I'm on a ride - fast - to where I don't care!

lørdag 20. august 2011

Ny pers i tålmodighet...

Og den blir stadig forbedret, hver eneste dag faktisk. Det siste året har det stadig blitt satt nye bånnperser på forskjellige distanser innen løping. På den andre siden setter jeg altså i stedet stadig nye perser i tålmodighet...
Vente på at det skal gå framover, at det skal gå over, vente på undersøkelser, svar fra leger, fotsenger, behandlinger osv. osv...
Med dette mottoet skal svømmehallen nå erobres...
Har ventet lenge, lenge, lenge på at jeg skulle bli bedre (og håpet at det skulle gå over). I stedet har jeg bare blitt verre og verre og verre. Jeg skal glatt innrømme at dette ikke har vært eller er spesielt gøy, og at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal takle det. Særlig siden føttene er et område som belastes både ved skigåing og sykling også - jeg kan derfor ikke bare bytte idrett.

Skjelettscintigrafien i forrige uke viste at beina er stressa - begge beina faktisk (men venstre verst). Jeg har bare blitt verre av alt jeg har prøvd for å bli bedre. Min egenmekka teori er at fotsengene er for tøff belastning for andre deler av føttene - det er i hvertfall sånn det kjennes ut for meg. Og med den siste justeringen gikk det riktig galt, fort!
Det er jo veldig rart hvis jeg har fått tendenser til stressfrakturer i føttene nå. Det siste året har jeg jo bare løpt mindre og mindre og mindre - og belastet mindre enn noensinne siden jeg begynte å løpe. Men nå er det også totalforbud - jeg er løpeinvalid på ubestemt tid. Jeg skal ikke engang gå, hvis jeg kan unngå det (og det er jo som kjent lett...)

Da jeg snakket med legen på tirsdag, sa han at jeg kunne sykle. Det har jeg testet - og det tror ikke jeg!... Venstre foten ble veldig irritert, og etter hvert ganske vond. Så ikke sykling heller altså, da står jeg ikke igjen med mange muligheter til å bevege kroppen.

Det synes ikke å være mulighet for noen form for organisert trening ukene som kommer, siden jeg ikke kan gjøre noe som helst som belaster beina. Målet var jo å trene mindre alene og mer sammen med andre, slettes ikke det motsatte... Forsøkte meg på en yogatime i dag, men selv det ble altfor stor belastning. Så det utgår også.

Jeg kan heller ikke bedrive noen form for uteaktiviteter, og det er egentlig det aller verste. Høsten er jo en fantastisk tid å være ute i skogen - det kommer til å bli et stort savn.
Velutstyrt og klar for mange treningsøkter i basseng.
Svømmehallen er tydeligvis et sted jeg skal tilbringe mye tid framover. Jeg er ikke akkurat supermotivert, men må forsøke å gjøre det beste ut av det. Har bestilt pt-time, sånn at jeg kan få litt tips på hvordan jeg kan sette opp noen treningsprogrammer som gjør svømmingen litt mer interessant. Vil jo ikke miste all kondisen heller - da blir det tungt å komme i gang igjen.

Jeg har tidligere i sommer kjøpt meg en vanntett mp3-spiller, og den fungerer. Uten den hadde jeg slitt med å orke vannjogging i mer enn 5 minutter, men med den er det til å holde ut litt lenger.
Har nå også anskaffet meg et eget flytebelte, like greit å ha et eget nå som jeg skal drive med det så mye. Det er jo ikke som  jeg skal handle noen nye løpesko på en stund.
Denne gjengen skal samle støv en stund (men ikke for alltid håper jeg)
Kommende tirsdag skal jeg til legen og avtale videre behandling, pluss at jeg får vite mer om hva det som egentlig feiler meg nå. Greit med litt mer visshet.

Høsten er full av løpsarrangementer, men denne høsten blir jeg kun å se som tilskuer. Jeg kommer til å få med meg det jeg kan fra sidelinjen. Så hvis noen har behov for support på Nordmarkstravern eller Oslo maraton er det bare å si i fra. Jeg hjelper gjerne. Til da regner jeg med å være mye mer mobil på sykkel igjen også.

6 kommentarer:

  1. Stakkar deg! Føler med deg! Er ganske kjedlig å ikke kunne gjøre noe, men håper at du blir fort bra og at svømming kan være litt gøy det også :)

    SvarSlett
  2. Jeg sier gjerne hei på Oslo maraton. Skal løpe halv i år.

    SvarSlett
  3. Takk Nina, jeg håper selvsagt også at dette skal gå fort, men særlig realistisk er det dessverre ikke har jeg skjønt. :)

    Ja, jeg kan si både hei og heia på Oslo maraton, Jan Frode. Om jeg rekker å heie når du suser forbi da. Har du noe tidsmål? Ut fra maratontiden din har du kanskje mål om en tid godt ned på 1.20-tallet? Vi snakkes!

    Blir vemodig (godt/vondt) å se OM fra sidelinjen, det er jo det løpet som har betydd mest for meg som løper.

    SvarSlett
  4. Så utrolig leit å høre at du har fått tretthetsbrudd! Det høres så kjedelig ut! Håper det gror raskere enn du tror!

    SvarSlett
  5. Jeg har ikke noe tidsmål, tror jeg, hadde vært artig og komme under 1.20 (har pers på 1.20.14) men tror vel egentlig ikke at det er realistisk nå. Kanskje-kanskje, hvis det ikke er for varmt. (Været har MYE å si!)

    SvarSlett
  6. Takk for det Mari.

    Enig i at været har mye å si, Jan Frode. En varm dag kan ødelegge alt. Skal i hvertfall gjøre det JEG kan for å heie deg inn under 1.20. :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails