I'm on a ride - fast - to where I don't care!

søndag 24. juli 2011

Et svensk sommereventyr etterfulgt av et norsk mareritt!

Det føles egentlig helt meningsløst og veldig smått å skrive om trening nå - men samtidig går livet også videre.
Jeg tilbrakte forrige uke i Jemtland, løpende på fjellet på en tur med Svenska löparläger. Siden dette er noe flere enn meg gjerne bør teste, lager jeg et lite innlegg om det. Men skal la bildene stort sett på tale for seg selv.
På vei ut på 4-milstur på onsdag - jeg måtte nøye meg med bare 2 mil på egenhånd
Reiste til Åre forrige fredag og tilbrakte helgen der. Testet blant annet downhillsykling i alpinanlegget, og det var kjempegøy men ganske så skummelt til tider. Det endte selvsagt også i til dels store blåmerker.
Latmannssykling!
Jeg og Helena så i hvertfall veldig tøffe og muskuløse ut når vi hadde fått på oss alt utstyret - vet ikke om farten sto helt i stil?!...
Bratt ned fra de høyeste toppene i Åre
Mandag til fredag ble tilbrakt på Sylarna Fjällstation, og med det som utgangspunkt har vi løpt mange kilometer rundt i de omkringliggende fjellene. Jeg har dessverre hatt en skikkelig uflaksuke, noe som har endt i en vond venstre fot, en blå tå, et veldig vondt høyre kne, flere blåmerker, masse skrubbsår pluss et lett forstuet håndledd. Har derfor ikke fått løpt og tatt meg ut så mye jeg ville, og har ikke særlig treningsverk eller er særlig sliten etter turen - tross at jeg har løpt en del lenger enn jeg bruker denne uka.
Klare til å løpe inn til Sylarna fra Storulvån mandag ettermiddag. Fra venstre: Madeleine, Peter, Markus (leder), Johan, meg, Åsa og Karin.
Mot slutten av uka begynte jeg å bli veldig fortvilet over at kroppen bare jobbet mot meg og alle fallene. Men dette ble raskt satt i perspektiv da jeg satte snuten mot Norge fredag ettermiddag/kveld, og meldingene om hva som hadde skjedd begynte å nå meg. 
Hver økt ble avsluttet med ising i elva (kaldt!).
Vidder og rein
Ikke langt til Norge om hjemlengselen skulle bli for ille
Fjellflora
Sint som en lemen... Det er lemenår i år, det var sikkert. Men de er nå jammen søte når de er sinte da.
Sylarna fjällstation sett fra oven
Tirsdag løp vi bakkeintervaller opp mot fjellet i midten
Reinen beitet rett utenfor døra
Jeg var i bakken mang en gang på turen, og som man kan se av bildet greide jeg på et tidspunkt også å ta nedi med ansiktet - bra jobba!

torsdag 14. juli 2011

Skippertak!

Geitene på Sinober ser til å ha gått i feriemodus - sikkert vel fortjent. Tipper de får kjørt seg når barnehagen er oppe.
Har startet ferien med et treningsskippertak. Jada, jeg vet at jeg slettes ikke burde gjøre det jeg har gjort denne uka. Meeeeeeen....Med unntak av onsdag har jeg nemlig løpt hver dag siden lørdag.
Det er fint vær, det er ferie - hvem kan vel sitte stille inne?! Og når Johnny Hoogerland kan sykle TdF med 30 sting i beina, må vel jeg kunne løpe litt?!

Planen har vært å ta et skippertak denne uka, hvile hele helgen - og forhåpentligvis få en liten boost når jeg behøver det i uka som kommer.

Mandag løp jeg pyramideintervaller med OSI. Tross at det var lenge siden, greide jeg overraskende nok å henge ganske bra med. Kuttet likevel ned økta, nettopp fordi det var så uvant for beina å løpe hardt. Flink jente!

Tirsdag løp jeg min egen Fagervann opp og litt til. Tross at jeg tok det pent opp alle bakkene, var det tunge tre kilometer til toppen. De neste vel 7 kilometerene av turen var derimot mye lettere - greit å gjøre unna det verste først.Syklet fram og tilbake til Maridalen skole også, så det ble nesten en komboøkt verdig en triatlet.

Onsdag hang jeg i slynger i treningsstudio med det formål å bli sterkere, og ut fra hva musklene forteller meg i dag, så gjorde jeg en ganske god jobb.
Velkjent motiv på denne bloggen - utsikt over Maridalsvannet, nå også med nytt informasjonsskilt og ny sekk
I dag har jeg løpt en stirunde på ca. 18 km; fra Solemskogen innom Sinober og ned til Kjelsås. Sist jeg løp denne runden var det ekstremt vått. I dag var det mye tørrere, og det var derfor mulighet for å løpe litt fortere. Noe jeg også gjorde, tross at jeg løp med en stor sekk på ryggen.
Det var nemlig formålet med dagens økt - å trene på å løpe langt med en større sekk. Jeg burde slettes ikke løpe så langt på nåværende tidspunkt - det er både for kort tid siden kortisonsprøytene og siden jeg fikk justert sålene. Men jeg måtte... Hvorfor skal jeg komme tilbake til når det er overstått.
Fikk litt vondt i den venstre foten, som sliter mest med å venne seg til de nye forhøyningene i sålene. Håper det går seg til.

Sms'et med min ene søster i dag, Karianne, og det sluttet med følgende dialog:
Karianne: Kos deg masse, masse.
Jeg: Takk, men regner med at du mener slite masse?
Karianne: Du koser deg når du sliter du!
Hm, det er vel en sannhet med modifikasjoner - men noen kjenner meg visst altfor godt!

Mitt fokus hva angår trening i sommer er mye rolig mengde; enten på sykkel eller med løpesko i terreng. Dessuten motbakketrening og styrke samt litt vannløping. Ingen konkurranseplaner til høsten - må se hvordan beina oppfører seg under mitt nye treningsregime. Men håpet lever!

mandag 11. juli 2011

Ferie!!!...

Fire uker ferie har akkurat startet, men for ikke å få abstinenser, startet jeg med litt ekstra jobbing; dugnad med OSI friidrett på KSI-hytta.

Helga har derfor blitt brukt til å bygge ny badstue. Jeg har kommet i gang igjen med styrketrening i det siste, og det er litt uvant for sarte akademikerhender. Når jeg så toppet dette med å påta meg å være formannsagbruket, så er fasiten i dag veldig, veldig såre hender. Jeg har målt, saget og pusset ospeplanker til sene kvelden hele helga. Men det  var veldig gøy å få være med å bygge noe - ikke så ofte det skjer. Fint ble det også.

Bilder fra dugnaden:
Badstua midtveis - PC og Oddbjørn jobber med reisverket til setene.
VM i vedhogst ble vunnet av Russland (v/Rodion) med klar margin. Både Norge, Nederland og Italia deltok.
Christine massakrerer buskas.
Oddbjørn og PC i ferd med å legge siste hånd på verket.
Friidrettshumor...
Tar du'n?
Revet av en medisinstudent (Mari), bygd opp igjen av en arkitekt (PC), en filosof (Oddbjørn) og en statsviter (meg).
Litt dårlig gjort at noen andre enn de som har bygget, får være de første til å teste den nye badstua.
I tillegg til all sagingen har jeg fått løpt et par fine turer i marka - tross regnet; lørdag på sti og søndag på grusveier. En kjempefin helg!
Våt og kupert runde på søndag.
Før fjorårets sommerferie hadde jeg mange klare mål med hva jeg skulle bruke fritiden til. Og det endte opp med at jeg løp nesten 400 km i løpet av fire uker. Sånn blir det ikke i år....

Hvis jeg slår sammen antall syklede kilometer i ferien med antall løpte, så bør jeg kunne greie å overskride 400. Men det kommer til å bli betraktelig mindre løping i år enn i fjor, dessverre. Men sånn er det, og det gjelder å gjøre det beste ut av det. Det er hyggelig å sykle i marka også.
Tatt ved Gåslungen på torsdagens sykkeltur - det blir trolig mye grusveier i skogen i sommer.
En riktig god ferie og god treningssommer til alle!

tirsdag 5. juli 2011

Fagervann opp #2

Det er ikke helt grunnløst at det heter Fagervann
I dag har jeg fullført mitt andre motbakkeløp - Fagervann opp - i år som i fjor som arrangør.
Når man ikke kan løpe selv er det å være løpsarrangør helt klart den nest beste måten å delta i løp på.

Alt gikk smertefritt (hvis man ikke tar med hvor vondt det må være å løpe hardt i motbakker) - ikke noe blod i år.
Området ved målgangen oppe på Fagervann er veldig lite, og når vi kom opp var det en jentegjeng som hadde satt opp en liten teltleir der. Men de tok det med godt humør at leiren snart skulle bli invadert av opptil 100 motbakkeløpere. Og når jeg nevnte at det kanskje kunne sees på som en hyggelig overraskelse/bonus å plutselig få en 60-70 veltrente karer på besøk, sa den ene av dem: Åh, jeg skulle tatt med sminke... 
De (u)heldige telterne
Etter målgang var det tradisjonen tro bading i Fagervann, så jeg håper jentene fikk litt ekstra valuta for pengene der også...

Men arrangementet var fort unnagjort, og nå er det stille på Fagervann igjen - helt til neste år.
Sånn er det på Fagervann - vanligvis...
Hadde bare med mobilen opp til toppen, men noen bilder ble det likevel - så her er dagens fotofangst fra Fagervann opp. Flere og bedre bilder og reportasjer kommer sikker på kondis.no og på nettsiden til SRM.
Denne duden møtte oss på parkeringsplassen ved start
Tidtaker Silja og primus motor/levende ropert Heming
Resten av crewet
Folksomt
Veien ned var så lang at vi plutselig befant oss et helt annet sted på kloden

søndag 3. juli 2011

Helg, sånn helg skal være...

Fikk tilbake sålene mine på fredag, og det kreves en del tilvenning før jeg kan trene som vanlig igjen. Men som vi sa da vi var barn; jeg går rett på - samma hva jeg støter på!...

Tok en liten løpetur på sti fra Solemskogen lørdag morgen. Prøvde en ny rute, som både var tørrere og mer lettløpt enn stiene jeg har prøvd i området tidligere - men turen ble litt lenger enn jeg hadde planlagt. Tenkte at fire-fem kilometer burde holde alt tatt i betraktning - i stedet ble det nesten åtte.
Buss til Solemskogen og trikk fra Kjelsås hjem - perfekt!
Tross at jeg ble ganske sliten under beina, var løpsgleden på topp.
Det er så rart, noen dager greier man bare ikke holde farten nede - og dette var en sånn dag. Jeg bare fløy ned bakkene etter at jeg kom ut på skogsbilveien. Inne i skogen begrenset farten seg selv.

Rundt Maridalsvannet har de satt opp masse nye skilt med informasjon om historie, kultur og naturen i området. Som den nerden jeg er, så syntes jeg dette var veldig spennende - så det ble mange stopp på de siste kilometerne. Bra tiltak!

I dag gjentok jeg den første lengre sykkelturen jeg tok i år, med noen små unntak.
Rett etter Hakloa møtte jeg en mann på enhjulssykkel(?). Sykkelen hadde et veldig stort hjul, så han satt ganske høyt. I tillegg var han fullt utstyrt; sykkelhjelm og full sykkeldrakt med sponsormerker. Så tungt ut og gikk ikke så fort - men veldig imponerende syn. Dette var jo tross alt langt inne i marka.
Runden ble kjørt fra øst til vest
Nesten nede i Hakadal
Begynner å  bli ganske rutinert på å sykle opp mördarbakken mellom Kikut og Bjørnholt nå, og i dag kom jeg meg tilogmed opp på langturpuls (tross min tunge sykkel).
Var ganske trykkende varmt - så jeg var veldig tørst på slutten. Men jeg tar gjerne med meg mer vann jeg, hvis temperaturen kan fortsette å være sånn.

Nå er det bare fem arbeids- og treningsdager igjen til ferie. Det er vel ikke noe galt å si at jeg gleder meg?!

fredag 1. juli 2011

Oppgradering av det gamle og litt nytt...

Denne uka har det blitt én liten løpetur rundt i nabolaget, og det er alt. Er så flink atte - gjør som legen sier! Men føler meg ikke så kjempeflink egentlig. I mitt indre er jeg mer flink om jeg løper 10 mil i uka - men sånn er det. Vi har alle våre forstyrrelser...

Jeg har prøvd å aktivisere meg på andre måter. Syklet litt, trent styrke i form av TRX og kettlebells samt lagt inn noe helt nytt på treningsprogrammet som jeg ikke har prøvd før; vannløping. Hadde en liten økt i forrige uke og en morgenjogg før jobb i dag tidlig. Siden dette er noe helt nytt for meg, får jeg fortsatt tiden til å gå, men har en følelse av at jeg kan gå lei ganske fort - tross at jeg greier å vannløpe like fort som gæmlisene i samme bane svømmer. Dette jeg nok en treningsform jeg må belage meg på å bli godt kjent med framover. Jeg ønsker å prøve å opprettholde løpeformen så godt det bare lar seg gjøre,  tross alle restriksjonene, og da synes dette å være det beste alternativet.

Om to uker skal jeg jo løpe mye - men fram til da skal jeg løpe ganske lite. Uff, hvordan skal dette gå?
Løpeturen på onsdag var ikke spesielt oppløftende - lav fart og høy puls. Sånn er det alltid når jeg ikke kan løpe jevnlig - løpeformen er borte med en gang, og jeg må løpe mye for å finne tilbake til der jeg var. Vet at andre ikke opplever det sånn, men det gjør jeg, dessverre...

Uansett, siden det blir vannløping på timeplanen må jeg jo gjøre det beste ut av det - og har derfor bestilt meg en vanntett mp3-spiller.  Så da kan jeg høre på musikk mens jeg tråkker att og fram, att og fram, att og fram, att og fram...
Cool - ikke sant?

Dersom noen har erfaring med vannløping og tips til hva man bør tenke på - tas det imot med takk.

Etter én måneds ventetid, hadde jeg i går endelig time hos ortopediingeniøren som laget fotsengene mine før jul. Jeg skal nemlig også teste om en justering av disse vil hjelpe meg. Jeg var veldig redd for at jeg skulle måtte levere dem fra meg over lengre tid - da kunne jeg jo ikke kunnet bevege meg i mellomtiden. Men han var snill og ordnet det i løpet av ett døgn. Så i dag kunne jeg hente dem - ikke kostet det noe heller (wow - og jeg som var forberedt på å måtte skille meg av med en tusenlapp eller to). En annen positiv ting var at da han klemte og kjente på føttene mine i går, kjentes de mindre irriterte ut enn tidligere.
Men, det vil ta tid for føttene å venne seg til justeringen - og som nevnt før, om to uker skal jeg løpe mye - og burde helst ha løpt en del på sti med tung sekk i forkant. Jeg merker at jeg blir litt stresset, jeg...

Vel, nå er det helg, og neste uke er siste arbeidsuke før fire uker sommerferie ligger for mine føtter. Uansett, trøblete bein eller ei - det blir stas med ferie!
Related Posts with Thumbnails