...og det blir ikke den siste. For en dag, for en tur - fantastisk! Stoppet ikke for å ta bilder i dag. Mobilen min slet litt i kulda. Men jeg har en hel haug med utrolige motiver lagret på netthinnen, ojojoj... Sola, snøen, skogen - i det hele tatt, man kan verken beskrive det med ord eller fange det skikkelig med kamera. Man må ut og oppleve det selv.
Jeg har valgt å jobbe to dager i romjula for å forsøksvis få gjort litt som jeg ikke har rukket ellers. Etter et ærlig slag arbeid fram til lunsj, tok jeg banen (og bussen) opp til Frognerseteren. Det var jeg slettes ikke alene om, gitt! Virket som om hele Oslo var i marka i dag. Heldigvis tynnes det raskt ut når man kommer seg noen kilometer ut og holder seg unna hovedferdselsårene mellom Sognsvann og Frognerseteren.
Etter å ha massert skiene med V30 (lys blå) - siden det var det jeg hadde, tok jeg løypa mot Tryvannstua, deretter videre om Nordmarkskapellet, Kobberhaugshytta og videre mot Kikut. Jeg hadde bestemt meg for å snu når klokka ble 3, slik at jeg hadde mulighet til å rekke ned igjen til Ullevålsseter før mørket tok helt overhånd. Rakk derfor ikke helt fram til Kikut, men det var bare vel én km igjen. Neste gang tar jeg turen hele veien.
Gikk tilbake over Skjennungen. Tok en velfortjent do, kaffe og kanelbollepause på Ullevålsseter - og var ikke akkurat alene om det. Der tror jeg det har vært kaos i dag.
Traff en kollega i kafeen, og jeg fikk fortalt om mine spektakulære fall på turen. Jeg er bare helt ræva på å kjøre nedoverbakker, går på snørra i ett sett. Ned fra Skjennungen, i et forsøk på å unngå og kjøre på en vrengt polvott (les: ett eller annet lite, ullete vesen av en vov-vov), gikk jeg med hodet først (helt bokstavelig) rett ned i ei grøft. Måtte ta av meg ski og staver og klatre opp igjen, uff. Masse snø i ansiktet og i nakken, så klart.
Det ble heldigvis bare to fall i dag, begikk ett til på veien ned fra Ullevålsseter, men mye mindre spektakulært enn det første. Ikke verst med bare to fall på en så lang tur. På en tur til Kikut i fjor, falt jeg fem eller seks ganger, tror jeg. Jeg har altså blitt mye flinkere, fått litt mer svikt i knærne når jeg ploger. Men glider bruker jeg ikke, mer gli er ikke noe jeg har behov for. Pluss at jeg har en teori om at dårlig gli gir bedre treningsutbytte på flatene; mer slit, mer effekt. Trått føre var det i dag, uansett smøreferdigheter (tror jeg da, men kan vanskelig motbevise det med mine ekstremt lave smøreferdigheter/-kunnskaper) - det ble også bare kaldere og kaldere på turen.
Ble enig med kollegaen jeg traff om å starte en scoreboard på tavla inne på kontoret mitt; 5 poeng for hver bikkje, 10 poeng for hvert vinglete unge og 2,5 poeng for hver pensjonist vi kjører ned. Vi ble også enige om at min bikkje mellom beina-insident kvalifiserer til 2,5 poeng. Økte ikke statistikken i bakkene nedover mot Sognsvann, men det var nære på opptil flere ganger. Jeg liker ikke å kjøre bakker når det er mye folk som kjører vinglete og saktere enn meg - som sagt, jeg er ikke særlig stødig i bakkene. Har litt å øve på i vinter. Men inntil i fjor hadde jeg ikke hatt ski på beina på en sånn 10-15 år, så jeg har litt å ta igjen.
Tar det igjen i oppoverbakkene da, viser seg at all den styrketreningen kan brukes til noe fornuftig.
Det ble nesten 3 mil i dag. Fornøyd med det, gleder meg til neste gang. Håper de får kjørt opp løypa fra Kjelsås snart (øst), og tror heller ikke det blir lenge til jeg debuterer på skibussen til Mylla.
I morgen er det romjulsmaraton med Kristin Lie - to timer knallhard spinning. Juleribbe og marsipangris kom til meg, her skal du motstand finne ( i hvertfall forbrenning)! Onsdag er det fysiotime (håper det blir den siste), en liten løpetur på mølle og styrketrening. Så tar jeg to dager nyttårsfri; må stelle i stand til fest på nyttårsaften, og komme meg etter festen første nyttårsdag - men deretter er det også slutt på de treningsfrie dagene i overskuelig framtid. Nå er det bare tiden og veien fram til løpesesongen starter....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar