Sosial langtur på kronglete stier i Fenstadmarka

Hadde en svært bra treningsdag i går med mye nytt. Blitt kjent med nye folk, løpt i et nytt område og fått nye lærdommer/innsikter.

For en stund siden har Olav, som jeg ble kjent med på nattmaratontreningsturen på Jessheim i november, sendt ut invitasjon til en sosial langtur i Fenstadmarka. Det hadde jeg selvsagt lyst til å være med på, og siden jeg både fikk tilbud om skyss, og formen var god nok til at jeg følte jeg kunne slenge meg på, slengte jeg meg med.
Mer om turen, med fakta og bilder, finnes på Olav sin blogg.

Når jeg ble plukket opp i Oslo viste det seg også at jeg hadde møtt sjåføren før, på påsketreniningsleiren til Treningscamp/SRM. Bra start! Tusen takk for turen, Gunnar.

Når vi vel hadde kommet frem til Nes skianlegg, hvor turen skulle starte, viste det seg at det var flere jeg kjente, nemlig Hilde som jeg snakket litt med etter Fredrikstadløpet nå i april.

Det ble en svært hyggelig tur, og det gjorde slettes ingenting at det regnet litt innimellom. Formen var ikke så verst, men jeg testet det ikke hardt heller. Bestemte meg for å kjøre rolig og ligge så lavt som mulig pulsmessig, og det greide jeg stort sett. Nå sliter jeg også med å løpe fort i marka uansett, men det skal jeg komme tilbake til. Var flink og skiftet raskt til tørre klær da vi kom i mål, for jeg var rimelig våt både på beina og ellers. Det ble en del myrvading ol underveis, så da jeg kom hjem måtte det en grundig skovask til. Skyllet mange, mange ganger før vannet som rant ut av skoa var noenlunde klart. Akkurat sånn det skal være når jeg har brukt Inov8'ene mine.

Utbyttet av turen er, foruten en treningsøkt på nesten fire timer, flere venner på Facebook, forhåpentligvis invitasjon til flere liknende turer i framtiden, og ikke minst en potensiell treningspartner til langturer i Lillomarka ol i sommer. Det gleder jeg meg til!
Dessuten tror jeg at formen er stigende, men tør nesten ikke si det høyt av frykt for å ødelegge det.

Samling og restitusjon etter endt økt:

Så til dagens lærdom: jeg er skikkelig, skikkelig dårlig på å løpe i ulent terreng/trange, kronglete stier. Er nok litt redd for å snuble og falle/forstue ankelen, og spenner meg derfor. Resultatet blir at det går sakte og ikke spesielt lett, pluss at jeg sikkert øker sjansen for å falle. Heldigvis er jeg skrudd sammen sånn at jeg bare blir mer motivert når jeg er skikkelig dårlig på noe/ikke får til. Har vært sånn siden jeg var bitteliten. Når det er noe jeg ikke mestrer, må jeg bare få det til; øve, øve, øve til det går. Ergo blir det sikkert en del stiløping i sommer. Det var egentlig en plan jeg hadde i fjor sommer også, men da endte det opp i en forstuet ankel ganske tidlig. Satser på at lykken står meg litt mer bi i år, og at jeg omtrent kan forveksles med en o-løper innen vinteren kommer (nuvel!).

Olav kjørte forresten sin vanlige vervekampanje for ultraløping, og ja; jeg er på glid... Var mye snakk om Rallarvegsløpet på bilturen både fram og tilbake - og én gang i framtiden blir det nok satt opp på løpskalenderen. Men foreløpig har jeg så mange andre mål som skal nås, at jeg ikke rekker med alt.

Var bedt på middag hos noen venner i går kveld, og de hadde blitt advart på forhånd om at jeg skulle på langtur, og at de derfor ville komme til å få besøk av The bottomless pitt. Jeg hadde tross alt forbrukt 3000 kcal på turen. Heldigvis hadde de tatt oppgaven meget alvorlig, og jeg var godt fylt opp da jeg dro hjem. Tusen takk, damer!

I dag står det studiotrening på programmet, litt sykling, styrketrening og til slutt skal det hele toppes med idrettsmassasje. Jeg våknet uten vondt i halsen i dag, for første gang på så lenge jeg nesten kan huske. I det siste har vel det riktige navnet på denne bloggen vært Syt'n Klag Illness Team, men nå øyner jeg nesten litt håp om at jeg snart skal være det egentlige bloggnavnet verdig igjen.

I morgen er det 17. mai, og det skal selvsagt feires på vanlig måte, med bunad og det hele. Men jeg lurer jammen litt på om jeg ikke skal snike inn en liten løpetur i marka også, før jeg setter i gang med feiringen... Var bare så gøy å være litt i gang igjen etter alt strevet og nedturene i det siste.