Nye gull- (og sølv-)ski!

Moi?

Onsdag hentet jeg jeg splitter nye racingski på Oslo sportslager. En forsinket julegave fra meg selv, eller rettere sagt fra a bæssmor. Nå har det seg sånn at a bæssmor har vært borte i flere år nå, men jeg ble sittende igjen med gifteringen hennes samt en del sølvtøy. Ingen av delene har jeg hatt særlig stor bruk for, så det edle metallet har ligget og støvet ned innerst i et skap. Inntil jeg fikk den lyse idé å selge det - både gull og sølvprisen er jo meget gunstig for øyeblikket.
Så det gjorde jeg i høst, og har nå brukt pengene på noe som jeg virkelig ønsket meg og hadde bruk for, nemlig nytt skiutstyr: nye ski og staver av beste slag. Takk Bæssmor, uten tvil beste julegaven ever! Har aldri vært i nærheten av å ha så bra utstyr innen noen som helst slags aktivitet. Regner ikke med løpingen, siden utstyrskravene der er så lave i forhold til det meste annet.
Nå er det godt mulig at det er en stor bar flekk på kirkegården på Raufoss grunnet høy rotasjonshastighet under bakken, men jeg er i hvertfall happy.

Jeg ante ikke hvilke ski jeg skulle ha, så da jeg skulle gå til anskaffelse av ski gikk jeg inn på Oslo sportslager og sa følgende: Nå er det jammen på tide at noen banker hu derre Kowalczyk snart. Jeg trenger nye ski! Og da fikk jeg racingski, gitt. Nå var det kanskje ikke helt sånn det gikk til, men jeg fikk ikke annet valg av ekspeditøren enn skikkelige racingski og racingstaver. Litt av et utstyrshopp! Fra billige markaski til superduperracingski. Jeg kan verken gå opp og ned i vekt nå, visstnok - for da må jeg ha nye ski. Så jeg skjønner at langrenn fort kan bli en dyr sport...
Jeg bør sikkert investere litt mer i skismøring enn jeg har gjort til nå også, uff!

Madshus Nanosonic og Swix star pluss Alpina Racingstøvler fra i fjor - dette forplikter...

Nå har jeg altså absolutt ingen unnskyldning for ikke å gå fort på ski. De to siste onsdagene har jeg vært på skikurs også. Med finslepen(?) teknikk og raske ski, burde det jo ligge an til at jeg snart greier å gå fortere på ski enn jeg løper. Det skal man jo visstnok greie ganske enkelt på ski, men det har ikke vært så veldig enkelt til nå.
Den første dagen jeg var på skikurs mente instruktøren at jeg kanskje hadde litt for korte staver, og det viste seg å stemme. Helt sikkert bare derfor jeg slet så med tyngdeoverføring og diagonalgang...

Sist onsdag kom jeg rett fra butikken med nye staver og nye ski, og da gikk alt så mye bedre. Da skulle vi nemlig lære staking, og da fikk jeg uttelling for all styrketreningen jeg har gjort i høst. Det viste seg nemlig at jeg hadde det inne helt naturlig. Så utrolig moro! Det er lenge siden jeg har kjent på skikkelig god mestringsfølelse, men det gjorde jeg nå. Herlig!
Neste onsdag er det dobbelttak med fraspark, og der vet jeg på forhånd er noe jeg suger kraftig i - så jeg må nyte det mens det varer. Men altså, moro med skikurs - anbefales!

Planen er at jeg skal være fast inventar i skiløypene i Lillomarka framover, kanskje vi sees? Og hvis beina holder, kanskje jeg rekker å få med et lite skirenn på tampen av sesongen. Håper det!