I'm on a ride - fast - to where I don't care!

lørdag 21. september 2013

Oslo maraton 2013: Rett på trynet!

Før start - kledd for å være synlig i store folkemengder
Og det mener jeg helt bokstavelig, dessverre. 2013 er tydeligvis det store falleåret; trynet meg til en hjernerystelse på ski i vinter, trynet spektakulært på årets eneste skirenn, slo bakhodet i isen og trynet et par ganger på Råskinnet, og i dag var det hårfint unna DNF på Oslo maraton grunnet nok et fall.

For å gå rett på sak. Jeg er usikker på hva som egentlig skjedde, men rett etter å ha passert Operaen for siste gang befant jeg plutselig horisontalt med hele kroppen planta i asfalten. Startnummeret var halvveis falt av, skrubbsår på venstre kne og inne i hendene, smerter i høyre albue og skulder. Men jeg kom meg fort på beina, og var klar for å løpe videre. Det var bare det at jeg ikke fikk puste... Og oksygen er jo som de fleste vet en nødvendig ingrediens i løping.

Fallet hadde slått lufta ut av meg, og det kjentes ut som om jeg ble kvalt, som om jeg ikke fikk luft mer enn halvveis ned i halsen når jeg inhalerte. Det var så utrolig ekkelt. Så jeg gikk opp på fortauet, og ble stående og prøvde å trekke luft ned i lungene. Der og da tenkte jeg; dette går ikke, jeg må bryte. Skal jeg virkelig måtte bryte når det bare er 3 km igjen til mål?

Heldigvis fikk jeg ikke panikk, jeg har nemlig opplevd noe liknende par ganger før - og overlevd! Etter en stund (jeg aner ikke hvor lenge) syntes jeg at jeg fikk trukket luft litt lenger ned. Tenkte da at; neimen om jeg skal bryte! Det er helt uaktuelt så lenge jeg kan stå på beina. Så jeg begynte å gå. Det gikk ganske bra, så da forsøkte jeg å jogge. Men lenger enn det kunne jeg ikke strekke meg, for så fort jeg begynte å puste litt tyngre kjentes det som om lungene kollapset. Fæl følelse. Jeg har definitivt ingen lyst til å teste KOLS i framtiden.
Utvalgte krigsskader
Jeg kom i mål, til slutt, og det var masse folk som heiet på meg de siste kilometerne. Etter målgang var det mange kjente å prate med. Men jeg var veldig, veldig uvel, og greide ikke å snakke mer enn noen få ord om gangen uten å føle at jeg ble kvalt. Så jeg måtte bare legge meg rett ned på ute på plassen til det begynte å gi seg. Dermed mistet jeg det som nesten er det beste med løp, nemlig å snakke om det etterpå. Neste gang...
Endelig på beina igjen etter mål - viser fram skadene
Sånn, da var det verste jeg hadde å fortelle unnagjort. For fram til fallet gikk det ganske greit.
OM-trøyesamlingen min
Dette var min fjerde deltakelse i Oslo maraton; tre halve og en hel. Dessverre er det nå hele to og et halvt år siden siste gang jeg løp en halvmaraton, og tre år siden siste deltakelse i OM. De siste gangene jeg løp halvmaraton før skadene satte en endelig stopper for lange løp, hadde jeg noen skikkelig vonde opplevelser. Så jeg grudde meg til i dag. For i dag følte jeg at jeg måtte ha en god opplevelse, og bryte halvmaratonforbannelsen som har vært der så altfor, altfor lenge.

Derfor hadde jeg ingen ambisjoner utenom å ha en god opplevelse og bryte forbannelsen. Men jeg så for meg en tid under 1.45. Det har jeg greid selv på dårlige dager tidligere. Etter Årefjorden rundt forrige lørdag og en kjempebra intervalløkt med OSI på mandag, var jeg i ferd med å øke ambisjonsnivået. Men så gikk jeg på en stjernesmell på enrundern på Sognsvann på onsdag, kjente at jeg hadde et forkjølelsesvirus i kroppen pluss "kvinneplager" på gang - så da senket jeg ambisjonsnivået igjen.
Hele Futt'n Fart Running Team
Crewmedlemmet i Futt'n Fart Running Team var også med i dag; Rannveig aka Futt. Været var helt fantastisk også, så alt lå til rette for en god opplevelse. Foruten litt småtrøbbel i starten, hvor jeg havnet for altfor langt bak. Pluss at jeg måtte starte uten at klokka hadde fått satellittkontakt, gikk alt etter planen. GPS'en begynte ikke å fungere før ved Frognerstranda, men jeg brydde meg ikke. Da den kom på så jeg at farten jeg lå i var helt grei i forhold til å komme under 1.45. Ut fra målet om en god opplevelse la jeg meg ikke så høyt i intensitet. Jeg vet hvilke pulsnivåer jeg har løpt halvmaraton på tidligere, og i dag lå omtrent 10 slag under det. Får heller kjenne på blodsmaken ved en senere anledning.
Fram til fallet hadde jeg også en konstant følelse av at jeg løp meg lenger og lenger fram i feltet. Tok rygg etter rygg hele veien, og forholdet mellom de som løp forbi meg i forhold til hvor mange jeg tok igjen var soleklart i favør av det siste. Det gir motivasjon underveis.
Første passering ved Operaen, alt gikk strålende
Fram til fallet gikk det helt greit. Stivnet litt i bakkene opp rundt Botanisk hage, men greide å øke farten nedover igjen. Planen var å brenne av resten av kruttet gjennom Karl Johan, men sånn ble det ikke. Sluttiden ble 1.49.27. Usikker på hvor mange minutter jeg tapte da jeg falt, men jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kommet under 1.45 minus fall.

Men samma det. Jeg fikk kjent på distansen i dag, og at jeg mestrer den. Neste år... Har ikke blitt skremt, og har planer om å løpe ett 20 km-løp og en halvmaraton til denne høsten. Gøteborgsvarvet er jeg også allerede påmeldt, og det gleder jeg meg til.

Da jeg deltok i Oslo maraton for første gang i 2008 var vi under 3000 som løp halvmaraton. I dag var vi 9000, og hele arrangementet har vokst voldsomt. Heldigvis har de i takt med det blitt mye flinkere til å arrangere. Men når skal Oslofolk lære seg å heie? Der er det STORT forbedringspotensiale. Men takk til alle, både kjente og ukjente som heiet i dag. Det hjelper mer enn det ser ut som.

Og jeg var veldig fornøyd med at det var musikk mange steder i løypa. Mer av det. Ikke for å være kjip, men sørgemarsjene til Frelsesarmeen kunne de spart seg for. Da ble jeg irritert - kjenn ditt publikum. Spill noe med fart i eller bli hjemme! Da var det godt at det sto noen og spilte Justice for full guffe bare noen hundre meter lenger opp i gata. Tror jeg tok igjen 20 stykker på grunn av energien jeg fikk av det. Mer DJ's og mindre salmer, spør du meg. Han som spilte trommer ute på den kjipeste delen av løypa var også til stor motivasjon.

Vi sees igjen til neste år på Rådhusplassen.

14 kommentarer:

  1. Bra gjennomført, tross alt ! Ekstra bra at du fullførte. Ville ikke vært noe særlig god følelse etterpå med en DNF.

    Fallesyke er du forøvrig ikke alene om. Jeg gikk på trynet på en halvmaraton på Malta i vinter (ble hektet). Og så har jeg greid å falle 4-5 ganger på trening i år.

    Du så forøvrig bra ut på Aker Brygge. Moro å være tilskuer idag, faktisk. Men enig med deg: det var ikke noe særlig liv i publikum.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for heiing! Det er utrolig gøy å løpe over Aker Brygge. Flere som heiet der enn på Karl Johan faktisk.

      Vet ikke om det er noen trøst å vite at det er flere i falleklubben. Jeg husker faktisk ett av dine fall når jeg tenker meg om - da vil løp fra Mylla til Sognsvann for noen år siden. Uff!

      Hadde jeg vært indianer hadde jeg hett Løpende Snublefot! :-D

      Slett
    2. Ja, det fallet husker jeg - når du minner meg på det. :-)

      Stiller du på Gratiskilometer X neste søndag ?

      Slett
    3. Usikker på Gratiskilometer. Skal løpe Oslos bratteste dagen før. Så jeg må se det an. Er uansett for lang tur, men det går jo alltids an å hoppe av.

      Slett
  2. Urk - vonde merker etter det tøffe møtet med asfalten. Virkelig tøft gjort å fortsette etter et slikt fall, men så er jo du laget av et spesielt sterkt stoff da. Knakendes god tid når det omfatter et slikt fall. Synes du skal være riktig så fornøyd med deg selv. Nyt helgen videre! (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for heiing! Jeg er heldigvis robust bygd og tåler ett fall eller flere ser det ut som. Og skrubbsår gror, så får man noen tøffe arr å skryte av etter hvert. :-)

      Var ganske overrasket selv også over at jeg kom inn under 1.50.

      Jaja, ingen grunn til ikke å prøve seg på en halvmaraton igjen når det så ut til å gå så greit å løpe ned mot gamle tider. I'll be back.

      Slett
  3. Du altså; hvilken utur!!! Nei - det var ikke fortjent altså! Bra løpt uansett men æsj så blodig(!) urettferdig. Det viktigste er jo at du ser at du har formen inne selv om det er en smule surt når slikt som dette skjer i et løp som ellers gikk så bra. Du bør nesten få tatt revansj....

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaja, det kommer nye sjanser. Halvmaratonredselen er borte, tross fall. Og jeg er klar for å prøve meg igjen, om ikke så lenge.
      Var gøy så lengde det varte da. :-)

      Slett
  4. Au au au! Men nå tror jeg du har brukt opp uflaksen ;)

    Jeg synes egentlig at det var mer heiing i år enn før, jeg! Enig i at det kunne vært mye bedre - men jeg er optimist og tror det kommer seg... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet ikke hvor mye som er uflaks og hva som er dårlig koordinasjon fra min side. Rannveig var ikke spesielt sjokkert over at jeg hadde falt. Det har jo skjedd før, og er sikkert ikke uten grunn at det skjer så ofte med meg som det gjør. :-D

      Det var flere som heiet enn før, men med noen få unntak kjente jeg alle som heiet på meg. Det er fortsatt veldig få som heier på ukjente. Men det kommer seg.

      Slett
  5. Ufattelig at du kan løpe så fort med fall og alle tidligere skadeproblemer.
    Grattis to you. Angående heiingen, var jeg svært fornøyd iår, synes tidvis det virket som om hele Oslo visste hva jeg het. Det kom nok av at det var svært glissent blant de treigeste på helmarataton, og senere iløpet da de raskeste hadde tatt oss igjen, første helmaratonerne, så de halve, tror jeg det var sympatiheing. Spiller ingen rolle, virke gjorde det uansett -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk! Jeg har et navn mange vegrer seg for å tørre å uttale, så kanskje derfor det kun et kjnete som roper. :-)

      Gratulerer med gjennomført maraton. Respekt!

      Slett
  6. Gratulerer med gjennomført tross heftige utfordringer! Det så ut som du jobbet hardt oppover Kirkegata, og det skjønner jeg ekstra godt nå! Utrolig bra at du kom deg til mål til en så bra tid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, det var litt vanskelig å puste der på slutten - så ja, det var tungt selv om det ikke gikk så fort. Takk for heiing. :-)

      Slett

Related Posts with Thumbnails