Tredje ferieuke - oppoverbakker, joddelehihooooooo!

Denne uka kort oppsummert:

Antall km løpt/klatret: ca. 76
Antall kilometer på rulleski: ca. 30
Antall rulleskiulykker bevitnet: 1 (ambulanse og greier)
Antall høydemeter besteget: over 1600
Antall timer i kø på autobahn: noen, men det føltes sikkert som mange flere enn det var
Høyeste fart målt på autobahn til nå: 155 km/t (rekord fra 2001 er 185 km/t)
Antall Hefeweizen getrunken: ute av telling allerede, men minst 2 om dagen må til
Antall lederhosen og dirdnlkleids sett til nå: unendlich, og søndager er verst
Antall tirolerspezialitäten probiert und gegessen: vielen - står det noe som begynner med tiroler på menyen, tar jeg det
Antall kosekuer jeg har begrüsst: 2
Antall sinnakuer som har jaget meg: 3
Sinte kyr leder foran snille kyr så langt.

Som dere forhåpentligvis ser av bildene befinner jeg meg nå i Alpene. Nærmere bestemt Seefeld in Tirol. Seefeld ligger på et platå 1180 moh omringet av høye fjell (men hvilken by i Alpene er ikke det?).

For de som husker ski-VM i 1985

Jeg har vært oppe på toppen av fjellet som ligger rett bak hotellet (Seefelder Joch). Det var 815 høydemeter fordelt på litt over 6 km. Kjente det godt dagen etter. Forsøkte å løpe i starten, men det varte ikke lenge før det ble altfor bratt og kronglete for løping. Men jeg gikk opp så fort jeg kunne, og fikk utfordret høydeskrekken min ganske kraftig.

Fra fredagens fjellklatring:

Fin dag for topptur - men det så langt ut opp dit

Turen på kart

Seefeld i det fjerne

Litt enklere på vei enn på sti - og mindre skummelt

Stoppet her på vei ned igjen for å roe nervene med en Hefeweizen

Siste strekket til toppen var bratt

Men jeg kom opp

Måtte legge inn en liten sprint da jeg plutselig fikk to sinte kudamer etter meg.
Noen ganger vil de kose, andre ganger ikke, nemlig. Og hvem som vil hva merker man ikke før det er for sent...
Det var kanskje litt min feil også, for kua dyttet på meg da jeg kom helt innpå henne, men jeg tok bilder av henne likevel. Og da ble hun sint gitt, og venninna hennes var grinete også - så da var det bare å sprinte unna før jeg fikk smake på hornet.
Litt lenger opp møtte jeg den helt motsatte typen, og fikk et saftig slafs av en svær kutunge oppover armen. Herlig. Men kyr hører jo til den genuine tyroleropplevelsen.

Hils på die böse Kuh. Her hadde hun allerede gitt meg en dytt, men jeg skulle ha bilde. Og hun ser da ikke SÅ farlig ut?

Men så får venninna hennes øye på meg også... 5 sekunder etter at dette bildet er tatt er jeg på vill flukt oppover fjellet med disse to i hælene. Heldigvis fikk de ikke tak i meg.

Seefeld er mer kjent for langrenn enn alpint, så det er laget rulleskiløype her - og jeg har med skiene mine. Løypa viste seg å være ganske teknisk i noen partier, så nå har jeg også testet bratte utforbakker med sving. Det gikk greit for min del. Men banen ble stengt etter at ei dame gikk skikkelig på snørra ned en bakke og rett inn i et gjerde. Ambulanse und so weiter. Så den første turen ble litt kortere enn jeg hadde tenkt. Vel, jeg skal prøve meg der igjen.

Og dette er hva klokka fortalte meg etter at rulleskiøkta var over. Je!

I tillegg til svært gode treningsmuligheter er det masse, masse å se i området, og jeg har leiebil. Så det er ikke noe problem å få tida til å gå. Jeg var au pair i Innsbruck året etter videregående, og er derfor litt kjent i området. Men har ikke vært tilbake siden. Akkurat nå kan jeg ikke fatte det, for det er jo helt fantastisk her. Dette må jeg gjøre oftere.

På gamle tomter: Altstadt i Innsbruck. Goldenes Dachl med Nordkette tronende i bakgrunnen.

Kom litt skjevt ut på hotellet da jeg snakket engelsk ved ankomst, så de fortsatte å snakke engelsk til meg selv om jeg snakker tysk til dem. Men nå tror jeg det har snudd igjen. Jeg prøver meg på tysk så langt det går, men det er ikke alltid det går så bra (har knapt snakket eller hørt tysk på 18 år). Det er ikke like greit å skjønne dialekten her heller. I tillegg er mine språkkunnskaper proporsjonale med blodsukkernivået, hvilket har ført til noen litt rare situasjoner når jeg har hatt så lavt blodsukker at jeg knapt kan norsk en gang...
Jeg får virkelig utfordret meg på mange området nå: språklig, høydeskrekk og bilkjøring på autobahn og i fremmede byer. For øvrig har jeg ennå ikke hørt én eneste skandinav her. Rart.

Fra søndagens halvmaratonløpetur:

Ekstremt bra tilrettelagt her.

Det var veldig varmt og lummert, og jeg var sliten og tørst - og så var brønnen tørr... Men jeg fikk fram et smil likevel. Man er jo tross alt et ekte Råskinn.

Her kan de merking...

Har noen andre mål for turen også, i tillegg til trening og sightseeing. Én er å spise meg gjennom alle tyrolerspesialitetene jeg ikke har spist siden jeg bodde her. Det er skikkelig husmannskost, så jeg får fylt på lagrene. I tillegg drikke masse Weissbier av typen Hefeweizen. Det var via Hefeweizen jeg lærte å drikke øl i sin tid. Brygget inneholder ekstra mye B-vitaminer, som motvirker stress og virker beroligende. Ikke rart jeg er trøtt om dagen.

Hefeweizen på fjell - das smeckt am besten

Fyldig dekning av alt jeg har sett og opplevd med bilder kommer når jeg er tilbake i Oslo. Nettet på hotellet er ikke superkjapt, så bildeopplastning er tungt (bildeopplastingen til dette innlegget tok nærmere en time), men utenom det og sinte kyr har jeg ingenting å utsette på måten de ivaretar meg her.