I'm on a ride - fast - to where I don't care!

søndag 30. mai 2010

2-årsjubileum for Futt'n Fart Running Team - del 2, den første løpeturen!

29. mai 2008 tok jeg i bruk mine nye løpesko, og løp min første løpetur på mølle. Det ble 20 minutter på høy puls, men var likevel mye lettere enn jeg hadde trodd. Var skikkelig støl på de merkeligste steder etterpå, husker jeg. Så da var det i grunnen kjørt, og døren til et helt nytt liv så å si, var åpnet - selv om jeg ikke visste det da (og godt er kanskje det). Den neste måneden, etter et par 20-minuttersturer og en tur på 40 minutt, løp jeg en mil uten større problemer, og dermed ble det påmelding til halvmaraton under Oslo maraton, treningsprogrammet til Grete Waitz printet ut og resten er i grunnen historie.
Om bare noen få dager skal jeg løpe min andre maraton i Stockholm, og jeg håper det skal bli mange, mange flere av dem. Det er fortsatt en hel verden der ute som skal oppdages og løpes i.

Hvorfor jeg ble så hekta på løping så fort? Tror skiftet kom den gangen jeg merket at jeg bare kunne løpe og løpe og løpe; en mestringsfølelse som overgikk det meste av rus. Dette var noe som skjedde ganske raskt etter at jeg gjorde mitt første forsøk, sikkert fordi formen i utgangspunktet var så god, så jeg var veldig heldig med det. Var nok rett og slett litt forelsket i løpingen i starten – jeg var i hvertfall utrolig tålmodig; sting, vonde knær (kunne nesten ikke gå innimellom), stølhet, en haug med forkjølelser m.m. hadde ikke sjans til å ta fra meg motet. I tillegg løp jeg nesten bare på mølle, lenge, lenge. Skjønner ikke i dag hvordan jeg hadde tålmodighet.
Det har blitt noen konkurranser de siste to årene, dog ikke så mange som jeg har ønsket, og til dels også noen gode plasseringer. Jeg vant aldri noe som helst innen idrett da jeg var barn, nå har jeg allerede flere gode plasseringer og har toil og med vunnet et løp- det er veldig, veldig rart å tenke på.

I fjor feiret jeg dagen med VO2maks-test på Toppidrettsenteret. Hun som testet meg var veldig skeptisk, men resultatet overrasket både meg og henne. Det var veldig bra, tatt i betraktning hvor lite mengdetrening jeg hadde da og fortsatt har. Tviler på at jeg hadde fått et så godt resultat i år, vårsesongen har jo vært langt fra optimal. Men jeg skal teste igjen, forhåpentligvis til høsten etter en god treningssommer, og da håper jeg å kunne nærme meg testresultatene til eliteutøvere innen kondisjonsindretter enda mer.

Gårsdagen ble feiret med en kort løpetur i byen veldig tidlig om morgenen, hvor jeg la pulsklokka igjen hjemme og kun løp på følelsen. Et råd jeg har fått fra flere i det siste, siden jeg har vært så frustert over pulsverdiene mine, så det er verdt et forsøk nå de siste turene før avreise.
Deretter var jeg klar til utdrikningslag for en venninne, og det startet kl. 09.00 som entusiastisk dansende og syngende kordame på plateinnspilling, og deretter gikk det slag i slag ut over dagen. Jeg var kjip og drakk ikke alkohol, Stockholm har førsteprioritet, men det er mye godt i alkoholfritt øl for tiden, til og med weissbier (godt!).
På kvelden feiret jeg og Futt med middag på restaurant og MGP på TV. Var i seng godt etter kl. 24, altså slo jeg ut håret fullstendig...

Vi har lagt noen luftige planer for 5-årsjubileet, håper vi får til å gjennomføre dem. Kommer uansett til å fortsette å markere disse datoene.

2 kommentarer:

  1. Utrolig morsomt å lese om din veg fram til løpefrelst, Adelheid! Du har jo blitt helt hekta og legger opp livet fullstendig etter løpingen. Men hvorfor ikke? Det gir jo livet mening og du skader ingen med det. Stå på videre og lykke til på maraton!

    SvarSlett
  2. Nope, her får ingen unngjelde utenom feststemte venner og Vinmonopolet... Har blitt en festbrems og tenderer mot avholdskvinne (eller tung periodedranker, alt ettersom hvordan man ser det) av denne satsingen. :o)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails