Stemningsrapport fra St. Hansgaloppen

Opprinnelig plan var at jeg skulle løpe St. Hansgaloppen i Maridalen fredag kveld. Det er et løp jeg kun har hørt positive ting om, og derfor har hatt veldig lyst til å delta på. Deltakelsen gikk i vasken i møte med legen på fredag, dessverre. Men siden jeg allerede hadde skaffet meg skyss både opp og ned, og hadde hørt rykter om at det kom til å bli servert vafler, var det ingen grunn til å bli hjemme på en fin fredagskveld. Så jeg tok turen opp for å stille i klassen vaffelspisende support.

Utsikt over Maridalsvannet rett før kl. 22

Tidligere på dagen hadde det regnet kraftig. Da jeg dro opp i 20-tiden hadde det akkurat gitt seg med å regne, men det var fremdeles skyer. Deretter snudde det fort, og i god tid før start skinte sola fra klar himmel. Perfekt!

Det viste seg da vi kom opp at det var mange kjentsfolk, både av typen kjente størrelser i idrettsmiljøet og kjente. Bengt fra Komfortsona IL skulle løpe - noe jeg allerede visste siden han også sto for transporten både opp og ned. Vel framme dukket Per Christian og Per Richard fra OSI opp.
For Per Richards del var det under ei uke siden han løp seg til pers i Nordmarka skogsmaraton. Veldig imponerende.
Vi sonderte konkurrentene og gjorde en analyse av hvilken plassering Per Christian hadde sjans på. I fjor ble han nummer to, ville det være mulig å tre enda ett hakk høyere på på pallen i år?
Forhåndsryktene sa at Martin Kjäll-Ohlsson hadde tenkt å stille, og når han dukket opp skjønte vi at det kunne bli hardt med førsteplass for OSI også denne gangen. Men PC skulle definitivt gi det et forsøk.

Tidlig i løpet og PC leder foran Martin. Liv og Leonora heier.

Heming Leira, også kjent fra Kondis, SRM osv. var også på plass - men denne gangen med startnummer på brystet. Et altfor sjeldent syn nå til dags.

Heming i fin stil

I tillegg til meg var også Rune, Liv og Leonora fra OSI til stede for å heie. Og heie gjorde vi, både rett etter start og i slutten av løypa. Og det var det også mange som satte veldig stor pris på, og det gjorde det ekstra hyggelig. Det er veldig lite heiende publikum på norske løp - noe jeg personlig synes er veldig synd. For det føles så bra når noen heier akkurat på deg.

113 - Bengt

Til slutt gikk det omtrent som forventet, Per Christian ble nummer to bak Martin Kjäll-Ohlsson. Per Richard løp mye bedre enn det man kunne forvente med en fersk maraton i beina. Bengt perset med seks minutter, oioioioi! Og Heming hadde hatt en herlig opplevelse i løypa.

Åh, jeg håper så inderlig jeg kan være med på ordentlig til neste år...

PC på vei inn til andreplass

Etterpå var det vaffelslaberas og utveksling av løpshistorier inne på Maridalen skole. Til og med vi som bare hadde vært tilskuere syntes vi hadde gjort oss fortjent til en vaffel. Har tilbrakt en fredag kveld på verre måter.

Leonora, Rune, Liv og PC

Løpeskrøneutveksling eller fredagsmoro i løpemiljøet om du vil...

Konklusjon: selv uten å ha løpt - St. Hansgaloppen er et løp jeg sterkt kan anbefale!

Here we go again... Løpeforbud #2!

Var hos legen på NIMI igjen i dag, og gjett hva som skjedde; jo, jeg gikk ut døra med mer vondt i venstre fot enn da jeg gikk inn, pluss et nytt løpeforbud (og selvsagt loppet for en sum penger i tannlegetimeklassen). Faktisk har jeg forbud mot å belaste foten i det hele tatt i fire hele døgn, og skal bruke seks til åtte uker på å trappe forsiktig opp treningen igjen. Så det var den sommeren...

Dette var selvsagt informasjon som kom på bordet etter at kortisonsprøytene var satt!
Den andre informasjonen han kom med var heller ikke særlig oppløftende - for å underdrive kraftig. Funker ikke dette, er det i realiteten kjørt (har et par skjøre halmstrå igjen) - og jeg står igjen med svømming og styrketrening som de eneste aktivitetene jeg kan utføre uten å irritere nervene forføttene. Men det orker jeg bare ikke ta helt innover meg akkurat nå.

Sist jeg hadde time på NIMI hadde jeg planer om å løpe Norway Cross, men løpeforbud satte en stopper for det. Kommende fredag hadde jeg sett fram til en fin kveldstur rundt Maridalsvannet gjennom å delta i St. Hansgaloppen. I stedet skal jeg sitte helt i ro i fire dager - ikke engang sykle på jobben er aktuelt.
Men for øyeblikket er faktisk foten skikkelig øm, så jeg hadde ikke orket å løpe på den uansett.
Skulle egentlig rett på TRX etter legetimen i dag, men selv det var uaktuelt.

I stedet haltet jeg inn i en sportsbutikk og kjøpte jeg en sekk som jeg skal bruke til fjelleventyret mitt i sommer. Passer godt at det snart bare er tre uker igjen til det, at jeg ikke får trent målrettet for det som kreves og egentlig ikke kan og bør delta i det hele tatt. Men turen er betalt, så jeg drar uansett - man må jo leve også.

Var på intervalltrening igjen med OSI i går, for første gang siden tidlig i mai. Det gikk veldig tungt og jeg lå bakerst og sleit hele økta. Vel, dett var dett - for det blir visst lenge til neste gang...
Derimot sier noe meg at det blir mange, mange kilometer sykling i marka i sommer, for noe må jeg jo drive med.

Så hvis det finnes flere lonesome markasyklister der ute som liker lange turer i ca. 20 km/t (gjennomsnittsfart), ta kontakt. Jeg og min grønne Finse er superklare for selskap.

Og hadde jeg vært deg nå (som leser dette), så hadde jeg tenkt: puh, glad dette ikke er meg... Det hadde jeg tenkt, helt ærlig!

Dagens selvtillitboost...

Hammern-Bjørnholt-Hakloa-Hakadal(nesten)-Ørfiske-Movatn-Kjelsås: 63 km

I dag var planen sykkeltur - og den er nå unnagjort.

På vei opp fra Hammern mot Bjørnholt fikk jeg følgende beskjed fra en kar som syklet forbi meg: Du holder et imponerende tempo på en så tung sykkel!...
Made my day - ikke så mye mer å si enn det. Takk skal du ha!

Nordenden av Hakloa

Deler av turen gikk på veldig krevende underlag, store steiner, tung grus ol. Det er heller ingen tvil om at det har kommet mye nedbør siden jeg var ute og syklet på onsdag. Men formen er det ingenting å utsette på om dagen - føler meg sterk.

Har tatt meg i å tenke at dette ikke ble en bra treninguke, jmf. frafall på fredag ol. Men når jeg oppsummerer så ble det nesten 35 km med løping og ca. 155 km på sykkel (og da er det ikke medregnet det jeg sykler til og fra jobb). Jeg har helt klart hatt latere uker enn denne.
Men noe intensiv trening har det ikke blitt på lenge, så jeg må prøve å komme meg på intervalltrening igjen i uka som kommer.

Løpetur eller badetur?

Min arbeidsdag på onsdag...

Etter en kjempefin sykkeldag med jobben på onsdag og deretter to hele hviledager - en tilsiktet og en utilsiktet - var det i dag på tide å knyte på seg løpeskoa igjen. Om akkurat én måned i dag må jeg være i slag til å løpe med tung sekk i tøft fjellterreng, så nå er det bare tiden og veien. Jeg må ut i skogen og øve på å løpe på kronglete stier.

Hvordan komme fra A til B uten å bli våt på beina? Svar: Det kan du bare glemme...

Men løping blir nok en feil karakteristikk for dagens tur. Riktig utstyr hadde vært vadestøvler, dykkermaske og snorkel. 90 % av Lillomarka består for tiden nemlig av vann. Enten i form av rennende vann, dype gjørmeputter eller tung myr. De siste 10 % består bare av sleipe svaberg, spisse steiner og glatte røtter. Tunge forhold altså.

Sti og bekk i ett - det er regelen nå

Jeg brukte godt over to og en halv time på vel 17 km i dag. Startet på Solemskogen, løp lengste veien til Sinober og ned igjen til Kjelsås. Særlig etter Sinober var det tungt, nesten helt uframkommelig på grunn av alt vannet. Har blitt mye balansering, klatring og ustøe hopp i stedet for løping.

Dagens tur, den ser mye tørrere ut på kart

Vannet var heller ikke bare på bakken. Etter ca. 45 minutter bøttet det ned fra oven også. Inntil da hadde jeg forsøkt å holde meg så tørr jeg greide på beina, men etter det var det ingen vits lenger. Jeg var blaut til skinnet likevel.
Men jeg løper stort sett utenom dammer i den grad det går, man vet aldri hvor dype de er og plutselig kan man stå opp til knea i gjørme. Dumt å plutselig stå uten sko langt ute i skogen.

Jeg var litt lei på slutten av turen i dag, det er ikke morsomt når det er sånt strev og går så utrolig sakte. Men jeg har ikke noe valg, må fortsette å øve selv om værgudene ikke er med meg. Men om noen skulle lure (en værgud eller to), så hadde det ikke vært dumt om det kunne få lov til å tørke opp litt nå.

I morgen blir det sykkeltur igjen - satser på å få en del mengdetrening selv om det ikke blir så mye løping som jeg skulle ønske. Trenger å føle litt fart også etter i dag.

Pinsehelgbootcamp!

Ett ord oppsummerer denne helgen best; støl! Et oppslag i synonymordboka gir meg følgende alternativ: lemster, ubevegelig, ubøyelig, uelastisk, stivbeint, stram og usmidig.

Jeg startet nemlig helgen med en skikkelig kettlebelløkt på fredag. For det første har jeg ikke trent styrke hardt på veldig lenge, og for det andre har jeg ikke prøvd meg på kettlebells siden Portugal (og jeg husker fortsatt hvor støl jeg var da). Kanskje har jeg en kondisjonsalder som er under 20 år, men dette har tydeligvis ikke forplantet seg ut i muskulaturen. Jeg merker at jeg blir mye stølere nå enn jeg gjorde i min ungdoms vår, og denne helgen, grunnet nevnte kettlebelløkt, har det nådd virkelig latterlige dimensjoner.
Har kjentes ut som om jeg har hatt en svær kettlebell i hvert lår pluss en i hver rumpeballe. I tillegg har jeg nesten ikke greid å få på meg (eller av for den saks skyld) sokker selv, å komme seg seg ned i sofaen har vært noe man må sette av omtrent 20 minutter til og å plukke opp noe fra golvet; uff for et strev...
Tipper det er mange som har lyst til å teste ut kettlebelltrening etter den reklamen?

Likevel, det var pinse, løpeforbudet er opphevet og jeg hadde fri tre dager i strekk - og fritid skal jo etter mitt syn gjøres om i tilbakelagte kilometer.

Kattøye - det blomster skikkelig i marka for øyeblikket

Lørdag:
Hvis man ser bort fra den totale fiaskoen på SRM på onsdag, hadde jeg min første løpetur siden 21. mai (Göteborgsvarvet) på lørdag. Som sagt, jeg var støl! Likevel hoppet jeg rett i det, og løp en lengre tur rundt Maridalsvannet (nesten 15 km). Greide faktisk å time løpeturen sånn at jeg helt unngikk regn. Fornøyd med den.

Tross tunge, støle bein og dertil lav fart og høy puls (sett i forhold til farten), føltes det slettes ikke så verst. Følte meg uventet sterk og hadde en fin tur, forholdene tatt i betraktning.
Men: løpeforbud og tablettkur har ikke endret status i forhold til problemene med forføttene. Jeg kjente det under venstre fot umiddelbart. Men da har jeg gjort som jeg fikk beskjed om, og dette kan strykes av lista. Nå håper jeg legen er villig til å ta det et skritt videre.

Søndag:

Utforskning av nye områder

Finværet kom, og jeg tenkte at en sykkeltur ville være en fin måte å markere det på. Så da ble det en sykkeltur fra dal til dal, dvs. Maridalen til Sørkedalen. Kjempefin tur i sola. Det sildrer, pludrer og renner over alt nå etter alt regnet. Ingen som behøver å uroe seg for skogbrann på en stund, tror jeg.

53 km fra dal til dal - en runde som kan anbefales (hvis du orker å sykle bakker)

Kan ikke helt forklare hvorfor, men på turen ble jeg mistatt for å være en ekte syklist opptil flere ganger - ikke en halvskadet løper på søndagstur. Er det min velutviklede leggmuskulatur som jeg har opparbeidet meg gjennom tre år med løping som lurte dem? Ikke vet jeg, for det burde ikke være vanskelig å se at jeg ikke er en satsende syklist (utstyr som til sammen ikke er verdt en tusenlapp engang f.eks.).

En del husker sikkert vinterens store debatt om mosjonister i skiløypa. Jeg har ikke opplevd å blir rettet på i vinter, men i går skjedde det i Maridalen. En kar som kom pesende forbi meg ved Hammern følte seg kallet til å rette på sykkelteknikken min: Du sykler på for tunge gir, du... Først tenkte jeg; Hæ, hvem snakket han til? Men det var jo bare meg der.
Vel, tross min manglende teknikk strevde du jammen fælt med å komme forbi meg med det fancy birkenutstyret ditt - sikkert derfor du hørtes så sint ut!
Resten av turen var det også mange skravlesjuke middelaldrende menn som var ute og luftet sykkelinvesteringene sine, og ville snakke sykling med meg - merkelig...

Iført mine faste sykkelsko

Støl var jeg som kjent, men heldigvis er det en tilstand som bedrer seg gjennom fysisk aktivitet. Veldig rart at man bare et par timer etter at man slet med å sette seg ned i sofaen, uten videre kan sette seg dypt ned på huk for å ta nærbilder av grøftekantfloraen.

Hemmelig jordbærsted

Girene fusket veldig underveis og kjedet hoppet av flere ganger. Når jeg kikket nærmere på det, var det masse møkk på kjedet og skiva. Derfor endte turen i bilvaskkø på Statoil. Får håpe det hjelper, ellers må jeg vel bare bite i det og sende sykkelen på service igjen. Man må kanskje regne med det når man sykler mye?

Mandag:
I dag har jeg kjørt en reprise på 17. mai: sykle opp Akerselva og videre til Hammern, på sti fra Hammern til Bjørnholt og skogsbilveien ned igjen, deretter raskeste vei på sykkel hjem igjen. Det blir til sammen ca. 18 km løping og omtrent det samme på sykkel.

På kanten av Bjørnsjøhelvete (kult navn) - her løper jeg på østsiden om sommeren og går på ski på vestsiden om vinteren (eller blir det mer nord-sør?)

Gårsdagens sykkeltur gikk veldig lett. Dagens løpetur gjorde ikke det. Jeg var fortsatt støl og hadde veldig tunge bein. I tillegg er det svært vått, gjørmete, sleipt og glatt på stiene nå (som forventet). Jeg slet derfor veldig opp til Bjørnholt. Det er mye stigning, og når mange av bakkene i tillegg er omgjort til fossefall, fikk jeg en real utfordring. Orket heller ikke sette opp farten særlig mye i bakkene ned igjen.

Det er i dag bare fem uker til jeg skal være i form til å løpe langt i kronglete fjellterreng med tung sekk, så jeg må bare jobbe videre med stiløpingen.

I morgen blir det 30 min TRX, og jeg tror jeg skal sette inn støtet på overkroppen siden beina er så kjørt.
Onsdag er det sykkeldag med jobben. I stedet for å bli med den oppsatte bussen til Stryken sykler jeg dit i stedet - og sykler tilbake til byen med de andre. Ergo blir det noen mil på sykkelen i uka som kommer også.
Åh, så deilig det er med sommer - måtte den vare evig...

Sett verdens raskeste mann løpe - check!

Usain Bolt på en våt æresrunde - skikkelig showdog, det var dette vi alle hadde kommet for å se...

Sammen med en haug klubbkollegaer fra OSI, trosset jeg regnet og overvar Bislett games i går. Temperaturen var fin og jeg var utstyrt med regnponcho (har jo litt festivalerfaring), så jeg koste meg skikkelig jeg.

Masse flott idrett, norske rekorder, utrolig mange forskjellige løpestiler - i det hele tatt. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Siden det skjedde noe hele tiden, gikk tiden veldig fort.

Og så klart, vi er jo i Norge - så de måtte jo la Nordthug slå en svenske (Hellner) denne gangen også. Begynner ikke det konseptet å bli litt oppbrukt nå?

Hellner foran Nordthug så lenge det varte

Vi satt i søndre sving, så i tillegg til alle løpsøvelsene med særlig god utsikt til vanngraven på 3000 meter hinder, fikk vi med oss stavhopp for kvinner og høyde for menn.  Ikke visste jeg at man i høydehopp begynner med en funny walk-konkurranse. Uklart for meg hvem som vant.
Høyde er også en oppvisning i overtro og ritualer, samt en idrett hvor det mentale virkelig er alfa og omega for prestasjonen. Man kunne lett se når de ikke trodde på det selv - og da gikk det deretter.

Når det gjelder egen trening så har uka vært så der. SRM på onsdag var en ren katastrofe, kroppen fungerte ikke i det hele tatt og det ble med én runde oppvarming. Knapt så jeg greide det også.

I dag har jeg trent kettlebells for første gang siden Portugal, så jeg kommer til å bli støl i helga.

Pinsehelgen skal brukes til å komme i gang med løping igjen, samt én lang sykkeltur - for det vet jeg i hvertfall at jeg får til.

Riktig god treningspinse til alle!

Fritid - noe som måles i tilbakelagte kilometer...

Hvordan overlevde man før gaffatape ble oppfunnet? Måtte ha en liten nødoperasjon på klokka før jeg dro ut i dag.

Og med det mener jeg kilometer tilbakelagt ved hjelp av kroppslig energi; løpt, syklet, gått på ski eller svømt. Det er en slags nevrose jeg har lagt meg til etter at jeg begynte å løpe. Fritid må gjøres om til kilometer på én eller annen slags måte - hva skal man ellers bruke tiden til?...
Helger = hellig treningstid; hvilket gjør at jeg kun helt unntaksvis er tilgjengelig for cafébesøk el. mens det er dagslys. Livet er for kort til å sitte på café når marka lokker, men jeg er gjerne med etter at jeg har trent (hvis jeg har noe energi igjen da - det er ikke alltid tilfelle).
Nå lengter jeg veldig til sommerferien, i fjor ble det nesten 400 km i løpesko i løpet av fire uker med fri.

Dagens runde - se så nærme jeg er Buskerud også. Fire fylker på én tur, det får bli neste tur.

Tross at jeg forsatt er litt sår på et sted sola sjelden skinner, ble det nok en lang sykkeltur i dag. 73 km denne gangen, og i overkant av 17 mil på to sykkelturer denne uka. Ikke verst med tanke på grunnlag, utstyr og at jeg syklet i marka - det er noe annet enn å sykle på asfalterte veier med racer.
Tror det blir flere lange sykkelturer i sommer, har kost meg voldsomt.

Har oppdatert doningen med en sykkelveske til 200 kr. Nå begynner det å bli skikkelig bling her altså...

Har ikke løpt siden Göteborgsvarvet, og planen er å snøre på seg igjen skoa på SRM kommende onsdag. Utenom tre lange sykkelturer har jeg tatt det med ro, men jeg tror ikke det og tablettkuren har ført til noen stor bedring av de irriterte nervene under beina. Siden legen sa jeg kunne sykle dersom jeg hadde på meg brede sko, har jeg gjort det - men jeg har kjent på problemene under forføttene likevel. Vel, da har jeg i hvertfall prøvd.

Sånn ser det ut der skiløypa går opp fra Hakloa om sommeren - så da vet vi det.

En annen veldig merkelig ting som har skjedd, er at jeg i går kveld plutselig fikk veldig irriterte beinhinner foran på leggene. Hæ? Av hva? Det eneste jeg hadde gjort den dagen var yoga og sitte stille. Jeg velger å tolke det som om at det er farlig å holde seg borte fra løping så lenge... Har medisinert problemet med Voltarenkrem i dag og håper det går over av seg selv.

Fortsatt snø i Varingskollen

I tillegg til at jeg kanskje(?) har fått et ganske skrudd forhold til fritid, er heller ikke forholdet til avstander det det engang var. Tidligere opplevde jeg en mil ganske langt, til og med i bil. Nå gidder jeg knapt skifte til treningsklær med mindre jeg skal ut og løpe mer enn ei mil. 100 km på sykkel er en helt overkommelig søndagstur, og jeg kan fint sykle lenger mye lenger enn det. Sykle opp til Toten for å besøke søster og nevø i stedet for å ta toget, er ikke en avgjørelse jeg behøver betenkningstid på.

Denne veien brukte mine forfedre dersom de skulle inn til Oslo/Kristiania/Christiania - i dag herjes den av en etterkommer på sykkel til stadighet. Viktig å ivareta tradisjoner...

Hvis du som leser nå tenker at dette høres småsykt ut (evt. småkvalmt); husk hvor jeg var for bare fem år siden. Sånn kan alle ha det (jeg kan nemlig på det sterkeste anbefale alle en godt trent kropp og god kondisjon, man vet ikke hva man har gått glipp av før man har prøvd...). Velkommen inn i galskapens verden, alle som vil.

Torsdagskos - 100 km i Nordmarka

Eller i hvertfall nesten da, GPS'en påstår at det ble rett under 98 km på dagens sykkeltur.

I dag var det ingen tvil om at jeg var innom tre fylker på turen.

Har jo fortsatt løpeforbud - og hadde jeg kunnet løpe hadde jeg tilbrakt dagen i marka. Ergo, fikk jeg ta meg en sykkeltur. Opprinnelig plan var å sykle hjemmefra gjennom marka til Hakadal og tilbake fra Stryken. Men i går vokste ambisjonene, så jeg forlenget turen opp til Mylla og tilbake gjennom marka derfra. Puh, det er mye stigning det...

I fjor løp jeg tilbake til Oslo én gang i løpet av sommerferien, og i vinter tok jeg skibussen til Mylla flere ganger. Jeg begynner å bli godt kjent med geografien i området, og hadde på dagens tur godt grep om hvor jeg var hele tiden. Det føltes bra.
Det er ganske mange steder i Nordmarka hvor jeg nå både har løpt, syklet og gått på ski på samme sted. Sommerens ambisjon bør vel derfor være å utvide denne skrytelista.

Utsikt over Gjerdingen - der ute gikk jeg på ski to ganger i vinter.

Nordmarka er ikke flatt, det er sikkert. En stund følte jeg det som om jeg for hver kilometer med nedoverbakke måtte forsere en mil med oppoverbakker. Fra Harestua til Mylla er det for eksempel åtte kilometer med konstant stigning - og tro ikke at det er flatt når man kommer dit. Rundt Gjerdingen var det noe skikkelig bratte kleiver for eksempel. Føltes som en seier da jeg endelig hadde forsert monsterbakken mellom Kikut og Bjørnholt, og visste at det nesten bare var nedoverbakker hjem.

Søte når de er små, men...

I tillegg til alle stigningene, var det mye vind i dag - og jeg kan ikke si at jeg noengang hadde den i ryggen. Sau var det også flust av på Hadeland. De utgjorde egentlig den største faren på dagens tur. Man kan komme dundrende rett mot dem i en nedoverbakke, men de står bare stille midt i veien og stirrer. Når de endelig skjønner at de må flytte seg, kan du banne på at de beveger seg i helt motsatt retning av det du anså som logisk. Uff! Ikke akkurat naturens svar på Einstein de dyra der.

Men en kjempefin tur og en fantastisk måte å tilbringe dagen var det. Var god og sliten da jeg kom hjem, så kvelden har blitt tilbrakt på sofaen for en gangs skyld.

I morgen tror jeg jammen jeg skal innvilge meg selv treningsfri, og så blir det vel en ny sykkeltur i løpet av helga. Må utnytte det fine været som er spådd. I neste uke kan jeg så smått begynne å teste løping igjen, så da får vel sykkelen hvile litt.