt

Siste fridag denne påsken, og nok en gang gikk det så altfor fort. Men jeg går en hektisk, spennende og forhåpentligvis fin tid i møte (det er jo VÅR), så skal nok holde ut til sommerferien.

Har i løpet av dagens løpetur funnet ganske mange merkedager/ting som må nevnes i dag:

1. Det verste først; påsken er over og innholdet i påskeegget er fortært, dessverre.
2. 6 dager igjen til sesongstart og Fredrikstadløpet - og jeg føler meg ikke i form og har en god del vondter. Ergo: alt er som det skal være...
3. Jeg har ført treningsdagbok i nøyaktig 2 år, i dag. Lite ante jeg om hvordan det skulle utvikle seg da jeg startet, løpingen kom ikke til før noen måneder senere.
4. Det er nøyaktig 2 måneder igjen til Stockholm marathon, jeg gledegruer meg... 

Har fått trent litt de siste dagene av påsken, men roet det litt ned. Formen har ikke vært helt topp, og den venstre foten sliter fortsatt etter prøvelsen med de nye Asicsskoa. Jeg må samle krefter, prøve å kvitte meg med noen vondter pluss den evige forkjølelsen til kommende søndag. Håper jeg lykkes, satser på at mer hvile og restitusjon enn normalt skal hjelpe.

Disse skoa var hvite før fredagens trening:

Langfredag deltok jeg på SRMs påsketreningsleir igjen (mer om økta på Siris blogg og hos SRM - hvor jeg ser utrolig betuttet ut før start). Det var satt opp fartslek på programmet, men det var nå intervaller vi løp, uten at jeg har tenkt å klage på det. Vi løp en runde i skogen fra parkeringsplassen på Huk. Siden jeg omtrent drukner i snørr så fort jeg anstrenger meg for tiden, la jeg meg godt under terskel. Men fikk likevel en bra treningsøkt ut av det. Artig å løpe intervaller med andre. Farten derimot, var lite å skryte av. Måtte minne meg om flere ganger at jeg ikke er så dårlig, men at det var underlaget som gjorde det. Det var skikkelig vått og gjørmete flere steder, så da jeg kom hjem var jeg helt utrolig møkkete. Sist jeg var så møkkete, var da jeg sklei, forstuet foten og endte med rompa først i et kjempegjørmehull i Nordmarka i fjor sommer. Men det kommer sikkert nye gjørmebrytemuligheter i månedene som kommer. - spørs om jeg får oppfylt ønsket om en tørr sommer.

Etter treningen dro jeg til Toten og på bygdefest langt inne i skogen. Dessverre var utholdenheten i så henseende svært dårlig, så det ble en tidlig kveld. Toleransegrensen for brølefyll har også blitt mye lavere med årene, for min egen del holdt det med én Munkholm. Var det noen som sa festbrems?

Søndag løp jeg en liten tur i begge Totenkommunene, for det er nemlig 2 for de som ikke visste det. Bar asfalt, fint vær men vond fot. Utfordret derfor ikke skjebnen i større grad. Har løpt en fin runde før som er på 24 km, men får spare den til en senere anledning.

Hvem har funnet at de må sensurere knivene i kommunevåpenet (jepp, kniver...)?

Du skjønner du er på bygda når kommunen har potetplante som kommunevåpen:

I dag har jeg løpt en tur i gamle, råtne skiløyper her i byen. Er klar over at det ikke er så populært at man løper i skiløypene, men siden løypene fra Kjelsås ikke lenger kjøres, synes jeg ikke det er så selvsagt at skiløperne har førsteretten lenger. Møtte også bare 3 stk. som var ute på ski på hele turen. Jeg har skikkelig behov for avlastning fra all asfaltløpingen, og det er få andre alternativer enda. Var skikkelig vanskelig å løpe på så ujevnt underlag, men tror det ble bra trening av det (kjente det godt i beina), selv om farten var latterlig lav. Kommer nok til å gjøre det igjen, ut fra hva jeg kunne observere er det fortsatt lenge til snøen forsvinner... *Sukk*