Klask på egen skulder

Hvis du ikke er blodfan av folk som skryter av seg selv - slutt å lese nå... For selvskryt er dette innleggets primære formål.

Meg + snø + ski = BLID!

Jeg må nemlig dele min barnslige glede etter torsdagens skikurs. Som i fjor har jeg gitt meg selv et skikurs i regi av Skiforeningen. I fjor tok jeg et kurs på nivå Viderekomne. I år hadde de opprettet ett nivå til, Rask i marka, og siden jeg jo var uteksaminert med gode tilbakemeldinger fra fjorårets kurs, tenkte jeg at jeg kunne våge meg på et nytt nivå.

Sist torsdag var andre gang på kurset. Første gangen hadde jeg mye å jobbe med. Siden skiføret har vært vanskelig (glatte forhold), har jeg; 1. fått gått lite på ski, 2. hatt veldig glatte ski og derfor ikke fått gått noe skikkelig diagonalgang. Så det gikk ikke så bra med den diagonalgangen første kurskveld. Og han skilæreren er streng, så vi får høre det...

Før jeg går videre til skrytedelen må jeg bare legge inn en digresjon. På kurset i fjor var det fem menn og tre kvinner. Men jeg observerte at kjønnsbalansen var annerledes på de to laveste nivåene.
Så på Rask i marka-kursene er det kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan kjønnsbalansen har utviklet seg? Jada, sju menn og meg! Hvor er damene? Jeg er ikke spesielt god på ski, men hadde overhodet ikke noe problem med å henge med mennene på kurset i fjor. Det samme gjelder årets kurs, jeg er ikke noe dårligere enn de mannlige deltakerne. Selvsagt ikke like sterk, siden jeg jo tross alt er kvinne. Men teknisk på samme nivå, og henger greit med på farta også. Hvorfor er det da sånn at de to laveste kursnivåene er fulle av kvinner, mens de to øverste fulle av menn? Skjerpings damer, på tide å kvinne seg opp og ha litt mer trua på seg sjøl! Skiteknikk har ingenting med kjønn å gjøre.


Sist torsdag hadde jeg øvd litt siden forrige kurs, men følte fortsatt ikke at det satt helt slik det skulle. Men plutselig fikk jeg uttelling for alle de gangene de siste månedene jeg har stått foran et speil på treningssenteret på ett bein på en bosuball - tyngdeoverføringen satt. Det satt så bra at skilæreren i plenum pekte på meg og flere ganger påpekte for alle at jeg var den som ikke bare hadde forbedret meg mest, men nå var den som gikk best diagonalgang av alle kurset. Du milde, så stas... For en som drev med svømming i årevis uten at treneren omtrent fikk med seg hva jeg het, og startet på benken stort sett hver eneste fotballkamp, er skryt av denne typen så uvant at barnet i meg våkner til liv igjen og suger det til seg. Det er jo stas å bli sett! Men la det bli sagt, jeg har fortsatt mye å jobbe med på diagonalgangen altså, langt unna perfekt.

Det er flere aspekter ved skikurset som gir assosiasjoner til barndommen. Menn har jo gjerne litt sterkere konkurranseinstinkt enn kvinner, så jeg druknet litt i alle mennene den første gangen. For det første skal de overgå hverandre, så det gås veldig hardt og fort. Og for det andre så er de så opptatt av å få respons fra læreren at det er vanskelig å slippe til. Jeg er veldig flink til å vente på min tur, så flink at det ofte ikke blir min tur... Men sist torsdag tok jeg grep, slik at jeg også får valuta for mine penger. Jeg er jo ikke der for å henge med gutta, jeg er der for å bli bedre på ski.

Men altså, etter at skilæreren i begynnelsen av siste økt trakk fram at jeg var best, var jeg plutselig én av gutta. Den første torsdagen snakket de mest med hverandre om hvordan det gikk, nå var jeg plutselig nå også innlemmet i teknikkpraten. Jeg må le...

Sist torsdag jobbet vi mest med staking, og det må jeg fortsatt jobbe en del med, men det var jeg ikke alene om.

På toppen av det hele begynner jeg å få mer dreisen på skismøringen også, og selvtilliten øker. Etter at kulda satte inn har jeg hatt en lang økt i smøreboden og lagt ny glider, brent inn grunnvoks og smurt skiene etter alle kunstens regler. Så sist helg hadde jeg både godt feste i oppoverbakkene og suste forbi folk i nedoverbakkene. Stas, og nok ett klapp på egen skulder.

Så, med denne økende selvtilliten innen skiidretten, må jeg vel snart våge meg til start i ett renn. Men først må det trenes mer. Det som er så synd er at det ikke finnes noe treningstilbud for skimosjonister på samme måte som det gjør innen løping - der er det jo masse løpegrupper og liknende man kan henge med på. Så hvis det er flere der ute som har lyst til å trene litt skiteknikk i vinter, så gi beskjed. Det hadde vært hyggelig å trene på ski sammen med noen flere enn meg selv en gang i blant. Bli med'a...