It's my party and I'll run if I want to, run if I want to, run if I want to...

You would run too if it happened to you! Eller ville du? Jeg har i hvertfall ikke noe behov for å grine...

Det drar opp til storm på Ørfiske

38-årsmerket ble nemlig passert i går! Dette kunne jo ikke markeres med annet enn en lang løpetur for virkelig å motbevise at alderen har noen makt over kroppen min (eller prøve å løpe fra realitetene?). Men det har den nok. Samtidig er det jo slik at jeg er i bedre form nå enn da jeg fylte 37 år i fjor. Og jeg tipper at min biologiske alder da jeg var 28 var høyere enn den er nå ved fylte 38.

The Birthday Run

Christopher kalte meg hyggelig nok for smårips på banketten etter Røde huset på lørdag, da noen outet min snart forefallende bursdag. Men småripsperioden av mitt liv er nok for lengst passert, gitt. Og godt er det...

Går alt etter planen skal jeg være i mye bedre form når jeg fyller 39, enn jeg er nå.
Det har seg nemlig slik at jeg nok har gjort en avtale om å søke om plass i Ö till ö 2014. Som det står på nettsiden: Ranked as one of the toughest endurance races in the world by CNN.
Vi snakker 10 km svømming og 65 løping over og mellom øyer i Stockholms skjærgård. Man må løpe i tomannslag, og min partner er Jard Bringedal som tidligere har gjort flere Ironmankonkurranser, Norseman, 24-timersløp og ikke minst løpt Trondheim-Oslo (TO500). Får vi plass må jeg TRENE som jeg aldri har trent før. Skulle ha ønsket meg våtdrakt og sponsor i bursdagsgave i år ser jeg i ettertid. Hørte jeg midtlivskrise?

Da jeg skulle av gårde til Røde huset på lørdag møtte jeg på en nabo i gangen. Han spurte om jeg skulle ut på reise, mens jeg sa at oppakningen skyldtes at jeg skulle delta i et langt løp den dagen. Til det sa han: Du er ganske sprek du.
Ganske? GANSKE? Nei, jeg er ikke ganske sprek. Ganske sprek er du når du trener på Sats tre ganger i uka. Jeg er en supermosjonist! Det er noe helt annet, så det så. Og med det samme jeg er i gang med rantingen; ikke jogger jeg heller, jeg LØPER!
Men han mente det godt, og har bare ingen anelse om verden slik den ser ut fra mitt ståsted (og det hadde jo ikke jeg for noen år siden heller...).

Nybakt 38-åring ganger 3

Gårsdagen fikk følgende feirings:

1. Hakadal - Ørfiske - Movatn - Kjelsås på formiddagen.

4,5 km senere var jeg oppe på 415 moh *puh*

Tok toget fra Kjelsås 09.55. Kjente at jeg fortsatt hadde lørdagens bakker i beina. Men da jeg bare kom i gang gikk det bedre og bedre og fortere og fortere. Tror aldri jeg har løpt motbakker bedre enn for øyeblikket.
Fikk alt av vær på turen. Sola skinte samtidig som det regnet, lynet og tordnet. Må ha vært snill jente i året som gikk som ble feiret med 38 salutter på turen (minst). Torden er også mitt favorittvær, så takk for det - timevis fikk jeg faktisk. Rakk også å komme meg hjem før det tok av som verst.

Vannliljer på Movatn

2. Middag med gode venner 
Veldig hyggelig avslutning på dagen med god mat, godt drikke, godt selskap og mye latter.
 
Ennå er det to år igjen til 40. Jeg frykter ingenting - bring it on! For livet har vel egentlig aldri vært bedre enn nå?... Også så mye moro det er å se fram til.

Andre ferieuke - tante Grusom strikes again

To wannabe surfesdudes sjekker ut en av Oslos strender i sine kuleste matchende shorts. #fashionistas

Uka som gikk kort oppsummert:

Løping: 62 km (skulle vært 6,5 km til, men sånn ble det ikke)
Rulleski: 36 km - ny fartsrekord hver økt
Styrkeøkter: kun 1 (skjerpings)
Intervalløkter: ingen (enda mer skjerpings)
Starter i ultraløp: 1
Hviledager: 1 (flink!)
Tante Grusom: 3 dager
Megastore milkshakes: 2 (pluss enda flere brudd mot hvite karbo-forbudet denne uka)
Bading: 2 ganger
Ukas klart mest slitsomme aktivitet: to timer zombiefilm på kino - jeg var reddere enn nevøen min...

Mamma, mamma - se hva tante Grusom tvinger meg til å gjøre... #ublidtmøtemedkunst

Nevøen min har vært på et kort sommerbesøk hos tante Grusom, og fikk streng beskjed om å ta med seg sykkel. Tante skal trene, og DU må være med!... 
Tror nevø kom noenlunde uskadet fra det. Han måtte være med på en rulleskitur i Maridalen og en skikkelig våt løpetur på skogsbilvei. Heldigvis er det masse å se på i Maridalen - og tante kjørte fortere på rulleski i nedoverbakkene enn han gjorde på sykkel (he-he!)

Ut på tur - slettes ikke sur!

Neste uke blir det mer enn 70 km i løpesko - og uka deretter også, dersom alt går etter planen (men når gjør det vel det?).

Røde huset backyard ultra 2013

Start første runde.

Nå har jeg startet i to ultraløp - men har fortsatt til gode å løpe en ultradistanse (mer enn 50 km). Jeg hadde heller ingen plan om å gjøre det i går.
Røde huset backyard ultra er et løp som arrangeres av Sharon Broadwell, første gang var i fjor.
Utgangspunktet er et hus i Gaustadveien i Oslo. Start hver time hvor det løpes en kupert runde på 6,5 km (ca. 3 km på sti). Løpet er over når ingen lenger ønsker å starte på en ny runde.

Helt siden jeg meldte meg på har jeg vært skråsikker på at jeg skulle løpe fem runder i årets løp. I fjor løp jeg fire. Dessverre ble det med bare fire i år også...
Rundene gikk mye lettere i år enn i fjor - og jeg hadde god fart. Det var også etter planen. Jeg skulle jo ikke løpe ultra, så jeg kunne dra på littegranne mer enn de som skulle løpe veldig langt.

Jeg fikk det litt travelt om morgenen før løpet, og kom på ut døra at jeg hadde glemt å spise lunsj slik jeg hadde tenkt. Merket ikke det før fjerde runde. Før jeg løp ut på den, lurte jeg på om jeg burde spist litt og drukket litt mer. Men siden jeg hadde fått hold på høyre side av iskaffen jeg drakk mellom andre og tredje runde, valgte jeg å utsette matinntaket en runde til.
På vei opp alle bakkene på første halvdel av løypa kjente jeg at jeg var både skikkelig sulten OG tørst. Dessverre gikk det raskt over i voldsom kvalme og svimmelhet på vei ned igjen. Skikkelig urutinert! Siden jeg bare var ute etter en god langtur likevel, hoppet jeg av mens leken enda var god og startet på banketten.
Jeg tar det igjen til neste år...

Hadde desto mer stamina på banketten. Så det ble fire runder løping og fem og en halv runde bankett i år!

Veldig mange løp videre, og jeg så på at den ene etter den andre overgikk seg selv. Moro! Vinneren av dameklassen ga seg etter 9 runder og vinneren av herreklassen etter 13. Respekt! Da var jeg hjemme i min egen seng for lengst.

Resten fortelles i billedform nedenfor. Jeg tok en Frode og løp med kamera på første runden. Se for øvrig opp for sterke bilder - nå er dere advart, så ikke skyld eventuelle øyeskader på meg.

Takk alle fantastiske løpevenner for nok en hyggelig dag i deres selskap, og aller mest til Sharon som arrangerte dette for oss. I'll be back next year!

Hils på Doffen. Typisk hunderase som nok passer bedre som tilskuer enn som treningskamerat - også var han så glad i svette?!...

Sharon forklarer reglene.

Det blir snart verre...

Bengt var på plass.

Christopher og Trond likeså.

Synne og Marit var hjertelig til stede.

En svensk Borat (au!)...

Om noen lurer. Erik Sjøqvist skal gifte seg snart. Og når en storløper skal gifte seg, blir selvsagt utdrikningslaget avholdt på et ultraløp. Drikkebeltet fikk påfyll av rom og cola mellom hver runde. Jeg kan opplyse om at det mangler bilde på wikipediasiden hans... Erik løper alltid fort - også denne gangen. Så hva folk må ha tenkt som så en mann i trusevest suse forbi i Sognsvannområdet lørdag ettermiddag kan jeg bare tenke meg.

Siri var også med.

Andreas - MED løpeskjørt så klart (denne gangen en litt mer diskre variant).

Det er bratt de første kilometerne.

I en liten del av løypa minglet vi med Oslo triathlon. Vi løp sørover, de nordover. Heiet entusiastisk på alle - mange så ut til å trenge det...

I ryggen på Bengt

Pause

Espen har startet banketten - imponerende nok med medbragt ølglass.

Fint skar det vara...

Start på sjette runde. Marit og Siri er fortsatt med. Respekt!

Christopher, Bengt, Trond og Leila godt i gang med bankett.

Se en gammel hund gjøre nye triks...

Jeg har nemlig lært noen nye triks de siste årene, ganske mange faktisk - og noen av dem har jeg tenkt å vise fram her. Det er sikkert ikke alle som kommer til å bli like imponerte over det som kommer i det videre, men når utgangspunktet en gang var det det var, synes jeg selv at jeg har kommet veldig langt nå.

Jeg har alltid hatt dårlig balanse - alltid. Er født med hoftedysplasi, så hele barndommen besto i vingling, fall og skrubbsår. Å lære å sykle var en orgie i fall, blåmerker og blod. Men jeg er heldigvis sta, og jeg vil lære/vil få til. Glad for den egenskapen egentlig.
Tror ikke hoftedysplasien ble behandlet godt nok, så for å toppe det hele fikk jeg skoliose da jeg vokste opp, så ryggen er skeiv og det venstre beinet er merkbart kortere enn det andre. Men nok unnskyldninger - etter at jeg fikk tretthetsbruddet i foten i 2011 fikk jeg tid til å øve opp balansen min, og jammen har det ikke fungert.

Så følg med nå; se på meg, se på meg!

Jeg har lekt meg litt med selvutløseren på kameraet i multisportrommet på Athletica Nydalen - når det var ingen andre til stede, vel og merke. Var litt flaut om jeg skulle bli observert av andre når jeg tok bilder av meg selv. Dessverre har man dårlig tid når man bruker selvutløser, så jeg rakk ikke komme riktig så godt inn i øvelsene som jeg gjerne ville på bildene. Og jeg turte selvsagt ikke be noen om å hjelpe meg...

Vi starter litt enkelt med å stå oppreist på kne på en pilatesball. Greia er å bevege seg fra side til side og fram og tilbake og utfordre balansen skikkelig. Jeg jobber nå med å greie å stå på ett kne og strekke det andre beinet ut på siden. Fortsettelse følger (når jeg tør å be noen ta bilde av det)

Denne øvelsen ble jeg utfordret av Kristin Lie til å prøve. Det ser kanskje lett ut, men det er ustøtt å ta crunches når både bein og armer hviler på ustøtt underlag - og det tar ekstra på magemusklene.

Mellom hvert crunch skal man ned i en push up, men det greide jeg ikke å få timet et godt bilde av. Men takk Kristin, bra øvelse. Godkjent utførelse?

Så til den jeg er mest stolt av. Dette er en yogaøvelse som kan være vanskelig nok på gulvet, men nå får jeg det til på en bosuball.

Dessverre rekker jeg ikke komme inn i full fordypning innen kameraet utløser, men...

Sånn omtrent ser det faktisk ut når jeg kommer helt inn i øvelsen (med unntak av at jeg ikke greier å få beinet jeg står på så strakt når jeg står på bosu). Super øvelse for en som vil bli bedre på ski. Når jeg er ute og løper på sti, bruker jeg å øve på denne når det er lagt stokker over myrer og bekker (sann historie) - ekstra spenning i treningshverdagen.

Det er flere kunster også, men det får holde for i dag. Jeg jobber fortsatt med å komme skikkelig dypt ned i ettbeins knebøy på bosu. Men jeg er i dytten, og det er stadig nye små mål jeg jobber mot.

Dersom min første løpetrener skulle se dette. Husker du hvor dårlig stelt det var? Er du bittelitt stolt over meg nå?

Dagens lærdom: Øvelse gjør faktisk mester!... I hvertfall hjelper det å trene (om man kanskje ikke blir mester i noe).

I en alder av 37 år har jeg ganske sikkert nå den beste balansen jeg noensinne har hatt. Og jeg skal bli bedre. Nå gjenstår det bare å omsette balansekunstene til vinterens utforkjøringer på langrennski - det har jeg nemlig så langt ikke fått til. Men det skal jammen ikke stå på øvingen framover. Det samme gjelder terrengløping, hvordan få hjernen til å skjønne at jeg har balanse god nok til å kunne gutse litt mer i nedoverbakkene?

Første ferieuke oppsummert

Race faster - goddammit!

Eller skal vi ikke bare kalle en spade for en spade? Ja, det er ferie - men mer fritid betyr mer trening = det begynner å likne på en treningsleir det her. Det er fortsatt langt igjen til jeg slår sommerferien 2010 når det kommer til tilbakelagte kilometer (373 km), men det har jeg heller ingen ambisjoner om.

Jeg kan likevel legge kortene på bordet med én gang, og si at jeg har satt årsbeste på distanse denne uke. Rett i underkant av 70 km i joggesko ble det, pluss nesten 18 på rulleski, og beina holdt hele uka. Faktisk ble det mindre trening enn jeg hadde tenkt, siden griseværet kom tidligere enn antatt på lørdag. Men det skal jeg komme tilbake til.

Først en liten skavankoppsummering. Jeg hoster fortsatt en del, særlig i begynnelsen av og etter treningsøkter. Så det er litt plagsomt. I tillegg gjør det at ribbeinet ikke bedrer seg. Så jeg har en liten brist på venstre side som blir værende en stund. Men det plager meg mest når jeg hoster, drikker noe med sugerør og bruker medisiner som må inhaleres. Kunne vært verre, altså. Mye verre, dette er jo bare bitte, bitte små bagateller målt mot de plagene jeg har slitt med tidligere.

I tillegg greide jeg å pådra meg en gigantisk vannblemme under venstre fot da jeg løp med Astrid i arbeidstiden onsdagen i den siste uka før ferien. Vet ikke hvorfor, men det kan ha vært en uheldig kombinasjon av sko og sokker.
Dette greide jeg å gjøre enda verre på Gressholmen dagen etter, ved å løpe på ugreit underlag og dermed gnisse og irritere området enda mer, påfulgt av bading i saltvann og deretter tråkke masse små spisse steiner inn i såret.

Forrige lørdag la jeg en compeed over såret, og la ut på en lang tur på sti - kjente det ble verre og verre underveis. Men ikke verre enn at jeg kunne holde det ut. Da jeg kom hjem var både compeeden slitt vekk samt huden som dekket såret. Søndag stelte jeg pent med såret og trente bare styrke; første kettlebellstrening på lenge.  Selv om jeg ikke tok den helt ut har det preget uka etterpå; kunne verken sette meg, bøye meg eller komme meg ut av senga uten mye sukking og stønning før langt ut i uka.

Det har også blitt tid til å nyte sommerkvelden på plattingen

Så til ukas trening:

Mandag: Tilnærmet invalid etter søndagens kettlebellstrening. Men slengte på en compeed over såret under foten (det var jo sånn en suksess på lørdag) og løp ut på langtur; en lang runde rundt Maridalsvannet. Brutalt toskete gjort. Var vondt underveis og enda verre etterpå.

Tirsdag: Fortsatt invalid, og siden jeg knapt kunne stå på foten måtte de planlagte intervallene på morgenen utgå. Her gjaldt det å få leget såret. På ettermiddagen ble det en våt rulleskitur med Espen på sykkelveien ved rv4 ute ved Hakadal. Vi holdt omtrent jevn hastighet hele veien, og pushet hverandre. Så det ble raskeste gjennomsnittshastighet for min del til nå, tross tungt og vått føre. Men jeg har heller aldri gått så flatt før.

Onsdag: Var ingen god dag formmessig, selv om jeg ikke var så støl lenger. Likevel ble det årsbeste på 2-rundern på SRM, og klart bedre tid enn på noen 2-rundere i fjor. Tross at jeg ikke lå på særlig høy puls. Me like! Fortsatt 45 sekunder ned til pers, men det bør være innen rekkevidde. Persen er satt på en avbrutt 3-runder i 2009.

Jeg skjønner fortsatt ikke shoppinglogikken hvor man skal kunne spare ved å shoppe - hvor er de sparte pengene?...

Torsdag: Shopping på Norway Outlet (og det er dyrt å bruke penger for å spare penger skulle det vise seg). Var helt pumpa etterpå og ville egentlig bare sove. Men likevel ble det en strålende TRX-trening på kvelden.
Jeg ble så utrolig provosert av ei jente som lå rett ved siden av meg stønnet og akket seg og høylytt ga på opp på alle de tyngste øvelsene, og det ga meg masse adrenalin. Så jeg bestemte meg for at ikke bare skulle jeg fullføre alle øvelsene, jeg skulle slå alle og ta så mange rep som overhodet mulig innenfor tida. Ga derfor alt, og fikk skikkelig valuta for pengene. Støl både fredag og lørdag...

Fredag: Motbakkeintervaller i Lillomarka på støle bein. Greide derfor ikke komme så høyt i puls som jeg skulle ønske før beina stivnet. Likevel ganske fornøyd med økta.

Motbakker ser aldri så bratte ut på bilder som i virkeligheten

Lørdag: Det var spådd regn fra ettermiddagen, så jeg hadde planlagt å gå en tur på rulleski på morgenen. Men regnet startet rett etter kl. 10, og da hadde jeg ikke en gang stått opp (er jo ferie). Da ble det hviledag i stedet, og det var i grunnen påkrevd. Dro på Smart Club og IKEA i stedet. Blir sliten av det også...

Søndag: Lang, rolig langtur i Nordmarka. Jeg har fortsatt to motbakkeløp som jeg planlegger å løpe i år, så jeg må øve litt på det. Derfor la jeg inn godt med motbakker på dagens rute, blant annet løp jeg fra Hammern og helt opp til Skjennungstua. Ganske slitsomt, men "penger i banken" håper jeg. Turen ble til slutt på hele 26 km, og det må være distanserekord i år. Begynte å røyne på mot slutten, siden det var varmt og det eneste jeg hadde med meg var 7,5 dl med vann. Men jeg kom meg hjem.

Bare 4 km til Hammern, så godt som hjemme...

Planen var én økt til med rulleski og én til med styrketrening i løpet av uka, men jeg trengte den hviledagen i går.

Kommende uke skal jeg ha besøk av nevøen min, så da blir det naturlig nok litt mindre trening de dagene han er her. Men han kommer til å måtte bli med ut på treningstur. For tante Grusom skal løpe halvmaraton snart - og har ikke tid til å slakke for mye på strikken...

Adelheids lille mathjørne

Her er en liten oppdatering på årets grønne nyttårsforsett. Det går fortsatt så det griner faktisk, og nå har jeg satt meg noen nye mål for sommeren. Det består i å fylle opp fryseren til randen med middager i løpet av ferien, sånn at jeg har noe å tære på når det blir travelt ut over høsten.

Tross at det bare er andre dag av ferien, har resultatene begynt å komme.
Til nå i år har jeg testet en god del vegetaroppskrifter med erter, bønner og linser. Jeg skal innrømme at alt ikke har vært like vellykket. Ingenting har vært direkte vondt da, heldigvis. Men det meste har vært veldig godt, og noen retter har jeg laget om igjen og om igjen.

Rosmarinpuré - smaker bedre og mer enn det ser ut som

I dag testet jeg noe nytt, og det var så vellykket at jeg må dele det. Oppskriften består av bare supersunne ingredienser: små hvite bønner (ca. 250 g), hvitløk, god olivenolje (1,5 dl) og rosmarin (både fersk og tørket).
Til de som ikke er så inne i antioksidanter og superfoods kan jeg opplyse om at rosmarin og timian er de urtene som har høyest påvist innhold av helsefremmende innholdsstoffer, som antioksidanter.
Flaks at dette har vært mine favorittkrydder i lang tid da, og brukes i store doser her i huset - og det var før jeg leste om det. Men det har definitivt ikke blitt mindre av det etter at jeg begynte å lese meg opp på temaet mat som medisin.

Er ingen fan av stueplanter, men kan de spises er det greit...

Det jeg gjorde med disse ingrediensene var (etter at de hvite bønnene hadde fått ligge i bløt); å koke bønnene i rikelig vann sammen med litt salt, tre store fedd hvitløk, noen store kvister frisk rosmarin og masse god olivenolje til bønnene var møre. I dag tok det ca. 45 minutter. Men det kommer an på hvor lenge bønnene har fått ligge i bløt og hvor ferske de er. Når de var ferdig kokte fikk de stå å trekke i vannet i 30 minutter til.

Deretter tok jeg bønnene og hvitløken ut av kjelen med en hullsleiv. Moste dem med en stavmikser mens jeg spedde med kokevannet. Så tok jeg et par ferske fedd hvitløk som jeg moste i en morter sammen med litt salt, tørket rosmarin og olivenolje. Dette ble deretter kjørt sammen med bønnene og smakt til med salt og pepper. Og det var det. Supergodt! Kan brukes som pålegg, tilbehør på samme måte som hummus, en egen liten rett sammen med brød og salat pluss, pluss.

Fornøyd med egen innsats som dere skjønner. Dette skal jeg definitivt lage ofte.

Ha alltid et glass i reserve i skapet, for det går fort tomt

Apropos tilbehør, her er et lite tips på tampen. Etter å ha satt følgende på bordet til gjester flere ganger, og skjønt at det ikke er noe alle kjenner til, skal jeg prøve å verve flere av dere til å prøve Ajvar.
Det er en puré laget av paprika og aubergine, og alle grønnsaksbutikker har det. Smaker kjempegodt og kan brukes til alt, på samme måte som ketchup. Bare at det er mye bedre. Løp og kjøp! Finnes både som mild og sterk, men de som er merket sterk er ikke så veldig sterke. Så det er ingenting å være redd for, med mindre du er veldig pinglete når det kommer til sterke smaker.

Bon appétit!

Øyakarusellen del 3 - Gressholmen rundt

Sånn var min torsdag:

Først satt jeg inne og kokte på kontoret til klokka tre. Så rett ut til Gressholmen med første mulige båt for å ligge litt på lading før løpet. På båten traff jeg Marianne, og ute på Gressholmen hadde Frode funnet seg en super plass i sola, så alt lå til rette for et par fine preracetimer.

Sola skinte - og vi hadde orkesterplass (foto: Frode Klevstul)

Men allerede da vi kom begynte det å dryppe litt fra himmelen. Vi trodde det skulle gå over, men helt plutselig braket det løs en tropisk storm. Og omtrent tre sekunder etterpå befant vi oss under et tre, i et forsøk på å søke ly. Og det hjalp en stund, til det ikke hjalp lenger... Etter hvert haglet det også, det var kjørt og vi ble søkk våte. Vi greide å le av uværet, en stund. Men så ble vi gjennomvåte. Først da vi begynt å løpe mot kroa for å søke ly, stoppet det.

Jeg og Marianne, i ly under en busk - man tar det man har (foto: Frode Klevstul)

Så det ble ikke det tørre terrengløpet jeg hadde håpet på. Men dette var egentlig bare en digresjon, for resten av dagen og kvelden var alt bare superduperglitrendefantastisk.

Da vi kom bort på kroa begynte det å komme flere løpere til også, og stemningen steg igjen.

Prøveløping av løypa (foto: Frode Klevstul)

Sola var definitivt tilbake før start (foto: Frode Klevstul)

Etter hilsing på kjente, skravling og prøveløping var løpet i gang. Det gikk fort å få varmen igjen - og det ble fort for varmt. Jeg hadde to stykker jagende i hælene omtrent hele runden. Lå først til det var under én km igjen, men orket ikke svare når de løp forbi når løypa ble litt mer lettløpt. Jeg må trene mer mentalt på å tåle å bli jaget og forbiløpt og faktisk prøve å svare.

Moro var det lell, og Bengt er jo også normalt en mye raskere løper enn meg. Så at jeg kom rett etter han i mål må jeg se på som positivt. Var innenfor et minutt etter Marianne også, og det er noe nytt.

Meg og Bengt iført våre bredeste glis etter målgang. (foto: Frode Klevstul)

I etterkant har jeg oppdaget at jeg har få smårisp over hele kroppen, så det var tydeligvis mye stikkebusker der ute, men merket det overhodet ikke underveis.

Etter løpet var det å hoppe rett i sjøen. Det var nydelig temperatur i vannet. I fjor tok jeg årets første bad etter Gressholmen rundt. Ikke i år, heldigvis.

Marianne, Bengt og jeg nekter å avslutte badingen (foto: Frode Klevstul)

Deretter var det middag på kroa. Jeg vant uttrekkspremie (igjen!); nok et gavekort på Löplabbet. Hohoho!

Så crazy glad blir man av å vinne nok et gavekort på Löplabbet (nå er jeg oppe i 2000 kr.) Har en stund nå tenkt at jeg bør komme i gang igjen med styrketreningen, slik at jeg ikke svinner hen - men overarmen på bildet vitner visst om at det har jeg ikke gjort, gitt... Marit Bjørgen, pass deg - jeg tar deg igjen til høsten! (foto: Frode Klevstul)

Banketten på kroa med verdens fineste løpekompiser varte fram til vi måtte ta den siste båten hjem. Altfor, altfor tidlig så klart.

Måtte jo pynte meg for anledningen (foto: Frode Klevstul)

 

(foto: Frode Klevstul)

Det har vært mange fine dager denne sommeren, men denne torsdagen kommer meget, meget høyt opp på lista. 

Har bare en negativ ting å si om Øyakarusellen, og det er at det er kjipt at det er et helt år til neste gang.

Mer om bilder fra løpet:
Kondis
Frode Klevstul