Jeg resirkulerer herved et innlegg jeg skrev i fjor. Det er jo det samme hvert eneste år; ukeblader og aviser fulle av slankeoppskrifter, og både aviser og TV renner over med reklame for slankeprodukter.
I tillegg pågår operasjon beachbitch/-hunk 2011 for fullt på helsestudioer rundt omkring. Men om én måned (senest) er alt ved det gamle igjen, dessverre...
Derfor har jeg tenkt å moralisere litt i dag. Vil påstå at jeg har litt erfaring på området, siden jeg har vært mye tyngre enn jeg er nå - og den nye vekten har jeg opprettholdt i snart tre år nå.
For det første, jeg verken liker eller bruker ordet slanking eller slankekur/diett. Grunnen er at meningen som legges i ordet gjerne innebærer noe midlertidig/et unntak fra normalen. Man slanker seg en periode ved å gjøre noe helt annet enn man vanligvis gjør (for eksempel kutte alle karbohydrater/spise pulver el. og/eller trene som besatt). Når man så enten faller av vogna eller når målet sitt, går man tilbake til sitt gamle liv. Og hva skjer? Man går opp igjen – gjerne mer enn det man greide å gå ned. Been there, done that!
Skal man lykkes å gå ned i vekt, og holde en lavere vekt ved like, er det ingen vei utenom varige endringer. Beklager, men sånn er det…
Endring av livsstil må til, og vektnedgang er bare første fase. Derfor har jeg tro på at for å lykkes, må vektreduksjonen skje på et mest mulig normalt kosthold, og at man kan leve så normalt som mulig gjennom hele prosessen. Naturligvis må det skje noen endringer, men dette må være endringer som man også kan greie å opprettholde etter at vekten er nådd. En fortsetter å spise det samme man spiste i vektreduksjonsperioden, bare mer av det hver dag.
Det samme gjelder trening. Begynn med trening som du faktisk kan og har tenkt å opprettholde i uoverskuelig framtid. Jeg snakker om livsstilsendring for livet, ikke en kur for en periode. Det har fungert for meg, og det anbefales.
Ikke tenk på alt du må forsake og oppgi – tenk i stedet på alt du får!
For min del kan jeg ikke si at det har vært snakk om særlige forsakelser, selv om det nok fra utsiden kan oppfattes sånn. Derimot vil jeg påstå at jeg har fått mye mer enn jeg har oppgitt, veldig mye mer...
Nå har jeg holdt omtrent samme vekt lenge. Jeg begynner nesten å glemme litt hvordan det engang var å være den andre personen som en gang, og i så mange år, var meg - men forskjellen er himmelvid. Greit, så spiser jeg omtrent aldri junk food lenger (har heller aldri spist mye av det), drikker alkohol bare ved helt spesielle anledninger osv. Men når man sparer de store utskeielsene til de spesielle en anledninge, er det også så mye mer stas… Jeg lover! Men jeg spiser god mat, hele tiden, til hvert eneste måltid – og mye av det i tillegg.
Samtidig er jeg ikke immun mot tilbakefall jeg heller - skal overhodet ikke opphøye meg til et overmenneske i sunnhet og viljestyrke her. Sjokoladen for eksempel gjorde et fornyet inntog i livet mitt igjen i 2010 - pluss at i ikke direkte levde på helsekost på ferien i USA.
Neste belærende pekefinger fra meg; ikke kutt for mye i kaloriene. For, jada – det er fristende å kutte kraftig ned, slik at du går raskere ned i vekt. Men kroppen vil bare tilpasse seg det lave kaloriinntaket. Du går etter hvert saktere ned, kroppen tærer på musklene – ikke bare fettet. Når du så slutter og går tilbake til normalen, vil kiloene rase på igjen, gjerne flere enn de du mistet. Skremmende, men beviselig sant.
Opprettholdelse av en god forbrenning underveis er derfor viktig, og det gjør du ikke ved å sulte deg.
Dessuten bør du og må du trene – særlig styrketrening for å opprettholde/bygge muskelmasse (som vil øke forbrenningen din). Et vekttap på mellom en halv og hel kilo i uka er kjempebra! Ikke tro alt du hører og ser på for eksempel ”Biggest loser”, sånne vekttap er ikke realistiske.
Man har gjerne gått rundt og drasset på de ekstra kiloene i lang tid, da har man tid til å bruke den tiden det tar til å gå ned også. Dessuten; for en bonus å komme ut av en slik prosess med høyere forbrenning enn da man startet, det kan vel de fleste være enige i?
Jeg brukte ni måneder på å gå ned de siste 30 kiloene (og da bygde jeg en god porsjon muskelmasse underveis), og det vil jeg påstå er raskt til å være kvinne. Det er ikke realistisk for alle, men det er viktigere å la det skje i et sunt tempo og finne en måte slik at det kan vare, enn å kaste av seg kiloene raskt og være raskt tilbake der man var, og ikke ha blitt det spor klokere av det…
Neste formaning; husk å kose deg litt underveis. Du bør leve så normalt som mulig, ergo må du unne deg litt ekstra innimellom, ellers går man før eller siden på en helsprekk, tror jeg. Men spar kosen til når det virkelig monner og betyr noe. Kake, vin ol. smaker mye bedre i godt selskap.
Min egen omlegging innebar å spise mer (ja, faktisk!), og mye oftere enn jeg hadde gjort. Jeg spiste egentlig ikke så usunt i utgangspunktet, så jeg fortsatte å spise den samme maten som tidligere. Men mengdeforholdet var annerledes; mindre av karbohydratene, mer av proteinene og så mye grønnsaker jeg bare greier å få stappet ned (så jeg er dyr i drift). Å gå ned i vekt og holde den, dreier seg ikke om å spise så lite som mulig, men om å leve godt, men sunt. Treningen ble også trappet opp underveis, men jeg trener faktisk mye (mye!) mer i dag enn jeg gjorde i den perioden jeg gikk ned i vekt.
Kan bare komme på ett problem med en slik livsstilsendring, som jeg allerede har nevnt i en parentes – sunn mat er dyrt, dårlig mat er billig. Det er bare så sinnsykt tragisk! Mitt matbudsjett er høyt, men det er noe jeg synes er viktig å prioritere, og det er så verdt det. Tenkt på hvor mye annet rart man kaster bort penger på – dette er en kjempeinvestering i framtiden.
Jeg lager også skikkelig middag hver dag, og tror det er en av nøklene til suksess - i tillegg til en god frokost. Tror det er på de to punktene det kanskje syndes mest, og hvor jeg selv har syndet mest. Det er en tidsinvestering, ja - men jeg synes det er verdt det. Heldigvis liker jeg både å spise og lage god mat, selv når det bare er til meg selv.
Oppskriften er enkel, men den krever at du er motivert for å legge fullstendig om og endre perspektiv. Dette er ikke noe som skal skje en kortere eller lengre periode, det er en omlegging for livet – og vektnedgangen er bare ett skritt på vei mot et annet større mål.
Jeg var kanskje heldig i så henseende, siden en stor kostomleggingen ikke måtte til, det handlet mer om mengden, hyppigheten og mengdeforholdene, pluss at jeg allerede var litt i gang med treningen.
Hvis du kun har levd på junk/ferdigmat og bare ligget på sofaen, kan overgangen bli hardere.Start derfor forsiktig og øk på etter hvert. Bedre det enn å gå for hardt ut og smelle på en helsprekk, jmf. alle som har begynt å trene 7 dager i uka fra 0 nå på nyåret – veldig, veldig få vil lykkes på sikt, det viser statistikken hvert år, dessverre.
Og motivasjonen til alt dette, hvor finner man den? Jo, den må du finne inne i deg selv – så lett og så vanskelig er det.
Men husk, dette er noe du skal gjøre for deg selv – ikke for å leve opp til et uoppnåelig skjønnhetsideal eller for at andre skal like deg. Ikke vil det å bli slank løse alle andre problemer du måtte ha heller, dessverre... Hvis du ikke gjør det for deg selv, men for andre eller for å løse alle livets små og store problemer (som egentlig har lite med vekten å gjøre), tror jeg det er vanskelig å få det til og ikke minst få det til å vare – og igjen; jeg snakker av egen erfaring!
Ønsker med dette alle et sunt og fantastisk 2011!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar