I'm on a ride - fast - to where I don't care!

torsdag 29. mars 2012

Påskeferie og gule påskeegg

De er gule, nesten eggeformet og det er påske...
På vei hjem fra jobben i dag oppdaget jeg at det er sesong for gule påskeegg, eller gule mango som det normalt kalles. Ekstremt gode er de i hvertfall. For de som ikke har prøvd dem, så oppsøk nærmeste grønnsakshandler og sjekk frukthylla. Det er ikke uten grunn at mango er verdens mest spiste frukt, smaskens...

Marsipanegg er det også lett tilgjengelig om dagen, og i påsken er det lov å spise mange av dem. Stemmer ikke det?

Jeg har startet påskeferien nå, og det er også en god nyhet. Enda bedre er det at ferien varer helt fram til 11. april for min del.

En annen god nyhet er at jeg har mailet med legen min den siste uka, og han sier at jeg nå kan få lov til å løpe fire ganger i uka. To rolige økter og to litt raskere, men bare korte turer. Det vil si aldri lenger enn 10 km. Men jeg er fornøyd. Nå begynner det å likne noe. Fire løpeøkter i uka er jo som en normal treningsuke å regne.
I dag har jeg også vært på min andre intervalltrening med OSI denne våren. Fortsatt ligger jeg desidert, desidert, desidert sist, og gir meg lenge før de andre. Men jeg tar det jeg får.

En siste god nyhet er at det er ganske bart i marka, at jeg nylig har hatt sykkelen på service og at det er spådd fint vær, selv om det skal bli kaldere. Så da blir det forhåpentligvis muligheter for fine sykkelturer også.

Jeg har ingen store planer for påsken annet enn at jeg må forberede flytting til ny leilighet, skal sove masse og lese bøker. Så det blir god tid til trening. Dersom noen er i byen og har lyst på en rolig, sosial løpetur (max. 10 km for mitt vedkommende), så ta kontakt. Jeg er veldig klar for selskap!

søndag 25. mars 2012

Våryr, men fornuftig...

I dag gikk Fredrikstadløpet av stabelen, og der var ikke jeg. For første gang siden jeg begynte å løpe, sto jeg ikke på startstreken. Litt vemodig, men forhåpentligvis kommer det nye sjanser. Faktisk begynner det nå å nærme seg ett år siden sist noen tok tiden på meg når jeg løp. Det må det bli en endring på!
Ekstremt urutinert landistanseløper på startstrek i Fredrikstad i 2009 - good times!
Jeg er nå så smått i gang med å løpe igjen, med trykk på smått. Det er ikke snakk om mye, fort går det heller ikke. Men så langt har det i hvertfall gått framover. Jeg føler selv at jeg starter helt på nytt nå, men det stemmer vel ikke helt. Når jeg husker tilbake fra starten sommeren 2008, så var jeg voldsomt støl i diverse rare muskler etter en kort løpetur. Nå blir jeg ikke støl av rolig løping. Selv om pulsen er for høy på lav fart nå, var det nok mye verre den første sommeren. Men langt fram til der jeg var da jeg sto på startstreken i mitt første Fredrikstadløp i 2009 er det definitivt.

Jeg begynt å legge noen planer for våren, men det dreier seg kun om å kunne trene mot å kunne tåle å løpe mer, ikke å prestere. Jeg har funnet en gulloppskrift på styrketrening i vinter; en TRX-time og en knallhard kettlebellsøkt i uka. Har aldri hatt en sterkere core enn for øyeblikket, og er i stand til å gjøre mange rare ting med kroppen som jeg aldri har greid tidligere. Så skaden har da gitt noen positive utslag.

Har tenkt å fortsette med styrketreningen samtidig som jeg trapper opp løpingen sakte, men forhåpentligvis sikkert. Turene blir ikke så lange for øyeblikket, så hvis jeg skal ut på langturer, må det bli på sykkel. Håper derfor på mange lange og fine søndagssykkelturer i marka denne våren.
Fra dagens sykkeltur - fortsatt vinterføre rundt Maridalsvannet
Var ute og syklet en tur i dag, men siden jeg har lagt om til sommerdekk på sykkelen turte jeg ikke legge ut på skogsbilveiene etter at jeg fant ut at det fortsatt var full vinter på gangveien mellom Kjelsås og Brekke. Siden det er spådd fint vær hele kommende uke, er det lov å håpe at man både kan løpe og sykle i marka i påsken. Jeg drømmer om tørre og bare stier nå.
Isen ligger fortsatt på Maridalsvannet også, men rundt vannet er det definitivt vår.
Torsdag var jeg innom min første intervalltrening med OSI på en evighet. Var spent på om jeg i det hele tatt ville greie å holde følge på oppvarmingen. Det gikk heldigvis bra. På dragene lå jeg desidert sist, og gjorde kun én serie. Jeg må jo begynne veldig forsiktig. Men det var stas å kunne trene sammen med noen igjen. Har, med noen små unntak, vært en rimelig ensom tilværelse jeg har ført på treningsfronten det siste året. Det må det bli en slutt på!

Som sagt har jeg ikke begynt å planlegge noen konkurranser enda, og på vårens løp blir jeg kun å finne som tilskuer. Men ett unntak er det. I fjor brukte jeg SRM-brikken min én gang - én gang!... Uff! Det skal det bli en slutt på denne sesongen. Har aldri villet løpe en-rundere på SRM, men siden det nå er alt jeg får lov til, håper jeg det blir mange en-rundere rundt Sognsvann framover. For de som ikke har fått det med seg; SRM-sesongen starter onsdag 11. april kl. 18.

Men før det er det påske, og da skal det trenes... Gleder meg allerede!

lørdag 10. mars 2012

Skirenndebutant i Ingalåmi 2012

Blid først start - og overhodet ikke nervøs (det var noe  nytt)
Stemmer kanskje ikke helt at dagens renn var min debut på skirenn. Mener å huske at vi gikk skirenn i barnehagen. Men jeg synes ikke det skal telle på statistikken. Min strategi i barnehagerennene var for øvrig å stoppe rett etter start og vente på min bestekompis Lasse, slik at vi kunne gå sammen i tilfelle jeg ikke visste veien. I dag ventet jeg ikke på noen...

Den siste uka har vært svært slitsom mentalt grunnet boligkjøpet. Har nesten ikke sovet om nettene, og følt meg oppspilt, sliten og ganske tynget av alvoret samt hatt en svært urolig mage. Har derfor sovet svært lite, og ikke orket å trene i etterkant av skidagen. Ikke den beste oppladningen til skirenn.

Jeg og Rannveig (Futt) ble sittende i kø deler av veien til Lillehammer i går kveld. Siden vi skulle overnatte på Toten etter å ha hentet startnummer ble det en ganske sen kveld, og en veldig tidlig morgen.
Kom ikke her å si at jeg ikke tar oppvarming alvorlig...
Rett før starten går
Men jeg følte meg ikke så verst opplagt da jeg sto på start i dag tidlig. Overhodet ikke nervøs faktisk. Veldig rart, siden jeg alltid er nervøs på løp. Men nå hadde jeg ingen tanker om at jeg skulle kunne prestere så veldig. Skulle bare fullføre og ha det fint underveis.

Det ble ganske kaotisk da starten gikk. Siden jeg er så uerfaren med trengsel på ski, havnet jeg veldig langt bak, og det var veldig vanskelig å gå forbi de første fem kilometerne. Siden det er mye bakker på første runden, og jeg forsøkte å komme meg forbi de som gikk saktere enn meg, så jeg at jeg hadde veldig høy puls når jeg kikket på pulsklokka (noe jeg tror jeg gjorde bare to ganger på turen). For høy til at jeg ville å orke å holde samme intensitet i 30 km, så det var på tide å roe ned noen hakk.

Jeg oppdaget allerede på første runden at jeg hadde dårligere glid enn de fleste andre som gikk i samme fart som meg. Folk jeg gikk lett forbi i diagonalgang i både slake og harde moter, sklei rett forbi meg på flatene - selv om de ikke orket å stake like mye og hardt som meg. Det var veldig demotiverende og irriterende.
Siden jeg synes at jeg må være veldig økonomisk nå som jeg blir gjeldsslave, valgte jeg en billig preppeløsning på Torshov Sport. Det gjør jeg definitivt ikke én gang til. Neste gang blir det HF-glider, ja. Tydelig at det var mange av damene som hadde menn til å glide skiene deres etter absolutt alle kunstens regler (Cera og slikt), og det så man også mange bevis på rundt om på stadionområdet; menn med smørekofferter og medbrakt smørestativ.
Staking mot mål
Utenom dårlig glid og veldig glatte bakker på sisterunden (jeg var nedi flere ganger og har slått kneet mitt ganske mye), var det overhodet ingen skår i gleden i dag. Sola kom underveis, og da jeg rundet stadion etter første runde fikk jeg solbrillene mine av Rannveig i forbifarten. I tillegg ble det slengt noen meldinger fram og tilbake, til de andre tilskuernes store forlystelse. Rannveig: Du ser frisk og sterk ut, Adelheid. Adelheid: Jeg føler meg frisk og sterk også... Og det stemte, for da vi rundet stadion etter 15 km føltes det ikke som noe problem å ta 15 til - og det er en god følelse. Bra serviceteam jeg hadde med meg.

Da jeg kom i mål var jeg ikke spesielt sliten og svært glad. Dette ga mersmak! Jeg skal definitivt gå flere skirenn, men da skal jeg investere mer i glid, gitt. Tiden ble 2.11.47. Hvis jeg skal være helt ærlig og veldig tøff i trynet, burde det være mulig å komme seg under to timer ved gode forhold, med gode ski og mer trening både på teknikk og ikke minst kondisjon. Jeg har jo vært i bedre form enn jeg er nå, og håper å komme i bedre form igjen.
Serviceteamet knipset mange blinkskudd før karnevalsløpet (uff...).
Takk til Karianne og Rannveig for heiing og støtte før, under og etter løpet. Dette var gøy, så jeg håper dere blir med og støtter eldstesøster i løypene neste sesong også.
Like blid etter målgang som før start.

onsdag 7. mars 2012

30 km budrunde!

Én gang i  året får jeg betalt for å gå på ski, for da er det nemlig skidag på jobben. Årets skidag var i går, og selvsagt stilte jeg opp, selv om jeg var skeptisk til føret. For å sikre meg hadde jeg varmet inn en halv tube isklister under skiene. Det holdt hele veien, og hadde sikkert holdt et år til.

Tross at jeg i altså tjente penger på å gå på ski, ble jeg svært, svært blakk underveis. Jeg deltok nemlig i en budrunde underveis, og vant budrunden!... Så jeg husker ikke så mye av skituren, annet enn at den var svært følelsesladet. Lurer på hva jeg skal finne på underveis på sykkeldagen i juni for å toppe dette?

Det ble mye gåing i rykk og napp. Planen var nemlig å gå på skikkelig fram til Kobberhaugshytta som trening fram til lørdagens renn. Jeg har jo ikke fått gått på ski i det siste, så dette var siste mulighet. Men det ble mye sms og ringing underveis. I tillegg var jeg så skjelven i kroppen at jeg falt en rekke ganger. Kroppen blir jammen påvirket av sånne mentale påkjenninger. Makspuls hele veien.

Over vannene var det speilblank is, så da var det bare å stake og håpe at skiene ikke sklei ut. Godt jeg er sterk i armene. Var faktisk morsomt å stake over Hakkloa, og aldri har Hakkloa vært mindre - det gikk radig på stålisen. Siden jeg hadde smurt på så grovt med isklister ble dette heller ikke slitt vekk over isen, samtidig som jeg hadde glid - perfekt.

Mellom Kikut og Kobberhaugshytta fikk jeg beskjed om at jeg hadde vunnet budrunden, så da ble det feiring med kanelbolle på Kobberhaugshytta. Som jeg måtte tvinge ned, for jeg følte meg ganske kvalm av plutselig å sitte med gjeld til langt over øra. Pluss få to millioner voksenpoeng på svært kort tid.

Etter endt økt leverte jeg skiene inn til Torshov Sport for prepping til lørdag. Stakkars karer som skal gi seg i kast med dem, det var isklister over alt.

Spent på føret på lørdag. Jeg stiller til start på lykke og fromme. Har ikke fått trent til dette som jeg hadde tenkt, så det får gå som det går. Har knapt sovet de siste nettene, og regner heller ikke med å få sove så mye i nettene som kommer.
Det tar på å skulle bli godseier i bydel Nordre Aker, gitt. Jeg har nemlig kjøpt leilighet slik at jeg kun får fem minutter å gå til lysløypa om vinteren, fem minutter til bading om sommeren og null minutter til fantastiske løpe- og sykkelturer året rundt. Nå mangler det bare å få temt seg en kjæleelg, så er lykken komplett.

mandag 5. mars 2012

Smørekurs

Du vet du har vært på smørekurs når du våkner om natta av at du har mareritt om at du har rengjort glidsonen på skiene med basecleaner... For det har nemlig jeg prestert, å få mareritt altså - ikke rengjøre de nye skienes glisone med basecleaner. Puh!
Glide wax cleaner er i hus, og jeg kan puste lettet ut
Torsdag kveld i forrige uke tilbrakte jeg i Holmenkollen på smørekurs i regi av Skiforeningen. Lærte masse, men dessverre aller mest at skisport er en dyr, dyr sport. Det er ganske lett å skjønne hvorfor det er finanseliten som utgjør den mest utagerende, harde kjerne blant skisupermosjonistene (det samme gjelder sykkel). En uetablert, statsansatt ungkarskvinne uten rike foreldre eller arv fra ukjente rike onkler i Amerika har ingen sjanse til å bli med på dette utstyrkjøret.

Denne torsdagen fant ut at jeg mangler følgende:
  • Smøreprofil og smørebord
  • Kobberbørste
  • Nylonbørste
  • Glide wax cleaner
  • Sikling og utstyr til å holde siklingen skarp
  • Alle glidere jeg behøvde, og det var noen - og skal man kjøpe HF (= mye fluor), må man virkelig bla opp
  • Flere festevokser (og jeg som trodde jeg hadde en del)
  • Fire typer klister, og ingen av dem jeg hadde fra før så klart
Og dette var bare det grunnleggende. Hva finansgutta legger ned i Cera, rillejern og slikt tør jeg ikke engang tenke på...

Så au, vondt i lommeboka. Jammen godt smøring ikke går ut på dato. Jeg får heller bygge meg opp litt etter litt, tror jeg. Etter siste ukenes helseutgifter brukt på NIMI er jeg allerede godt over månedens lønnsbudsjett.
Klister og glider - klar for sesongens siste skiturer
Foran ukas to skiturer har jeg måttet gjøre et par investeringer. Det er fortsatt en del jeg mangler, men en lite økonomisk løft ble likevel gjort i retning av å komme i mål med det jeg i følge kurslederen trenger. Godt skisesongen snart er over...

søndag 4. mars 2012

Kald sykkeltur på skiftende underlag

Gjentok sykkelturen fra forrige søndag; Maridalen - Kikut - Sørkedalen.
Grunnen til at jeg kjørte samme rute er at der vet jeg nå omtrent hvordan forholdene er (i hvertfall trodde jeg det), samt at det er brøytet hele veien. Nå på vinterstid er det ikke så lett å vite hvilke av skogsbilveiene inne i marka som er framkommelige, og hvilke som ikke er til å sykle på. Så da er det greit å holde seg til det kjente inntil videre.

Nå skal det sies at forholdene hadde endret seg mye på ei uke. Det var fortsatt stålis mange steder, men det var stort sett ikke lenger å oppdrive steder hvor den var helt blank og plan. Isen var svært sporete, og derfor veldig skummel å kjøre på. Havner man nedi et spor kommer man ikke så lett ut av det igjen. I tillegg var det overvann på isen noen steder (det er glatt!)
Samtidig var det veldig mange bare flekker på veiene nå. Flere steder var det også vanskelig å se forskjell på hva som var is og hva som var bare flekker - ganske skummelt.
Barflekker også i skiløypa til høyre
Is og barflekker - dagens tema
Oppkjørt is med grus - fint sykkelunderlag
Oppsummert så gikk det mye lettere å kjøre fra Hammern til Kikut i dag. Jeg turte til og med kjøre ned hele mørdarbakken mellom Bjørnholt og Kikut. Det turte jeg ikke sist uke.
Men etter Kikut og ned til Sørkedalen var det til gjengjeld mye verre å sykle enn siste gang jeg var der. Når jeg i tillegg trodde jeg skulle fryse av meg både fingrer og særlig tær i de lange bakkene ned mot Sørkedalen skole, var det en sånn passe hyggelig opplevelse.

Samtidig er det vel sikkert bedre å sykle i marka nå enn når telen går. Tipper der blir mye telehiv og gjørme i veiene da, og det er verre enn is (så lenge man har piggdekk altså).
Stor oppslutning om smøreservicen til Skiforeningen på Kikut - men få personer som var ute på ski dag.
Hadde veldig problemer med girene i dag også. De ville aldri gjøre det jeg ba dem om, så det var jo både slitsomt og frustrerende. Må tydeligvis unne min kjære Finse en tur til sykkeldoktoren snart.

Å sykle på vinterføre er forresten mye mer slitsomt og utfordrende enn på sommerføre, om noen måtte lure på det. Jeg ligger omtrent 5 km/t under vanlig gjennomsnittsfart på disse turene. Mange grunner til det, det går saktere i oppoverbakkene, men det er særlig nedover jeg taper tid. Da går det ikke fort, og hendene slipper aldri bremsene. Samtidig har jeg hatt veldig lav puls på disse turene, selv i de hardeste motene. Rart, for jeg sliter med for høy puls når jeg løper. Jeg tolker det som at formen egentlig ikke er så ille, men at kroppen er mer vant med å sykle enn å løpe for tiden.

Selv om dagens sykkeltur ble sånn passe, så vet jeg at det kommer nye og bedre dager. Veldig optimistisk på at jeg og Finse skal ha mange fine turer i marka i 2012.
Related Posts with Thumbnails