Sentrumsløpet 2010 - "Rah rah ah-ah-ah"!

 

Siden jeg fortsatt er forkjølet og plagene sitter i luftveiene, men likevel ønsket å stille på startstrek i Sentrumsløpet i dag (har jo betalt for detta og greier...), tenkte jeg på forhånd at dette kunne være et løp å eksperimentere litt i. Derfor: i dag løp jeg uten fotpod (bare for å prøve det) og hadde lest meg opp på pacing på forhånd (litt misforhold der, kanskje). Men likevel; planen var å ikke gå hardt ut, men øke gjennom hele løpet og få en negativ splitt, dvs. siste halvdel raskere enn første. I tillegg skulle jeg varme opp skikkelig på forhånd - et punkt det ofte skorter på. Dessuten skulle jeg ikke ha noen forhåpninger om tid og resultat, grunnet kroppens tilstand. Dette var tanken, virkelighet er noe helt annet...

Før jeg begynner å surve (for ja, det kommer....), litt om alt det positive med dagen. For det første; fint vær og masse folk - folkefest. Av en eller annen grunn greide jeg å unngå å treffe på de fleste jeg kjenner i dag, men så da noen av dere. Håper det gikk bra med alle?

Min medsammensvorne Futt var tilbake i teamet igjen som støtteapparat og fotograf, og det var veldig hyggelig. Dessverre blir det en stund til neste gang igjen, men håper du er med igjen fra høsten. Futt har det siste året vært publisert fotograf i både VG. Dagbladet, Her og Nå, Se og Hør m.m. så jeg overlot kameraet i trygge hender.
Futt'n Fart Running Team samlet igjen - en blid og en forholdsvis sliten (ser jeg av ansiktsfargen og hårsveisen), men også blid:

Mirja, som jeg hadde utfordret til å slå tiden sin fra Human Race i fjor, klinte til og perset med 5 minutter - og kom inn godt under timen. Fantastisk - og det på tre ukers trening. Du ruler hardt, og jeg skylder deg en middag slik jeg lovet!
Mirja og meg - kom ikke her å si at vi ikke er fotogene....

 Beina mine var fine og spreke i dag, ingen vondter før løpet, veldig, veldig lite under løpet og ingen etterpå heller.

Jeg opplevde heller ikke de samme køproblemene oppover Karl Johan som i fjor, hadde tydeligvis greid å plassere meg langt nok fram. Har hørt i etterkant at andre som startet lenger bak har hatt problemer.

Nå er jeg akkurat tilbake fra middag med Siris Treningscamp. Veldig hyggelig å bli bedt med og hyggelig middag. Siri har overtatt Futts seng på rommet mitt på Den Röda Båten, som jeg har bestilt til Stockholm marathon.Gleder meg til det, selv om maraton er slitsomt.

Så til syteseksjonen av dette innlegget. Selv om jeg forsøker å fortelle meg selv at det ikke er realistisk å tro på pers og gode tider med dagens helsetilstand, gjør jeg det innerst inne likevel. Er frustrert og skuffet over at fremgangen uteblir - selv om jeg nok forsøker å måle den på feil tidspunkt. Resultatet i dag ble to minutter dårligere enn i fjor, og jeg hadde overhodet ikke noe optimalt løp da heller. Jeg har løpt fortere på trening enn jeg gjorde i dag, ganske mye fortere faktisk. Trenger egentlig ikke si mer...
Treningsøkten min på torsdag ga egentlig en god pekepinn på hvordan dette skulle gå; pulsen var skyhøy fra starten. Forsøkte å gå rolig ut, og greide det bedre enn i fjor, men det var likevel ingenting å hente utover i løpet - var tidvis veldig svimmel. Ergo; nå må jeg slutte å være så ekstremt sta (og dum), ta kroppens signaler på alvor, og ta det med ro til jeg er helt frisk igjen. Første del av vårsesongen er ødelagt, nå gjelder det ikke å ødelegge resten, men få en god oppkjøring til Stockholm. Neste uke må bli rolig, selv om jeg synes at jeg har hvilt nok de siste tre ukene.
Jeg tok meg heldigvis ikke så ut i dag som jeg gjorde i Fredrikstad, og jeg så heller ikke så kjørt ut da jeg kom i mål i år (men kjørt nok), som jeg selv kjente og fikk høre at jeg gjorde i fjor. Skjønte underveis at det var lite å hente i dag, og avpasset etter det (og den ekstreme pulsen). Etter løpet har forkjølelsessymptomene forverret seg ganske mye, men jeg føler meg heldigvis ikke veldig dårlig. Så da er det håp.
Søstern hadde observert en dame som spydde rett før målgang, så det kunne vært verre. Hørte også andre som hadde gjort liknende observasjoner underveis i løpet. Men ingen besvimte i år, som jeg kunne se i hvertfall - ei heller jeg.

Målgang - ser du meg? Godt det var flere enn meg som så slitne ut...

Til slutt en takk til de som spilte Lady Gaga et eller annet sted i løypa - siste del av løpet og resten av kvelden har jeg hatt følgende på hjernen:
Rah rah ah-ah-ah!
Ro mah ro-mah-mah
Gaga Ooh-la-la!
Dette oppsummerer på en flott og meningsfylt måte hele denne dagen!...

Nå gjenstår det å se om jeg taper veddemålet omkring det kommer til å bli surving i avisene over at Oslo sentrum ble stengt på en lørdag - jeg håper jeg taper!

Folkefest på Karl Johan: