Endelig raskere på ski enn til beins...

Dette er tatt i løypa mellom Movatn og Tømte for to år siden - men det så omtrent sånn ut i dag også...

Litt teknikktrening og nye ski ser ut til å ha gjort susen, i hvertfall er det en liten forbedring å spore. I dag greide jeg lett å gå i underkant av tre kuperte mil på ski på under to og en halv time. Turen jeg gikk er en av mine klassikere; Kjelsås -Tømte og samme vei tilbake. Veldig kupert, men ingen fiskebeinsbakker - i hvertfall greier jeg å komme opp alle bakkene med diagonalgang (klappe meg selv på skulderen).

Denne turen har jeg gjort flere ganger med joggesko også (i gode gamle dager da jeg trente til maraton), men har da definitivt ikke vært i nærheten av å bruke to og en halv time. Det har nok gått med en time til og kanskje vel så det også. Det er tøft å løpe opp alle bakkene, og på så lange turen forsøker jeg også å holde pulsen godt nede. Nedoverbakker går definitivt fortere på ski enn til beins.
I dag har jeg også kunnet stake en mye større del av turen enn jeg har kunnet tidligere - definitivt bedre glid på nye ski.

Har gått i over fire mil på ski denne uka. Turen i dag  var i overkant av hva beina tålte, men jeg hadde turer i fjor som var virkelig smertefulle, så det er stor framgang om jeg sammenlikner med det.

I tillegg har jeg "løpt" tre ganger på mølle denne uka: 20 minutter på 8 km/t (7:30 fart). Det kan vel egentlig ikke kalles løping, men jeg får verken løpe mer eller fortere enn det. Men jeg tar det jeg får. Veldig stas å være litt i gang igjen i hvertfall. Både få gå på ski og løpe litt, det er jo både julaften og bursdag på én gang det. Hittil har det gått ganske bra, selv om jeg merker at føttene har stivnet til av å få være ubrukte så lenge. Var hos kiropraktor og fikk mobilisert dem opp på fredag, og må nok fortsette med det ut over våren.

Kondisjonen min har også vært bedre enn den er for øyeblikket, men den har ikke sunket så mye som jeg har fryktet. Pulsen min på løpeøktene har vært betryggende lav, heldigvis. Regner med å få snakket med legen min om videre progresjon i løpet av uka.

Uka som kommer blir det enda mer ski. Har planer om å terpe teknikk på egenhånd tirsdag kveld. Onsdag er det tilbake på skikurs. Denne gangen er det dobbelttak med fraspark som skal læres. Det blir tøft, for det sliter jeg med å få til. Men det er jo derfor man går på kurs, sant? To be continued...

Nye gull- (og sølv-)ski!

Moi?

Onsdag hentet jeg jeg splitter nye racingski på Oslo sportslager. En forsinket julegave fra meg selv, eller rettere sagt fra a bæssmor. Nå har det seg sånn at a bæssmor har vært borte i flere år nå, men jeg ble sittende igjen med gifteringen hennes samt en del sølvtøy. Ingen av delene har jeg hatt særlig stor bruk for, så det edle metallet har ligget og støvet ned innerst i et skap. Inntil jeg fikk den lyse idé å selge det - både gull og sølvprisen er jo meget gunstig for øyeblikket.
Så det gjorde jeg i høst, og har nå brukt pengene på noe som jeg virkelig ønsket meg og hadde bruk for, nemlig nytt skiutstyr: nye ski og staver av beste slag. Takk Bæssmor, uten tvil beste julegaven ever! Har aldri vært i nærheten av å ha så bra utstyr innen noen som helst slags aktivitet. Regner ikke med løpingen, siden utstyrskravene der er så lave i forhold til det meste annet.
Nå er det godt mulig at det er en stor bar flekk på kirkegården på Raufoss grunnet høy rotasjonshastighet under bakken, men jeg er i hvertfall happy.

Jeg ante ikke hvilke ski jeg skulle ha, så da jeg skulle gå til anskaffelse av ski gikk jeg inn på Oslo sportslager og sa følgende: Nå er det jammen på tide at noen banker hu derre Kowalczyk snart. Jeg trenger nye ski! Og da fikk jeg racingski, gitt. Nå var det kanskje ikke helt sånn det gikk til, men jeg fikk ikke annet valg av ekspeditøren enn skikkelige racingski og racingstaver. Litt av et utstyrshopp! Fra billige markaski til superduperracingski. Jeg kan verken gå opp og ned i vekt nå, visstnok - for da må jeg ha nye ski. Så jeg skjønner at langrenn fort kan bli en dyr sport...
Jeg bør sikkert investere litt mer i skismøring enn jeg har gjort til nå også, uff!

Madshus Nanosonic og Swix star pluss Alpina Racingstøvler fra i fjor - dette forplikter...

Nå har jeg altså absolutt ingen unnskyldning for ikke å gå fort på ski. De to siste onsdagene har jeg vært på skikurs også. Med finslepen(?) teknikk og raske ski, burde det jo ligge an til at jeg snart greier å gå fortere på ski enn jeg løper. Det skal man jo visstnok greie ganske enkelt på ski, men det har ikke vært så veldig enkelt til nå.
Den første dagen jeg var på skikurs mente instruktøren at jeg kanskje hadde litt for korte staver, og det viste seg å stemme. Helt sikkert bare derfor jeg slet så med tyngdeoverføring og diagonalgang...

Sist onsdag kom jeg rett fra butikken med nye staver og nye ski, og da gikk alt så mye bedre. Da skulle vi nemlig lære staking, og da fikk jeg uttelling for all styrketreningen jeg har gjort i høst. Det viste seg nemlig at jeg hadde det inne helt naturlig. Så utrolig moro! Det er lenge siden jeg har kjent på skikkelig god mestringsfølelse, men det gjorde jeg nå. Herlig!
Neste onsdag er det dobbelttak med fraspark, og der vet jeg på forhånd er noe jeg suger kraftig i - så jeg må nyte det mens det varer. Men altså, moro med skikurs - anbefales!

Planen er at jeg skal være fast inventar i skiløypene i Lillomarka framover, kanskje vi sees? Og hvis beina holder, kanskje jeg rekker å få med et lite skirenn på tampen av sesongen. Håper det!

Sikre spådommer om framtida

Dette sier yr om framtida:

Masse, masse nyyyyydelig skiføre...

Og det kan ikke bety annet enn at dette skal ut og luftes både i morgen og flere ganger i uka som kommer:

Se de proffe, nye stavene - denne gangen også i riktig lengde. Viste seg at jeg hadde for korte staver nemlig. Note to self: kjøp bare skiutstyr av folk som har greie på det...

Gleder meg! Og; jeg har vært på skikurs og lært om tyngdeoverføring og diagonalgang - fortsettelse følger...
Pluss at jeg fikk ny skidress av meg selv i dag. Så varsko i løypene framover. Tipper at jeg ikke blir alene i løypa i morgen i hvertfall.

Hardkjør tre dager i strekk...

Og jeg tåler det, tydeligvis - eller kanskje heldigvis er mer riktig å si? Har ganske irriterte luftveier for tiden, så det er en del host & hark. Men ellers er formen fin, og beina føles heller ikke så verst - så da er det veldig, veldig, veldig vanskelig å holde igjen. Derfor har det blitt hardkjør hele helga pluss i dag, og nå begynner jeg å kjenne det...

Lørdag gjennomførte jeg en brutal kettlebelløkt på egenhånd. Jeg økte intensiteten en del siden økta uka før, og var derfor helt gelé i hele kroppen etterpå. Deilig følelse - man er både død og veldig levende på en gang.

Søndag sto skitur på planen. Jeg tok 10-toget til Movatn sammen med det som virket som halve Oslos befolkning. Nesten fullt tog på en søndag morgen.

Kun togpassasjerer med ski på Grefsen

Da vi skulle gå av toget traff jeg Finn fra OSI. Vi tok følge de første fem kilometerne mot Tømte, mens vi mimret om da jeg fikk oss i klammeri med politiet på Sardinia forrige påske og Finn snakket oss ut av det. Good times!

Jeg blir så ivrig nå som jeg kan trene ute og har mulighet til å ta i litt, og greier derfor ikke å styre meg. Når det i tillegg er masse rygger man kan ta igjen, går det unna med denne dama. Eller; det går kanskje ikke så ekstremt fort - men pulsen blir veldig høy. Men det kjennes ikke slitsomt i det hele tatt, bare veldig deilig å få kjøre på litt igjen. Så de fem kilometerne opp til Tømte ble nesten som en intervalløkt med OSI å regne.

Søndagens tur - bakkene opp til Tømte er en av mine favorittsteder å gå på ski. Man får en helt fantastisk flyt opp bakkene, og så er de ikke skumle å kjøre ned igjen, men fort går det.

På Tømte måtte jeg snu, mens Finn gikk videre. Jeg har jo ikke lov til å gå så langt, og bare det å gå tur-retur Movatn-Tømte er egentlig å tøye strikken. Men jeg måtte selvsagt tøye den enda en del lenger, og gikk helt tilbake til Kjelsås, ca. 19 km. Vel, verdt det - og ingen problemer å melde.
Ikke engang noen fall ble det, selv om det var ganske så isete og stedvis mye rusk i løypa mellom Movatn og Kjelsås.
Torsdagens skitur i lysløypa endte nemlig bare i komiske fall i bratte bakker i Lillomarka. Så den turen endte med at jeg tok av meg skiene og gikk ned de verste skrentene hvor det lå blåis i svingene. Definitivt ikke mitt yndlingsføre.

På onsdag begynner jeg på skikurs, så jeg regner med at jeg står ned bakkene som Aksel Lund Svindal om fire uker. Bare vent!

I dag kjørte jeg en time som het TRX interval. 45 minutter med intensiv slyngetrening. Merket godt at jeg allerede hadde stått på ganske bra i helga. Men jeg ga det jeg hadde. Var ganske pudding på det siste settet. Blir sikkert støl i morgen, men det er jo bare et bevis på at man lever. I morgen skal jeg ta det litt mer med ro - så øker jeg intensiteten igjen mot helga.

Fem minutter i himmelen...

Mer turte jeg ikke - for jeg har nemlig dristet meg til å LØPE FEM MINUTTER PÅ MØLLE i dag! Wohoooooooo! Siden det har gått greit både på ellipsemaskin og ski etter at jeg fikk nye fotsenger, dristet jeg meg til å ta det et steg videre i dag. Men fristet skjebnen kun i fem minutter - og de minuttene gikk fort, altfor fort.

Ingen problemer å melde etter den veldig korte turen, bare at jeg håper de blir flere og lengre snart. Siste løpetur før i dag var nemlig 11. august 2011. Og den løpeturen tok jeg kun for å irritere beina skikkelig så jeg skulle få gode bilder fra scinitgrafen på Rikshospitalet.

Får høre hva legen mener om dette stuntet til uka, og om det er håp om flere liknende stunt framover.

I morgen er det uansett skitur på planen. Og det er skumle greier det også i bratte bakker på skarpt føre. Ikke akkurat innenfor min komfortsone. Datt bare to ganger på torsdagens skitur ( i de to eneste bakkene jeg ikke gikk ned). Skal melde hvor mange fall det blir i morgen (og blåmerker).

Min egen sykle til jobben aksjon 2012

Da den første snøen kom rett før jul, ble jeg både litt glad og litt stresset. Glad fordi snø betyr skiføre, stresset fordi det normalt betyr slutten på sykkelsesongen. Jeg sykler til jobben hver dag, og det slår alle andre transportmuligheter brutalt ned i støvlene hva angår tidsbruk.
Det er litt over fire kilometer til jobben. Tross at det kun er oppoverbakker, er det unnagjort på på omtrent den tiden det tar å vente på bussen. Jeg har ikke bil, men det ville ikke gått raskere å kjøre til jobben. Når man bor midt i byen ender man gjerne med å måtte parkere et stykke unna der man bor, og når man tar med fenomenet rushtid og kø, blir gjerne bil lite effektivt på kortere avstander. Med sykkel er det derimot bare å gå ut av døra og sykle helt fram til kontoret.

Ergo, og det er også min erfaring fra tidligere år - når sykkelen må settes inn for vinteren mister jeg godt over én time hver dag i transport - minst. Å gå og ta kollektivtransport tar, dersom man er litt uheldig, like lang tid. Noen ganger er det så ille at man innser når man vel er framme, at det ville tatt kortere tid om man hadde gått enn at man ble stående å vente på bussen som aldri kom. Bytte på veien må jeg også, og det betyr ytterligere venting. Om vinteren er det jo noen dager ganske så kaotisk i kollektivtransporten - som i dag. Skal man i tillegg på trening en gang om dagen (eller mer), er det snakk om ytterligere distanse som skal transporteres hver dag, og ytterligere tid som går tapt. Og  tid har ikke jeg nok av - dagene er ofte hektiske, og når man vet at man mister masse tid hver dag blir man litt stresset og mismodig.

Men i stedet for å sture, valgte jeg å ta grep. I høst nektet jeg å avslutte sykkelsesongen. Jeg har fristet skjebnen på tidvis veldig glatt føre fram til nå. Før jul var det nemlig så hektisk at jeg aldri rakk å besøke min faste sykkelreparatør for å få skodd om min kjære Finse. Og når jeg endelig hadde tid, hadde de juleferie. Men nå er det i boks; Finse har fått vinterdekk, nye bremser og alt annet den måtte begjære av service og stell. Så dermed har jeg tjuvstartet jeg sykle til jobben-aksjonen 2012.
Til nå har det bare blitt tre dager, siden jeg har vært syk og sykkelen har vært hos reparatøren. Men med unntak av de dagene det eventuelt måtte være altfor kaldt, har jeg tenkt å sykle til jobben i solskinn og uvær. Vel investerte penger.

Se så fine pigger, samt bevis på at jeg har syklet på skikkelig snøføre.

Planen er å telle hvor mange dager jeg greier å sykle til jobben i løpet av året  - målet er å greie over 200 (som er ganske ambisiøst når jeg tenker etter).

Bonustrim er det også - og ikke minst miljøvennlig. Jeg har nemlig ett fast nyttårsforsett hvert eneste år, og det er å bli enda mer miljøvennlig enn jeg var i forgående år. Jeg er ganske bevisst allerede, men det er mye å gå på. I 2010 gikk jeg inn for å minimere bruken av plastposer (har nå stort sett alltid handlenett med meg). I 2011 har jeg brukt betraktelig mindre strøm enn året før og begynt å kildesortere alt avfall. I år skal jeg altså minimere bruk av all transport som ikke innebærer bruk av egen kropp.

Noe CO2-utslipp blir det dessverre uansett. Produksjon av drivstoffet, dvs. mat, innebærer jo en del utslipp. I tillegg er det jo sånn at kaloriene som forbrukes omgjøres til CO2. I tilfelle noen skulle lure på hvor fettet blir av når man går ned i vekt - det omgjøres til CO2, og man puster det ut. Helt sant! Så tenk på det nå i disse slanketider: slanking bidrar til økt CO2-utslipp... Bra grunn til å droppe dietten, ikke sant?

Finse poserer med nye sko i snø- og trafikkkaos; stilig!

Siden lørdag har jeg syklet rundt i snøværet og testet de nye piggdekkene, og det fungerer helt fantastisk bra. Jeg er så fornøyd. Man glemmer jo helt at det er glatt, men blir rask minnet på det når man går av sykkelen.

På vei hjem fra jobben i dag lavet snøen ned, og det var kaos og stillestående kø både på ring 3 og ring 2. Jeg syklet rett forbi med et stort glis. Litt vanskelig var det å sykle i løssnøen på ubrøytede fortau (ikke populært å sykle i veien i dag), men det gikk det også. Og der det var ryddet litt snø, gikk det unna som bare det.

Nå kan snøen bare lave ned for min del - jeg er klar. Å både kunne sykle til jobb og gå på ski i marka er virkelig å få både i pose og sekk. Er det flere som er med på å kjøre i gang årets sykle til jobben-aksjon tidlig i år eller?

Årets første skitur dokumentert

Og måtte det bli mange flere...

Utsyn over Oslofjorden fra Frognerseteren stasjon

Egentlig skulle ikke jeg gå på ski lenger enn 30 minutter første gangen med de nye fotsengene, og deretter øke mengden forsiktig. Lett å si, men veldig vanskelig å holde. For når man først har fått smurt ski, tatt på alt av klær og utstyr og byttet mellom trikk og t-bane og t-bane én gang til, da er det ikke aktuelt å gå i 30 minutter for så å dra hjem igjen på samme måte. Sånn er det bare!

Det er ikke skiføre for øyeblikket på mitt faste utgangspunkt Kjelsås, så derfor gikk turen til Sognsvann og klassikeren lysløypa til Frognerseteren. På Sognsvann var det bare så vidt det var skiføre, men det bedret seg etter hvert som man kom seg opp i høyden. For det bestiges en del høydemetere på denne turen. Det gikk ikke fort, men pulsen var høy - og det føltes deilig å jobbe litt. Inspirert av dagens etappe på Tour de Ski, kanskje?..

Ser mye flatere ut på kart, gitt..

Var mye folk i løypa i starten, men etter at jeg kom fra til Ullevålsseter var det stort sett bare folk som kom imot (som hadde tatt den mer bedagelige retningen; Frognerseteren - Sognsvann). Jeg brukte godt over en time på de 11 km til t-banestoppen på Frognerseteren. Tror de som kjørte den andre veien brukte veldig mye kortere tid. Men oppoverbakker på ski er definitivt bedre trening enn nedoverbakker.

Som vanlig hadde jeg gått for feste framfor glid, så det var lite glipptak og få ganger jeg måtte ut i fiskebein. Men derfor også lite gratis på flatene.
Det gikk ganske bra med beina, men kjente at jeg nok testet foten helt opp mot grensen av hva jeg burde. Men da er det gjort - og jeg gleder meg allerede voldsomt til neste skitur. Håper det blir mulig å gå fra Kjelsås snart, sånn at det ikke blir et så stort tiltak å komme seg ut.

2012 - året vi skal bli sterkere enn wonderwoman!

I hvertfall skal jeg bli det - hvem er med? Nå skal jeg være så lite blyg å si at jeg ikke er direkte svak ved inngangen til dette året heller. Jeg er ikke den som fusker mest med styrketreningen, og de siste månedene har jeg hatt veldig god tid til å trene styrke. Men det er fortsatt litt å gå på før jeg rykker grantrær opp med rota og slikt - dersom det er et mål?!...
Jeg har absolutt mine svake sider som jeg må jobbe videre med denne våren. Blant annet oppdaget jeg i høst at jeg var helt utrolig elendig på sideplanke. Pinlig dårlig faktisk, men ikke nå mer. Denne dama tok tak, og nå er jeg, TRX-slynga og sideplanken på talefot.

Rett etter at jeg hadde begynt å løpe fikk jeg hjelp av en av trenerne på Studentidretten til å sette opp både løpeprogram og styrkeprogram. I løpet av perioden jeg fikk hjelp med treningen, ble jeg introdusert for slyngetrening i red cord, og fikk etter hvert veldig sansen for funksjonell styrketrening. Siden har jeg testet ut flere andre typer, blant annet poweryoga og kettlebells, som jeg ble introdusert for på treningsferie i Portugal i fjor.

Funksjonell styrketrening er lik trening med hensikt. Det vil si at styrketreningen man utfører har direkte overførbarhet til det man bruker kroppen til i hverdagen eller idretten man driver med. Ergo er dette kjempebra for en løper, og man kan jobbe med de musklene man bruker i løpingen funksjonelt i forhold til løpingen. Men jeg trener mer helhetlig, og glemmer ikke overkroppen når jeg trener, man har behov for armene selv om man løper mener nå jeg.

Det kommende året er planen å kjøre TRX og kettlebells to ganger i uka. TRX som saltrening sammen med andre (hvem er med?) og kettlebells på egenhånd (men bli gjerne med på det også).
Det går tydeligvis an å kombinere de to treningsformene også, bare se:

Særlig jenter/kvinner trener for lite styrke, og samtidig er det kanskje vi trenger det mest. Ikke fordi vi er det svake kjønn, men det er vi som er mest utsatt for osteoporose når vi kommer opp i årene.

Mange jeg har snakket med uttrykker at de er redde for å få synlige muskler, noe jeg personlig overhodet ikke kan forstå. Jeg synes en synlig sterk kropp er svært vakkert, uansett kjønn. Da snakker jeg om muskler laget av og for å brukes, ikke biff bygget for å ta seg ut i et speil. Men jeg love deg at for en kvinne ligger mye, mye hardt arbeid bak en synlig biceps. Det skjer ikke ved vanvare. Så det er ingen grunn til å holde seg hjemme på sofaen på grunn av muskelfobi. Uansett, gjennom funksjonell styrketrening, med mindre man går veldig hardt inn for det, bygger man ikke kilosvis med muskler, man blir bare sterk på de rette stedene.

Jeg har allerede utfordret en rekke folk jeg vet trener på Studentidretten om å bli med å sjekke ut TRX i sal sammen med meg denne våren, og ingen har turt å si nei. Men ingen dukket opp på timen jeg hadde meldt meg på i dag tidlig, så den ble avlyst... WTF?! Ergo håper jeg at flere som måtte lese dette også dukker opp, slik at dette ikke skjer igjen.
Dersom du trener på et annet senter/treningskjede så anbefaler jeg deg å sjekke ut hva de har av tilbud. Det har kommet veldig mye nytt de siste årene innen funksjonell styrketrening. Det er effektivt, hardt, fort gjort, og ikke minst moro. Og framgangen kommer veldig kjapt - og da kommer også motivasjonen (om det skulle skorte litt på den i starten).

En advarsel til slutt; du kommer til å bli støl de første gangene, særlig hvis du prøver deg på kettlebells. De første gangene jeg trente det, var jeg tilnærmet invalid i ei uke etterpå (bra reklame!). Men det går over - og når man er støl så kjenner man jo både at man lever og at man har brukt kroppen, ikke sant? Så; sistemann i slynga er en fis!...

2011 vs. 2012

Opp som en løve og ned som en skinnfell - tatt i Las Vegas under fjorårets juleferie

Jeg trodde 2010 var et år med mange nedturer på treningsfronten, men dessverre ble det bare verre i 2011. Jeg håper at jeg i framtiden kan se tilbake på året som har gått som året det var så bratt - og at alt blir medvind, flyt og slake nedoverbakker i året som kommer. Men skulle det ikke bli sånn, så skal jeg nok takle det også - bare sånn at det er sagt med én gang...

2011 ble startet med en ganske så fuktig fest på Chelsea Hotel i New York og få planer for året som skulle komme. Siden jeg hadde så trøbbel med føttene, turte jeg ikke legge noen planer annet enn treningsleiren i Portugal og Göteborgsvarvet som jeg hadde meldt meg på tidlig på høsten.

Det har selvsagt ikke bare vært nedturer i året som gikk, men det er ganske så betegnende at jeg kun har kjøpt ett par løpesko - ett!.. Mot godt over ti par året før.  Det sier vel det meste, men var også et utslag av at jeg fikk mer og mer vondt i beina i løpet av 2010, og derfor prøvde en masse forskjellige sko for å se om det ville bedre situasjonen. Når jeg kan begynne å løpe igjen må jeg starte helt på nytt igjen hva angår sko. Löplabbet kan bare glede seg - de har sikkert merket at jeg har vært skadet...

Definitivt ikke nedtur...

I de få konkurransene jeg har deltatt på i 2011 har det rett og slett bare gått helt ræva - så det gidder jeg ikke engang oppsummere. Men på tross av dette har jeg hatt mange fine treningsopplevelser.
Hadde den ene skituren mer fantastisk enn den andre i løpet av vinteren som gikk. Dro til Mylla med skibussen flere ganger og hadde noen flotte turer tilbake til Oslo. Men aller best husker jeg skieventyrhelgen min da jeg i strålende vær gikk på ski til Jevnaker, overnattet hos en kusine og gikk tilbake til Oslo neste dag. Slike eventyr skal jeg definitivt gjøre flere av i årene som kommer.

I mars dro jeg på to uker Training Camp i Portugal. Den første uka valgte kroppen å streike litt. Jeg opplevde både et migreneanfall og min første totalkollaps på trening. Men den andre uka var jeg sterk og ble bare sterkere og sterkere. Det føltes skikkelig bra og optimismen vokste.

Jeg har greid å få med meg to treningsreiser til i løpet av året. I påsken løp jeg i Sardinia med OSI. Også da gikk det ganske greit. Løpereisen til Sylarna i slutten av juli var dessverre en nedtur - det var da beina streiket totalt og det endte med gips og krykker i august.

Nedising av slitne bein i Sylarna

Før tretthetsbruddet har jeg faktisk fått med meg noen fine løpeturer i løpet av året også. Noen dager har ikke beina vært like umulige, og jeg har kunnet løpe litt ute i skogen. Dessverre har turene verken blitt så mange eller så lange som jeg ønsker meg, men jeg er veldig takknemlig for de gode opplevelsene jeg har fått. Når man først skulle velge ett år å være skadet og ikke kunne være ute i skogen, valgte jeg forøvrig et veldig bra år å gjøre det på. Det har jo vært fryktelig vått i år, og derfor veldig dårlige forhold for stiløping i sommer. Men det kriblet ganske godt i kroppen da de fine høstdagene slo til i oktober - min favorittløpeuteiskogenmåned.

Oktober i fjor - sukk...

Det var jo flere runder med løpeforbud og begrensninger i løpet av året før det endelige dødsstøtet i august, og i disse periodene fikk jeg også med meg flere fine sykkelturer i marka. Slettes ingen dårlig erstatning for løping - men ikke helt det samme.

Per i dag har jeg ikke løpt på snart fem måneder - men jeg tror den første løpeturen begynner å nærme seg nå, må bare justere de nye fotsengene mine litt mer først. Spent på hvordan den første turen blir. Akkurat nå er det veldig, veldig rart å tenke på at jeg har løpt maraton, og faktisk var inne på topp 100-lista både i 2009 og 2010. Lurer på om det vil skje igjen? Vi får krysse fingrene for 2013!

Målgang Oslo maraton 2009 - måtte det skje igjen.

Har nok tapt en del kondisjon med alle begrensningene jeg har hatt det siste året. Men å bygge opp igjen kondisjon og kapasitet er ikke problemet, det er om beina og resten av kroppen tåler belastningen som er spørsmålet. Svaret får jeg i løpet av året som kommer.

Jeg har foreløpig ingen planer eller målsetninger for 2012. Har meldt meg på skikurs nå i januar, og drømmer om fine skiturer i vinter - om det blir noe snø da. Men det er nok ikke realistisk å tro at jeg kan gå så lange turer som i fjor. Mot slutten av forrige skisesong begynte jeg å tenke på at jeg skulle prøve meg på skirenn, men noen konkurranser blir det nok ikke i år. 

Reiser heller ikke til Portugal denne våren - siden jeg ikke vet hvor mye og hardt jeg kan trene framover. Når jeg drar på en sånn tur, vil jeg ha valuta for pengene og være helt kjørt når jeg kommer hjem. Men det kommer flere år og nye muligheter håper jeg.

Til slutt gjenstår det bare å ønske dere alle et riktig godt nytt og forhåpentligvis fysisk slitsomt år! Jeg håper selv å få mye mer å skrive om enn det jeg har hatt de siste månedene. Det får være det nærmeste jeg kommer ett nyttårsforsett.