Holmenkollstafetten 2010 - hipp hurra for OSI og herlig vårvær!

Har fått meg OSI-trøye i dag - må bare vise den fram ("for jeg blir tøff i OSI-drakt, og jeg blir tøff med...")

Nå er debuten i Holmenkollstafetten overstått. Det har vært en spennende dag. Siden dette var første gangen, var jeg veldig nervøs - jeg kjenner jo overhodet ikke spillereglene. I tillegg har jeg skjønt at ambisjonsnivået i laget var veldig høyt i forkant - og det ble jeg ikke akkurat mindre nervøs av. Har jo ikke lyst til å være den som ødelegger for laget.

OSI-samling på Blindern før løpet:

Dagen opprant med fantastisk vårvær, og endelig også litt varme, herlig! I tillegg har det vært en fantastisk dag for OSI Friidrett (Oslostudentenes idrettsklubb). Jeg vet ikke helt hva reglene er, men jeg tror at kvinnelaget beholdt plassen i eliten, mennene løp seg opp i eliten med en andreplass i seniorklassen. Mitt lag, som løp i A3 - Mix medlem av NIF og NSI, tok tredjeplassen i vår klasse - helt, helt fantastisk. Pluss at vi slo OSI Langrenns lag i samme klasse. Skjønte på forhånd at det var viktig!
Masse kjendiser har jeg sett også, blant annet sto Vegard Ullvang og ventet på å starte på Vindern. Bra det fortsatt er fart i ham!

OSIs herrelag veksler på Vindern (og noen har tatt ut det som er):

Regner med at det er skikkelig haraball på banketten i kveld, neste år får jeg vel forsøke å kreke meg dit også. Men i år er det viktigere å bli frisk til Stockholm marathon - langsiktig tenkning og fornuft som gjelder her i gården (selv om jeg vet om individer som vil påstå noe annet..).

Tonje i godt driv for OSIs kvinnelag i eliteklassen - vel dokumentert av to OSI-fotografer:

Min egen etappe bar preg av det som plager meg om dagen, men jeg gjorde det jeg kunne med dette utgangspunktet. Igjen var det pusten, ikke syre, som hindret meg. I tillegg er det ikke akkurat lett å disponere en så ukjent distanse som 650 meter. Jeg var redd for å gå for hardt ut, men samtidig ønsket jeg jo å ha fått ut det jeg hadde ved veksling. Og det med vekslingen var egentlig det jeg var mest redd for, og det med god grunn. Det var fryktelig tett og uoversiktelig i vekslingen, og jeg så ikke Øyvind, som jeg skulle ta pinnen fra, før han var der. Heldigvis sa hun som skulle løpe samme etappe som meg fra OSI langrenn i fra at han kom, så jeg var litt forberedt. Tusen takk for det!

Men det vil altså si at vi ledet på OSI langrenn da jeg tok pinnen, og sånn var det dessverre ikke ved neste veksling. Jeg ble forbiløpt på min etappe, men tok igjen de som hadde løpt forbi meg da vi skulle veksle, så kanskje jeg ikke hadde disponert kreftene så dumt likevel. Det var en fin etappe å løpe, og siden den var så kort, var det fort gjort.
Jeg fikk levert pinnen videre til Rodion uten altfor mye kluss, og han satte i vei som et olja lyn. Snakket med ham etterpå, og han var heller ikke fornøyd med sin etappe, men hadde tydeligvis tatt igjen langrennsgruppa og vekslet før dem - og på etappene etter det har det tydeligvis bare gått bedre og bedre. Må ha vært gøy for Silja, som løp sisteetappen for oss, og løpe inn til en så god plassering. Hipp, hipp hurra!

Vel, neste år håper jeg å være frisk og bedre trent enn nå, da skal jeg jeg ikke slippe noen forbi - jeg lover!

Møtte Siri også der ute i løypa. Hun skulle løpe både etappe 10 og 11 i ett for sitt lag - tøffa! 10. etappe er den lengste i hele stafetten.
Siri godt i gang på 10. etappe, iført løpeskjørt og blid som alltid; heia, heia!

 Plasseringen har jeg feiret med pizza og is - vel fortjent!

Sykdommen sitter fortsatt godt i, og det gjør meg litt fortvilet - samtidig som jeg ikke er villig til å gi opp trening og konkurranse helt. Hvilket jo er et paradoks! Har derfor kommet fram til følgende selv, nemlig at jeg ikke skal kjøre noe som helst høypulstrening til jeg er helt, helt sikker på at jeg er frisk igjen. Men den rolige treningen er jeg ikke villig til å gi opp. I uka som kommer har jeg planlagt en rekke lengre og spennende/morsomme/sosiale prosjekter siden det er langfri - og de akter jeg å gjennomføre. Men blir jeg ikke friskere, må jeg bite i gresset og respektere en avtale jeg har gjort med avtroppende trener Berg om å ta én uke helt fri... Måtte det bare ikke skje, det har jeg verken tid eller lyst til så nærme Stockholm - men jeg innser at alternativet, nemlig å stille med luftveisproblemer i Stockholm også, er verre. Æsj!
Spekulerer også om en tur til legen må inn i kalenderen, men jeg drøyer det bittelitt til - har jo et hardnakket håp om at det snart skal slippe taket.