Mylla - Kjelsås: det er langt det!

Mye, mye lenger enn det står på kartet, det kan jeg skrive under på etter gårsdagens ultraskitur i Nordmarka.
Dette var lørdagens føremelding hos Skiforeningen: Drømmeforhold i alle marker. Det er klarvær og fra -8 til -22 grader i Marka og fantastiske skiforhold over alt. Dette blir vinterens flotteste skidag så langt!

Kaotiske ettermiddagsforhold på Kikut; kø ut døra, ikke et blivende sted for en sliten skiløperske

Altså hadde jeg valgt selve drømmedagen  for min første tur med skibussen til Mylla. På mange måter stemte dette, men noen skår i skigleden ble det underveis.
Gradestokken viste -12 da jeg dro hjemmefra, og det var litt i kaldeste laget syntes jeg. Visste at det ville være kaldere i marka. Jeg var også tidlig ute og bussen som forventet litt forsinket, så jeg var veldig nedkjølt innen jeg fikk satt meg på bussen, særlig på føtter og fingre.
Bussen(e) var stappet med folk i samme ærend som meg, og alle virket glade og forventningsfulle.

På bussen begynte jeg å kjenne veldig på at morgenkaffen hadde gjort sitt og nå ville ut igjen, så jeg håpet inderlig at det var noe form for toalettmulighet på Mylla. Noen ganger er det utrolig styr å være hunkjønn, og på vinteren er det ikke så lett å stikke seg bort i skogen heller.
Da vi nærmer oss Mylla opplyste bussjåføren først at det var -14, men da vi stoppet på parkeringsplassen ble dette rettet til -19, brrrrrrrrrrrrr....
Noen mulighet for å kvitte seg med morgenkaffen på Mylla uten å opptre fullstendig uanstendig var det ikke, så da var det bare å sette kursen mot Tverrsjøstallen så fort beina kunne bære meg. Hvilket innebar at jeg ganske raskt lå godt i front på gruppa over Mylla. Orket ikke nyte det flotte været og utsikten noe særlig, hadde kun én tanke i hodet. I tillegg var jeg stivfrossen på beina, hadde mistet følelsen i tærne helt. Så tross ekstremt trått føre kombinert med ski helt uten gli, gikk det radig til Tverrsjøstallen. Der fikk jeg gjort det jeg skulle i anstendige former, fingre og bein var igjen fungerende kroppsdeler og turen kunne endelig begynne.

Dagens plan var å gå i jevnt godt tempo uten stopp tilbake til Kjelsås - noe som skulle vise seg å bli veldig, veldig slitsomt og ta lenger tid enn jeg trodde. For det første, jeg jobbet for hver eneste bidige centimeter i går. Fryktet utforkjøringene på turen, men det behøvde jeg ikke - jeg hadde nemlig null glid snarere motsatt - feste selv i nedoverbakkene.
Føltes som om hele turen gikk i oppoverbakker. De eneste gangene jeg staket eller tok dobbelttak var i de bratteste nedoverbakkene, ellers har det vært diagonalgang og fiskebein. I tillegg er de fleste løypene mellom Mylla og Kikut scooterkjørt og mange går over innsjøer og tjern, så de er løse og tunge å gå i selv når det ikke er trått føre. Overvann var det også mye av, så jeg fikk mer enn litt is i rubben underveis - veldig stas når jeg allerede var helt uten glid.
Jepp, jeg var sliten og helt tom for energi da jeg endelig kom fram til Kjelsås etter seks timer på tur... Føles som om jeg har gått 100 mil, selv om jeg kanskje bare har gått i overkant av fem (uten gps, vanskelig å vite).

Gjorde noen feilmanøvreringer underveis, som gjorde at turen ble en del lengre enn den hadde behøvd å bli. De kjører nemlig tømmer mellom Sandungen og Katnosa i vinter, så mange av løypene er brøytet. I tillegg hadde jeg planer om å ta en rute som gikk utenom de aller verste utforkjøringene. Leste nemlig følgende info fra Skiforeningen: Løypa fra Tverrsjøstallen over Holoaseter til Katnosa er en scooterløype med friske utforkjøringer. Så den hadde jeg ikke så lyst på å gå.
Den greide jeg også å unngå, men er ikke helt sikker på hvor jeg har vært. Når man står midt ute på isen på et stort vann, løypene går i alle retninger, man er ikke helt sikkert på hvor man kom fra og det ikke er et skilt i sikte - da blir det som det blir, en veldig lang tur til Kikut! I tillegg måtte jeg gå på beina et par kilometer på tømmervei, heldigvis gikk jeg bak noen som visste veien.
Siden det var så kaldt, og min plan var å gå hele veien i ett, ble det ingen fotostopper underveis (selv mitt kamera sliter også i så lave temperaturer) - men motivene var uendelig mange. Dere får heller komme dere ut og se selv.

Jeg kom over Kikuttoppen fram til Kikut, der jeg også var over da jeg gjorde omtrent samme tur i joggesko i sommer (kjente meg igjen flere steder på turen). Syntes faktisk, tross føreproblemer og at jeg var mye mer sliten nå enn på samme sted i sommer, at det var en mindre hard tur til toppen på ski enn å vasse til knes i myrer oppover. Så noen lyspunkter var det.

Billedbevis fra i sommer

Endelig vel framme på Kikut stoppet jeg kun for å snakke med en kar jeg hadde møtt og diskutert kart og veivalg med flere ganger med underveis, kikke på kaoset (kø langt ut døra), ta en liten slurk drikke og komme meg videre. Jeg hadde ingen skikkelige pauser eller måltider på turen, og det begynte jeg å kjenne på, men Kikut var som nevnt intet blivende sted. Føltes også som om jeg var nesten hjemme da jeg hadde kommet dit.

Turen derfra og til Kjelsås gikk ganske fort i tid, men ikke mentalt. Jeg var sliten, batteriene var tomme, det føltes ut som om det kun var oppoverbakker siden det var så ekstremt trått og beina var VONDE!
Slet med mine faste fotplager den siste halvdelen av turen. Opp alle bakkene mellom Sandvikshytta og Kikut ble det verre og verre og etter Kikut var det ille; ømme tåballer og veldige kramper i tilhørende tær. Plagene er definitivt ikke over på ski heller, tross fotsenger.

Fancy nye racingsko

På tirsdag var jeg så lei mine gamle skisko, som var veldig slitte inni og som jeg bare fikk gnagsår av, at jeg gikk til anskaffelse av nye skisko, av typen racing. Prøvde dem på onsdag, og kjente allerede da at de nok potensielt kunne irritere nevromene under beina mer enn de jeg hadde, og det viste seg dessverre å stemme.
Men optimistisk nok, så tror jeg at det ikke hadde blitt så ille hvis føret hadde gitt meg mer gratis og jeg hadde kunnet gå fortere. Men over seks timer i konstant bevegelse og konstant irritasjon av området ble i meste laget.

Temperaturen variererte veldig i går, over noen av vannene merket man at temperaturen brått sank mange grader. Da var det bare å bite tenna sammen og gå det man maktet til det bedret seg - tror temperaturen i fingrene mine har variert med 20 grader flere ganger på turen.
Det var også mye overvann mange steder, så det ble litt is i rubben noen ganger, og det hjelper ikke akkurat på tråe ski.

Da jeg endelig kom ned til Hammern, var det nesten en halv time til bussen kom. Men i stedet for å gå den fine løypa over Låkeberget og opp til Brekke, fikk jeg den brilliante idé om at det sikkert var kjempefint å gå over Maridalsvannet i solnedgangen. Makan til dårlig påfunn! Jeg var helt kjørt, beina skreik av smerte, løypa var dårlig opptråkket og det var masse overvann. Hvilket medførte at jeg fikk noen skikkelige isklumper under skiene, som jeg ikke greide å få av, og derfor måtte løfte beina framover. Da var de mørke skyene inni hodet mitt ekstremt svarte, og de siste kilometrene føltes som mil...

Men jeg kom fram, etter litt venting kom trikken og jeg kom meg hjem.

Selv om gårsdagen kunne gått bedre for min del, har jeg ingen planer om å slutte med lange turer på ski. Allerede neste helg, dersom langtidsvarselet modererer temperaturutsiktene en del, har jeg planer om et mye mer hårete skieventyr. Men jeg kaster inn håndkledet dersom det blir for kaldt og føret for trått - da blir det bare fælt. Uansett skal jeg overlate glidingen til profesjonelle før jeg eventuelt legger ut på en sånn tur igjen - det har jeg lært nå.

I dag merker jeg at jeg pustet inn mye kald luft i går, og føttene er såre, så noen tøff uteøkt blir det ikke, ei heller den planlagte Parksprinten. Det var -15 da jeg sto opp (og jeg tror dette er byens varmeste sted). Hvis jeg orker det og dørstokkmila ikke er for høy, kanskje det blir noen rolige kjenne på kroppen-runder inne på Bislett, men jeg lover ingenting. Hvis ikke, blir en tur på kino dagens hardeste fysiske utfordring.

God tur til alle som skal ut på en kald men strålende klar skitur i dag. Velg riktig glider, er mitt tips til dere!