Der ingen skulle tru at nokon kunne feire jul - del 2: London.

Utsikt mot Canary Wharf fra Greenwich

Alle familier har sine egne familietradisjoner. Det har også vår hatt. Mitt eget forhold til tradisjoner er nokså ambivalent. For min del holder ikke argumentet det er tradisjon for å få meg til å handle på en bestemt måte eller oppføre meg på en bestemt vise. Det kreves rasjonell argumentasjon for at det er en bra ting å gjøre ut over at det er tradisjon. Historien er full av eksempler på destruktive tradisjoner som heldigvis har blitt avviklet (og det finnes nok av dem som bør avvikles).

Så, om man ikke er helt fornøyd med de tradisjonene man har, kan man alltids skape noen nye - og det har jeg og min yngste søster gjort når det konmer til jula. Annenhver jul feirer vi tradisjonell familiejul med mellomste søster, nevø og bonusfamilie, og annenhver jul reiser vi til et sted der ingen skulle tru at nokon kunne feire jul.

For to år siden reiste vi til New York og Las Vegas. I år hadde vi opprinnelig større planer, men grunnet store endringer i året som gikk (les: flytting) strakk ikke pengene helt til. Derfor ble det London denne gangen, men det kan fort bli dyrt nok det. Les: salget i London starter 2. juledag (boxing day)...
Om to år satser vi på at det blir mer eksotisk og ett sted der engelsk ikke er morsmålet - OG der turisthordene er mindre. Er ganske lei av kø og trengsel nå. Jula er visstnok lavsesong i London, men det var nok av turister likevel.

Om London ikke er så eksotisk for en nordmann er det mulig å gjøre det eksotisk på matfronten. Vi har spist japansk, indisk, thai, tradisjonell britisk mat, italiensk og fransk. Det mest eksotiske jeg spiste var vel i grunnen pai & mash med gravy (anbefales ikke) - smakløst!
Julemiddagen ble inntatt på en restaurant som fikk sin første Michelinstjerne i oktober, så det var en opplevelse i seg selv. Anbefales, se St. JOHN Hotel.

Det har blitt veldig lite trening på turen. Storbyferie er slitsomt og tøft for beina, særlig mine bein som allerede er i trøbbel. I tillegg til de vanlige traskevondtene man får når man står og går mye på hardt underlag, fikk jeg en vannblemme på venstre lilletå som var like stor som selve tåa, samt irritasjoner i venstre plantar fasciie (samme som jeg fikk av sålene i fjor).

Men nytt år, nye muligheter til å ta det igjen, ikke sant. For en gangs skyld startet jeg ikke det nye året i bakfylla, så jeg håper det lover godt. Reisefølget mitt ble nemlig skikkelig forkjølet på slutten av turen, så nyttårsfeiringen foregikk på rommet foran TV'en.

Det andre teammedlemmet Futt har ikke figurert særlig på denne bloggen de siste årene, så derfor er det hun som skal få vise dere London. 1. juledag var nemlig det meste stengt i London, også alt av kollektivtransport. Så da måtte vi kaste oss på bysyklene, og fikk tatt oss en runde og gjort unna en haug med severdigheter før boxingdaysalget startet.

Stolt positur foran Buckingham Palace

Full fart videre

Fontenen foran Buckingham

Westminister Abbey unnagjort i full fart

The Abbey & Big Ben

Mer Big Ben

London Eye (vi var også oppe i den en annen dag, vi var jo tross alt turister)

Full fart mot Tower Bridge

Og full fart forbi Tower of London - og det var alt vi orket den dagen.

Sykling i London var veldig greit. Bilistene var svært tålmodige, noe som er uvant for en norsk syklist. Forvirra turister uvante både med sykling og venstrekjøring virret rundt i alle retninger (ikke oss, så klart), men ingen tutet eller oppførte seg stygt likevel. Veldig imponert over det.

I dag har jeg også hatt fri og har sovet nesten hele dagen. Slitsomt med ferie git. I morgen begynner hverdagen igjen med jobb og trening. Spent på hva 2013 har å by på...