Hælspore, for svarte...

Okay, men better the devil you know, er det ikke? Jeg har i hvertfall fått en diagnose på hælproblemene mine nå, og da er det enklere å finne adekvat behandling for det.
Før jeg skriver noe mer, så håper jeg virkelig at dette er siste sutre over at jeg er skadet/syk-innlegg på ei stund. Uansett hva som skjer, så kommer jeg til å fokusere på å skrive om mer positive ting.

Vel, det er en stund siden siste oppdatering. Det er travelt for tiden, nå som jeg har begynt å jobbe som instruktør for Trening uten tak to kvelder i uka. Skal fortelle mer om det i et eget innlegg, ved anledning. Men det er gøy, og derfor verdt å bruke tid på (og ha vondt i foten for). Det jeg lurer på er hva som skjedde med alle kjente som påsto at de skulle dukke opp, men som jeg foreløpig ikke har sett snurten av? Vel, det er ikke for sent å bli sterk til sommeren enda. Fem uker igjen av vårsesongen...

Vel, tilbake til fotproblemene. Jeg har tatt MR, og den en liten hælspore. Så da er det nok den som forårsaker smertene i hælen. Har vært inne hos ortopediingeniøren min på NIMI en rekke ganger for å teste forskjellige justeringer av sålene mine. Det har hjulpet en del, men irritasjonen er der.
Derfor har jeg gjort en avtale med legen jeg har vært hos om å sette opp en time for å sette kortison dersom det ikke ble bedre. Så kunne jeg heller avbestille dersom det ble merkbart bedre. Den timen er førstkommende mandag, og den timen kommer jeg til å ta.

Har vært syk i over to uker nå, og har nesten ikke trent. Har en veldig lei slimhoste pluss at jeg er veldig snørrete, så det legger en stor demper på hvor intenst jeg kan trene. Men har også fått bevis for at hvile ikke hjelper på fotproblemene. Andre tiltak må til.

Jeg har lagt en plan sammen med legen slik at jeg skal kunne stille til start i Mont Blanc Cross den 28. juni. Nå er sålene justert så mye det går, og det gjenstår bare å få tatt irritasjonen. Hvis alt går etter planen, så skal det være mulig for meg å få lagt inn tre uker med bra trening i forkant av Chamonix. Tre uker er lite, men det er bedre enn å stille til start helt uten trening i hvertfall. Jeg begynte å bli redd for at både Chamonix og Oslo triathlon skulle ryke, siden hælen bare ble verre og verre med tid og hvile. Men nå er jeg litt mer optimistisk på at jeg skal kunne gjennomføre, selv om jeg ikke får gjort det så godt forberedt som jeg hadde tenkt.

Chamonix og Oslo triathlon, pluss jobben som instruktør i Skiforeningen, er årets tre store mål nå. Alle andre planer har jeg lagt på is. Så får jeg bare se det an og ta det som det kommer, og får jeg til mer enn det, så tar jeg det som ren bonus.

Hu derre blide løpedama der blir å se igjen - jeg lover...

Når det gjelder meg og skader, som det har vært så mange av, så har jeg nå begynt å innse at dersom jeg vil drive med løping, vil det høyst sannsynligvis fortsette å være en del problemer med føttene. Jeg er både hulfot og tverrplattfot. Folk med hulfot er visstnok også ekstra utsatt for plantar fasciit og hælsporer. Belastningen på føttene fordeles feil og skaper problemer. Når jeg så forsøker å justere det med såler, kan det bli overbelastning andre steder, som nå og som da jeg fikk tretthetsbrudd i den andre foten. Kan bli vanskelig å finne den perfekte balansen noensinne, samme hvor flink jeg er til å trene variert og styrke svake punkter.
Det eneste jeg kan si er at jeg elsker å løpe så mye at jeg er villig til å ta den risikoen, og perioder som nå, for gevinsten er så stor. Jeg hadde en helt fantastisk sommer i fjor, og det var verdt en hælspore faktisk. Hvis jeg skal legge for mange begrensninger på meg selv, så blir det bare for nitrist. Så derfor velger jeg heller å leve løpelivet på og rett over terskel... Så det så!