I'm on a ride - fast - to where I don't care!

tirsdag 18. mai 2010

17. mai: løping, baking og historien om en bunad...

...eller Totendrakt som det faktisk heter i mitt tilfelle.

Men først, jeg fikk veldig mye ut av 17. mai i år. Startet med en løpetur gjennom byen på morgenen, vel 14 km. Fikk sett masse forskjellige bunader, byen var i sin flotteste vårskrud og jeg fikk mange rare blikk (selv om jeg hadde pyntet meg med de fineste skoa mine...). Er visst litt ikke helt comme il faut å være på løpetur i Oslo sentrum på slike dager. Gøy! I tillegg observerte jeg at det tydeligvis er flere og flere menn som skaffer seg bunad, me like (topper jammen uniform, spør du meg)!... Ergo, fullt utbytte og mer til av denne turen.
Formen ellers er fortsatt ikke helt,helt på topp, men klart bedre enn for et par uker siden. Beina var også litt tunge etter både styrketrening og hardhent behandling i form av idrettsmassasje på søndag.

Etterpå rakk jeg å bake en kake (av typen fransk konfekt) som ville fått Grete Roede til å besvime av ren fortvilelse...
Mmmmm, yummi:
Deretter sto bunaden for tur, og her har jeg en liten solskinnshistorie å fortelle av typen du finner i de aller verste damebladene. Men her kommer den helt, totalt gratis:

Det begynner visst å bli en lei vane dette å ta bilde av meg selv i speilet på badet:
Totendrakten på bildet ble sydd til meg da jeg var en sju-åtte år. Da var det selvsagt lagt inn mye rom for å vokse i, men da jeg ble konfirmert var den sydd ut så mye det overhodet var mulig (da var jeg vel ganske normal). Tror jeg kom inn i den én gang på videregående, men det var en vår jeg tilfeldigvis gikk litt ned i vekt. Etter det slumpetreffet ble den sydd inn igjen, og gikk nedover i arverekkefølgen til min yngste søster (Futt).
Jeg hadde overhodet ingen illusjoner om at jeg noensinne skulle komme ned igjen til den størrelsen jeg brukte da jeg ble konfirmert, så jeg kjøpte meg en ny bunad i begynnelsen av 20-åra. Den har blitt sydd litt inn og ut gjennom åra, inntil for to år siden. Da hadde jeg i løpet av ni måneder gått ned 30 kg og kommet ca. ned i den størrelsen jeg har vært siden - og da var det kjørt for bunaden jeg hadde. Så mye var det bare ikke mulig å sy den inn. En merkelig problemstilling; jeg hadde vokst ut av bunaden motsatt vei...
Så da ble barndommens bunad tatt fram igjen, sømmene sprettet opp, og en sjekk tatt om det kunne være mulig at jeg faktisk kunne bruke den. Og det kunne jeg. Ikke bare passer den meg nå, jeg tror faktisk at den sitter løsere nå enn da jeg ble konfirmert. Ha!

Fikk forresten endelig startbevis fra Stockholm marathon i dag, og jeg er nr. K200. Strålende startnummer, egentlig.
Til neste år er mitt håp å stille på startstreken i en mye hardere konkurranse i Sverige enn maraton, og gårsdagen var i så måte også en meget fruktbar dag. Et lykketreff av tilfeldigheter brakte meg i går kveld  et godt stykke nærmere dette målet. Om det har jeg ikke tenkt å fortelle mer, før jeg vet om det blir en realitet, er påmeldt og startkontingenten betalt...

Har løpt meg en tur i ettermiddag og smertelig følt på kroppen hva en dag i høye bunadsko kan gjøre med beina. Var utrolig sårbeint, hvilket brakte meg ubehagelige minner fra de to siste milene av Oslo maraton forrige høst. Jaja, da har jeg i hvertfall øvd meg litt på å takle den smerten til Stockholm.

7 kommentarer:

  1. Hei - takk for en veldig inspirerende blogg, som jeg følger med stor interesse! Håper du blir frisk og kommer i ordentlig form til Stockholm maraton. Og - kjempefin bunad! Astrid :)

    SvarSlett
  2. Høres ut som du fikk mye ut av 17.mai også da! Så moro med den bunaden, virkelig en fin belønning det. Ble veldig nysgjerrig på hva du pønsker å melde deg på nå.... tipper det kan ha noe med ultraløp å gjøre... venter i spenning for å høre!

    SvarSlett
  3. Astrid: takk for det, og det er fortsatt over to uker igjen så optimismen lever... :o)

    Anne-Brit: Ja, vi snakker ultra, men det er verre enn som så, hehehehe... Håper det blir noe av, skal fortelle den dagen det eventuelt er banket.

    SvarSlett
  4. Og den kaka både ser og hørtes god ut, hva for slags godsaker er det i den?

    SvarSlett
  5. Ohhhhhh, tja - bare hør her: mandler, sjokolade, smør, egg og både brunt og hvitt sukker, og alt i mengder. Den var utrolig god, hadde aldri smakt eller prøvd den før - fant den i "Le cordon bleu". Veldig enkel og serveres med is, bær, vaniljekrem eller vaniljekesam el. Yummi!

    SvarSlett
  6. Hm, kunne godt tenke meg oppskriften jeg, hvis du gadd å formidle den! Høres farlig god ut!

    SvarSlett
  7. Her er oppskriften:
    150 g brunt sukker
    225 g usaltet smør, mykt
    4 egg, skilt i plommer og hviter
    200 g mørk sjokolade, revet
    230 g malte mandler
    2 1/2 ss sukker

    Brunt sukker og smør røres luftig, eggene piskes inn. Rør inn sjokolade og mandler. Eggehvitene piskes stive, sukkeret has inn når de begynner å stivne. Vendes forsiktig inn i resten av røren i flere omganger.

    Stekes i en 23 cm rund springform på 150 grader i 50 min.

    Vel bekomme, server med krem/is/bær/vaniljekrem/vaniljekesam eller noe annet godt.
    Og etter det bør man vel egentlig ut å løpe for å brenne av noen kalorier... :o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails