I'm on a ride - fast - to where I don't care!

lørdag 4. mai 2013

Råskinnet 2013: krigsskadeoppsummering!

Vi som skal dø, hilser deg! Skoa klar for sin siste dyst.
Jeg fortsetter på det jeg startet i fjor, nemlig å delta i konkurranser hvor jeg er helt talentløs. Hvis man allerede vet man kommer til å gjøre det skikkelig dårlig, er det jo bare å slippe skuldrene ned og ha det moro. Så i dag har jeg deltatt i Råskinnet. Sti- og skogsløping er jo definitivt ikke noe for meg. Det går veldig tregt fordi jeg er redd for å sette ned foten, og nedoverbakker kryper jeg ned som en snegle fordi jeg ikke tør slippe på. Ergo; Råskinnet er løpet for meg!
Skulle mer enn litt regn til for å ødelegge dagen min; blid før start (foto: Frode Klevstul)
De fleste sier at det er skikkelig fælt underveis i dette løpet. Men siden jeg overhodet ikke visste hva jeg gikk til, gledet jeg meg skikkelig. Hvor psyk kan man være?

Med lungene full av astmamedisin og nesespray iført utløpte løpesko på beina sto jeg blid og fornøyd på startstreken. Det regnet helt opptil startskuddet, så det var ingen tvil om at det kom til å bli bløtt nok i skogen. Før start traff jeg Tone, Stian, Frode og Anne-Brit samt at søster Rannveig ("Futt") stilte opp for å heie og forevige begivenheten på kamera, så stemningen var god.
Lang, lang rekke klar for årets første bad i Sognsvann
Og det fortsatte den å være til mellom to og tre kilometer av løpet. Til da hang jeg greit med gruppen og alt føltes bra. Men så kom vi til et stort myrområde hvor det lå masse tykk speilblank is. Jeg greide meg en stund, men så sklei jeg og endte med ryggen, venstre albue og bakhodet rett i isen. Timbeeeeer! Et realt Donaldfall. Men det så tydeligvis stygt ut, for det var mange som uttrykte sin bekymring både der og da og i etterkant.
Vel, løpet var i grunnen over da for min del. Herfra og inn gjaldt det bare å komme seg i mål uten å gjøre større skade på kroppen. Så jeg tok det veldig med ro i alle vanskelige partier resten av turen, og sluttiden ble deretter. Men jeg hadde fem minutter bedre tid på min klokke enn det jeg står oppført med i resultatlisten, så her der det noe galt som ikke er riktig... Men samma det, egentlig.

Men selv om jeg tok det mye roligere, er det ingen tvil om at dette er et beinhardt løp; kronglete, gjørmete stier, kalde, dype myrer, bratte, gjørmete bakker både opp og ned og et ekstremt kaldt bad i Sognsvann. Jeg var kald inntil margen etter den badeturen og mistet følelsen fra livet og ned.

Rannveig hadde inntatt orkesterplass i nordenden av Sognsvann, og hadde litt av hvert av historier å fortelle derfra. Mange fantasifulle forsøk på å komme over på raskeste måte. Men det enkleste og raskeste var nok å dra seg over med tauet.
Førstemann over; Sylta i år igjen.
Her er et mislykket forsøk på å ta en snarvei
Her bader Frode
 

Og etter å ha ventet leeeeenge kom jeg
 

Jeg og 2000 til har tatt sitt første bad i Sognsvann i dag
Hun kunne også fortelle hvordan lydnivået endret seg: De beste utøverne ga ingen lyd fra seg da de dro seg over, mens publikum heiet høylytt. Men ettersom det kom flere og flere fra lavere seedede puljer, forsvant applausen i takt med at lydnivået fra løperne steg. Det var kaldt, og man hadde behov for å gi uttrykk for det.
Endelig litt grusvei, full sprint
Da vi kom ut på grusveiene når vi nærmet oss Sognsvann hadde jeg masse krefter igjen, så jeg kunne sprinte på. Over Sukkertoppen sleit jeg med å få feste til å kravle meg over i gjørma, og ned turte jeg ikke satse heller. Likevel greide jeg å tryne skikkelig nederst, til publikums store forlystelse; det gikk et sus av latter gjennom forsamlingen over fallet mitt. Glad for å kunne bidra med litt underholdning!
Så litt smågal ut etter målgang; møkkete med Yt og finishertrøye
Ekstra møkkete grunnet det siste fallet
Nærbilde av venstre kne
Jeg fikk betale for ganske dyrt for skovalget mitt i dag. Tenkte at det var greit å ta et par utløpte sko for så å kaste dem etterpå. Men dersom jeg skal delta til neste år, og forholdene ikke har endret seg radikalt, blir det piggsko. Hadde jeg hatt vett nok til å ta mine dyre fine piggsko i dag, hadde både tiden og kroppen min sett annerledes ut. Nå ser jeg fram til en svensk uke (gul og blå).
Høyre arm kommer til å bli fin ut over i uka
Skadene oppsummert:
Vondt i ryggen (etter fallet på isen)
Forslått albue og underarm (fall på isen)
Kul i bakhodet (fall på isen)
Blåslått kne med skrubbsår (fall nederst på Sukkertoppen)


Og, dette gjorde jeg altså frivillig. Og egentlig, i retrospekt, tross all elendighet, var det gøy! Med mindre jeg har bedre ting å foreta meg til neste år, er jeg nok med igjen.
Sko og strømper i søplebøtta; farvel!
Til slutt. Jeg testet startnummermagneter i dag som jeg har kjøpt på Løpeskjørt.no. De fungerte kjempebra, og kan anbefales på det varmeste. Rannveig fortalte om mange som kom med startnummeret i hånda, fordi sikkerhetsnålene hadde forsvunnet. Sånt skjer ikke dersom man investerer i startnummermagneter, så løp og kjøp. Og bli med på Råskinnet til neste år!
Og endelig en god grunn til å drikke opp pokalen fra fjorårets Mærraøl

25 kommentarer:

  1. Hei og hå! Bra gjennomført. Husk jeg advarte deg med at det var best å ha sko med bra feste. Piggsko er definitivt tingen her. Du sier du tok det med ro, jeg løp det jeg kunne så da er det vel ikke rart jeg slo deg med noen minutter?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde ikke så lyst til å gjørme til de fine piggskoa mine. Jaja! Merkelig at jeg hadde fem minutter bedre tid på min klokke enn jeg har på resultatlista. Men tiden betydde uansett ingenting.

      Slett
    2. Jeg leste noe i går om at tiden kunne bli feil om man startet i feil pulje. Har du bommet på puljen kanskje?

      Slett
    3. Nope, i følge startnummeret mitt skulle jeg starte i pulje tre. Men det kan jo være at det var feil, og at brikken min var innstilt på pulje 4. Syntes pulje tre var langt framme. Men ikke viktig med den tida egentlig.

      Slett
    4. Det kan være, at det ikke puljenr og brikke samsvarer. Kan jo hende det rettes på utover i helgen. Rett skal jo være rett, man må jo ha den tida man brukte. :o)

      Slett
    5. Men om den står er det jo muligheter for MEGAPERS til neste år... :-D

      Slett
    6. Glemte å føre opp at jeg hadde snakket med deg før løpet, Anne-Brit. Gjort det nå. Skylder på hjerneskaden! :-)

      Slett
    7. Megapers er jo ENDA viktigere enn korrekt tid. :o)

      Slett
  2. Vel blåst. Sårene gror og du kommer sterkt tilbake. Men kjipt å høre at du slo deg. Var skummelt føre i år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Krigsskader er jo litt tøft også da! Gleder meg til jobben på mandag når de kan vises fra! :-)

      Slett
  3. RÅTT!! Gratttis men gjennomført råskinn og ikke minst grattis med Donaldkul, statusknær og statusalbuer etter fall ;-) Og så må jeg le litt; herregud stakkar deg!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Men du må vel snart begynne å kjenne meg såpass godt at du vet at dette er hekt vanlig. :-)

      Slett
  4. Du er en tøffing Adelheid - og hva var det jeg sa, du er gærn nok til å like dette løpet:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nok et kompliment fra den kanten. :-)

      Slett
  5. Huff da, var litt av en skadeliste. Er ikke akkurat noe vanlig løp dette her.. Litt skummelt på partiene med is under gjørma. Godt du klarte å gjennomføre. Grattis. Den pokalen er velforjent i dag :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Den var spart til en verdig anledning, og det var det i dag. :-)

      Slett
  6. PIGGSKO!! Jeg var så glad for at jeg tok piggskoene mine (som nå skal få seg en runde i vaskemaskinen). Med meg går det aldri fort, og jeg er redd for røtter og steiner og gjørme som jeg skal skli på, men jeg hadde feste - i motsetning til de fleste rundt meg. :oP

    Tøffe deg! Håper Stian fant deg etter løpet så du fikk en vaffel? Fortjener vaffel når man slår seg sånn altså.

    Og så bra at magnetene satt! Min ene spratt av og jeg fant bare den ytterste delen igjen, helt til jeg tok av startnummeret og der hadde den innerste magneten festet seg på en av de andre. Så alle fire er inntakt. Ergo - de tåler alt når de tåler Råskinnet! :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Piggsko til neste år, det vet jeg nå.

      Fikk ingen vaffel. Måtte forte meg hjem før jeg frøys på meg kattunger. Men kan godt ha en til gode altså.

      Som sagt, Rannveig fortalte om mange som kom til mål med startnummeret i hånda. Hadde de hatt startnummermagneter hadde de sluppet det. Genialt! :-)

      Slett
    2. Det er godt du allerede kan si "neste år". :o)

      Vaffel tilgode! Kanskje ølløpet blir kombinert vaffelløp.

      Ja, de startnummermagnetene er geniale. Glad jeg kom over de altså. Takk for fin omtale. :o)

      Slett
    3. Jeg er ganske god til å glemme smertefulle opplevelser.

      Vaffel, ja takk! Når som helst egentlig.

      Fornøyd forbruker, og må jo dele det glade budskap. :-)

      Slett
  7. Det kneet så stygt ut, hadde aldri skjønt det var et kne med vil uten bildebeskrivelsen :-), beundrer alle som deltar i dette løpet, det skal aldri jeg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehe, nei. Det var vanskelig å se hvilken kroppsdel som var hvilken under all gjørma på avstand også. :-)

      Og aldri, si aldri! Jeg har sagt aldri så mange ganger og gjort det helt motsatte at jeg har måttet slutte med det...

      Slett
  8. Imponerande innsats på ein sur og kald dag med tøffe forhold! Du er tøff. Eg hadde fått med meg du sko springa, og speida etter deg, uten å sjå deg. Men du har far til Per Richard midt i bildet av den lange rekka klar for årets friskaste bad i Sognsvann... så då har me vore like i nærheten av inaen. Gratulera med bra gjennomført! Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk Liv. Det var Rannveig som tok bildet av faren til Per Richard. Hun tok bilder av flere kjentsfolk; kjent for meg men ikke for henne. Var noen i familien ute og løpe eller?

      Slett

Related Posts with Thumbnails