Uke 11: Bakkeintervaller, mer klisterklin og "æljsafari"

Den siste uka har jeg igjen blitt holdt noe tilbake av en liten forkjølelse som aldri slår helt ut, men har stort sett trent som vanlig likevel. Dette har vært fast takst mye av vinterhalvåret egentlig. Jeg har stadig kjent at jeg har noen symptomer på forkjølelse, men det slår aldri helt ut. Vet ikke om dette er bra eller dårlig, men tror immunforsvaret er bedre enn det var en periode (da jeg begynte å løpe; 7-8 kraftige forkjølelser rett etter hverandre). Uansett, alle øktene denne uka har vært plaget av litt tung, raspende pust, forhøyet puls og mye snørr (!).
På mandag tok jeg sykkelen ut av boden igjen. Min gode, gamle, arvede DBS Finse - hvor alt, til og med skjermene, er utført i stål. Veldig, veldig glad for at jeg kan sykle på jobb igjen. Sparer masse tid på det, pluss at det er bonustrening; to ting på en gang altså.

Slik har uka forløpt:
Mandag: Bakkeintervaller med OSI - 8 ganger opp Nordbergveien. Det var veldig hardt, men faktisk også gøy og ikke minst veldig bra trening. Jeg sto på og gjennomførte etter planen, men det kjentes ut som jeg kunne behøve en hamstringstransplantasjon da jeg var ferdig. Hadde økta i kroppen flere dager etterpå.  Veldig fornøyd med å begynt i klubb!

Tirsdag: En ganske tung styrkeøkt på morgenen før jobb (det er jo da jeg helst trener). Kjente godt at jeg hadde kjørt hardt kvelden før. Har slitt med å sitte rolig i dagene etterpå; ømme hamstrings skriker etter blodgjennomstrømming og har gitt ganske klar beskjed når de ikke får det. Ikke akkurat riktig tidspunkt å skulle sitte bom stille i to dager på kurs altså. Men det gjorde jeg.

Onsdag: Etter en natt på Bristol, tidlig ferdig på kurs og magen full av smaskens lunsjbuffet, la jeg inn en skitur i treningsprogrammet. Dro hjem med kofferten, la på et strøk universalklister over alle de forrige lagene (og en haug med granbar og annet bøss som har festet seg i alle lagene med klister). Hadde ikke tid til å rense skiene og starte på nytt, det får bli en annen gang (isklister er innkjøpt, men ikke brukt). Ble godt og vel et par mil inn fra Kjelsås på vanskelig føre; altfor glatt noen steder og ski som bare lugget andre steder. Var stille i løypene med unntak av rundt Kjelsås hvor jeg nok en gang havnet midt oppe i et skirenn, mange skikkelig slitne karer i løypa der på slutten - jeg gikk ikke så mye saktere enn flere av dem, selv om jeg bare var på tusletur...

Torsdag: Siden det nå ert bart på fortauene igjen, kjørte jeg min faste morgenrunde for første gang denne våren. Blir vel mange sånne førster i tiden framover. Ruta er på ca. 11 km og går på Ring 2 østfra ned til Bygdøylokket, Drammensveien mot Sentrum, Parkveien til Bislett, Waldemar Thranes gate og Sannergata bort til Dælenenga og Ring 2 hjem. Fra mitt ståsted en perfekt morgenrunde, ganske lettløpt. Det er litt trafikk, men rushet kommer ikke skikkelig i gang før jeg er nesten hjemme igjen (morgenfugl).
Tipper denne runden skal bli løpt en del ganger i året som kommer.

Fredag: Styrkeøkt på morgenen, ikke så tøff som tirsdagens.

Lørdag: Halvmaraton (nesten) og "æljsafari" i Maridalen. Forrige sesong løp jeg veldig mye Maridalen, og siden det nå er bart, var det på tide å starte opp igjen. Var i Maridalen jeg ble skadet før jul, men jeg har overhodet ikke tenkt å gi opp området for det. Kjørte en runde som for meg nå må karakteriseres å være en klassiker; starter fra Brekkekrysset, løper Maridalsveien til Skar og tar gamleveien tilbake til Hammern og løper helt hjem via Bjølsen. Det blir sånn ca. et par mil.
Tror det blir mange Maridalen halvmaraton i månedene som kommer. Runden kan varieres nesten i det uendelige; det er mulig å starte fra Kjelsås, løpe stier og skogsbilveier osv. osv. Har blitt ganske godt kjent, og mer kjent skal jeg bli - deilig å komme i gang igjen med uteløpingen.
Så var det æljsafarien, da. Vel, da jeg løp fra Brekkekrysset så jeg et skilt hvor det sto: "Ekstremt stor elgfare". Javel?! Jeg har tross alt vokst opp i en kommune som ønsket å ha elg i kommunevåpenet sitt, men fikk avslag fordi det var så innmari mange andre kommuner i området som også ville det (så da ble det kniver i stedet!!). Derfor har jeg sett elg før, og er ikke redd, snarere veldig fascinert av dette merkelige dyret. Uansett, et par kilometer inn står det et par eldre damer parkert på motsatt side og de roper noe til meg, så jeg slår av musikken for å høre. De påstår at det står tre elger oppi skogkanten, men jeg kunne for mitt bare liv ikke se dem, og så heller ikke noen fler på turen. Skuffa! Vel, kanskje neste gang... Men jeg så spor etter dem flere steder, fattig trøst - men dog. Målet er nå å få skutt en med kameraet mitt og få lagt det ut her som bevis.
På vei ned igjen møtte jeg mine nye klubbvenner i OSI ute på fellestrening. Jeg blir kanskje med neste gang, men er glad i å starte tidlig, selv i helga.

Søndag: Forsøk på hurtig langkjøring inne på Bislett, men var ute av form (sliten, forkjølet, umotivert). Jeg holdt derfor ikke intensiteten oppe så lenge som jeg hadde tenkt.Siden Espen (Mosjonisten) tilfeldigvis også var der, hang jeg meg på ham i stedet og ble med på noen rolige runder rundt. Mye hyggeligere det enn å slite alene med tung pust, høy puls og såre muskler.
Etterpå dro jeg hjem, pakket og satte meg på et fly til et sted som ligger nord for polarsirkelen, nylig har fått både politi- og veterinærutdanning, er kjent for voldsomme havstrømmer og har flymuseum. Svar kommer i neste blogginnlegg. Nystekt vaffel utloves til første riktige svar.
Dette var min 12. natt på hotell på 3 uker, og nå holder det jammen for en stund...

Planen videre er at jeg skal ta en siste skitur i uka som kommer, og så setter jeg skiene ned i boden, dessverre. Har likt å gå på ski i vinter, men kan styre min begeistring for føret som er nå.
Det er snart påske og det er snart sesongstart (Fredrikstadløpet 11. april). I påsken er planen å få løpt en god del mil og samtidig få litt sårt tiltrengt hvile og restitusjon. Det siste har det blitt for lite av om dagen, og jeg kjenner at jeg er sliten. Blir ingen fremgang i formen når jeg aldri får hvile. Er spent på sesongen som kommer, men prøver å minne meg på at dette er for gøy! Har bare så innmari lyst på pers og ny startgruppe i Stockholm marathon.

I påsken skal jeg også forsøke å få til en skikkelig lang, langtur - og med det mener jeg en tur på mer enn tre mil. Siden jeg ble skadet i fjor sommer, ble det for få sånne før maratondebuten i fjor. Aller helst vil jeg få til fem før Stockholm, men det er ikke sikkert jeg rekker det. Vil helst ikke løpe alle på asfalt, best på litt mykere underlag i marka, men det er ikke sikkert det er bart der før langt uti mai. Hvis jeg får på plass én i påsken har jeg unnagjort to denne våren, og har bare tre igjen.