I'm on a ride - fast - to where I don't care!

tirsdag 24. mai 2011

Løpeforbud!...

Slettes ikke for evig, men altfor lenge etter min smak. Dette er jo tiden for å løpe mye og langt ute i skog og mark - det man har lengtet etter hele den lange vinteren, men nei...

Får de to neste ukene ikke lov til å gjøre noe som kan belaste fotsålene; ingen løping, ingen spinning, ingen styrketrening som innebærer trykk på beina - så gøy! Hvilket betyr at jeg heller ikke kan starte med kettlebellstrening, noe jeg hadde sett veldig fram til.

Jeg har som man kanskje skjønner vært hos legen i dag. Heldigvis viste MR'en at ingenting var i veien med skjelettet - heller ingen store nerveknuter som lå og lurte mellom tærne. Ergo står diagnosen som jeg fikk av en kiropraktorstudent for ett år siden: Morton's metatarsalgia.

Så veien videre er som følger, siden legen ønsket å prøve alt som var før han begynte å stikke med kortisonsprøyta: tablettkur, ingen løping eller andre morsomme ting på to uker, samt en ny vurdering av sålene hos ortopedingeniøren på NIMI. De stoler selvsagt ikke på såler som er laget utenfor huset.
Samma det, jeg gjør som de sier for å kunne komme meg videre. Min tålmodighet er oppbrukt, nå har jeg slitt med dette i to år (egentlig mye lenger), og det siste året har det gått fra litt plagsomt til ikke til å leve med.
Forhåpentligvis bra for beina - helt sikkert vondt for magen...
Det har vært en del forskning på placeboeffekter og den helende effekten av å tro på behandlingen man får den siste tiden. Dessverre for meg så får jeg ikke utnyttet dette selv nå - jeg har nemlig ikke trua. Nå har jeg vært så tålmodig så innmari lenge, testet alt som er for å unngå mer drastiske virkemidler, men ingenting har hjulpet - selv om jeg både har håpet og trodd. Tilstanden har bare forverret seg. Men jeg er flink jente og gjør som jeg får beskjed om, så kan man i hvertfall ikke beskylde meg for ikke å ha prøvd. Og om mirakler faktisk skulle inntreffe - ja, så er de hjertelig velkomne hos meg...

På den positive siden, så vet jeg at det ikke er noen skumlere ting som lurer der under beina. Så lenge jeg holder ut smertene, kan jeg løpe. Samtidig tar smerter bort gleden ved løpingen (samt sykling og ski - samme problem nemlig).

For å trøste meg selv har jeg bestilt meg løpereise i sommerferien. Jeg skal tilbringe fem dager på en fjellstasjon i Jemtland i Sverige, og bare trene fra morgen til kveld. Grunnen til at jeg kom over dette tilbudet, er at en av løpelederne på treningsleiren i Portugal er en av dem som arrangerer.
Markus Torgeby som han heter, har en rimelig original bakgrunn. Han bodde ute alene i et telt i de jemtlandske skoger i fire år og bare løp. I tillegg har han bodd i Afrika og trent med løpere i Tanzania i et halvt år. Jeg traff på Markus igjen på sportsmessen i Gøteborg og fikk spurt litt om turen. Da jeg gikk var jeg overbevist om at dette skulle jeg være med på.
Turte ikke bestille før etter legetimen i dag, men nå er turen i boks. Gleder meg, det kommer til å bli gøy, men hardt! Hadde forresten vært stas om noen flere nordmenn ble med. Er det noen som tar utfordringen?

Når jeg kan begynne å løpe igjen må jeg begynne å trene målrettet til turen (bra å ha et mål å trene til). De har satt krav til fysisk form for å kunne delta. Selv om jeg har fått beskjed om at jeg klart oppfyller kravene etter å ha løpt Bergspasset med Markus i Portugal (tross kollaps), har jeg ingen planer om å være den som sinker resten av gruppa på fjellet. Så fra midten av juni til avreise 18. juli blir det steinhard trening på Nordmarkas kuperte stier. Hvis noen har lyst til å bli med på noe turer, så bare gi beskjed - hadde vært fint med litt selskap innimellom.

6 kommentarer:

  1. Sender over noen optimistiske tvi-tvi og hold ut.
    Svøm, svøm, svøm.
    (skjønner det er slitsomt!)

    SvarSlett
  2. To uker føles sikkrt som en evighet, ihvertfall når du mentalt er sulten på å komme deg ut og (fort) frem!Godt du har noe å se frem til. Hørtes ut som noen tøffe 5 dager med en original type:-)
    Som Ingalill skriver; svøm, svøm, svøm. Det er jo faktisk litt trening i det også, så fremt du tar i litt da. Og styrke; mange fine øvelser du fortsatt kan ta uten å belaste fotsålene. God bedring uansett!

    SvarSlett
  3. Åh, det er så utrolig trist og leit å ikke kunne trene, spesielt når du har fått så veldige begrensninger på hva du kan gjøre. Men to uker går heldigvis fort, og det er en god investering! "Gulroten" i sommerferien er vel verdt litt avhold nå! Lykke til og god bedring, jeg krysser fingrene for deg :)

    SvarSlett
  4. Takk for hjelp og støtte i denne tunge tid! :o)

    Verre ting har absolutt skjedd i livet - var bare så mentalt forberedt på alt annet enn å dra ned på treningen nå. Har fått trent lite nok som det er i det siste. Men to uker er kort.
    Heldigvis har jeg vært så sliten og umotivert til nå denne uka, så jeg har knapt savnet det. Helga blir verre. Kanskje jeg skal hive meg på flaska?!... :D

    SvarSlett
  5. Du får motivere deg med å se på Diamond League :-) og som du sier: to uker er kort..... her må du bare fylle tiden med alle alternative godsaker som livet har å by på :-) og svømme, det er genialt!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails