Rumble in Lillomarka...

...og med rumble, henviser jeg til den høye, rumlende lyden som kommer fra magen min med ujevne mellomrom for øyeblikket. Jeg bare måtte leve opp til imaget mitt som en ekstremt sta person, og dro ut på skitur på tross av at jeg ikke er bra igjen. Har forsatt veldig vondt i magen, krampene kommer og går. Men behøver ikke befinne meg innen 10 meters omkrets av en do lenger, og turte derfor bevege meg utendørs. Slengte likevel i meg en Imodium Comp før jeg dro, sånn for sikkerhets skyld.
Et sikkert tegn på at jeg ikke er i form, er at matlysten helt har forsvunnet. Må tvinge i meg mat - da er det fare på ferde... Truet i meg frokost før jeg dro, og magen protesterte vilt og høylytt.

Hadde komponert min egen hypotese, helt uten vitenskapelige holdepunkter, om at bevegelse og litt fortgang i blodsirkulasjonen vil gjøre fortere kål på f#%&skapen - så det måtte jo testes. Og frisk luft blir jo aldri feil!
Dessuten skal man som langdistanseløper lære seg å tåle ubehag og smerte, så god mental trening er det i hvertfall.

Startet som vanlig fra Kjelsås, men kom rett oppi et skirenn. En observasjon i forhold til det; hva er galt med folk? Å ta hensyn er visst noe mange har glemt. Det var overhodet ingen tvil om at det foregikk et skirenn, og jeg observerte dessverre flere skiløpere som fikk utforkjøringer ødelagt på grunn av barnefamilier på søndagstur over absolutt hele løypa. Hva slags eksempel er det å lære ungene dine; vi går foran alle andre her i verden? Jeg blir så utrolig irritert.

Jeg kom meg ut av skirenntraseen så fort jeg kunne, og havnet ut i løyper jeg aldri har prøvd før. Travet rundt i scooterkjørte traseer som ikke hadde blitt kjørt opp på en stund. Tok det veldig med ro, og hadde heller lite energi. Men fikk testet ut hypotesen min, som jeg lanserte i starten av innlegget; så lenge jeg beveget meg oppførte magen seg ganske snilt, så fort jeg sto stille - vondt! Subbet rundt i trolsk,  nedsnødd skog og løyper en times tid, før jeg fant veien til Solemskogen og tok bussen hjem. Ingen vits å utfordre skjebnen mer enn det i dag.

Spent på hvordan det blir med trening i uka som kommer, får ta det forsiktig og håpe jeg kommer meg snart.

To postive ting med dagen i går, ingen vits å grave seg ned i negativitet heller:
1. Jeg fikk god (og sikkert vel tiltrengt) restitusjon for muskler, ledd, hjerte og lunger.
2. Mellom slagene på badet og all sovingen, fikk jeg lest en hel bok (hey, hey!). Det var lenge siden sist, og frister til snarlig gjentakelse.

Oslo senga ultra!

Helgas treningsplaner har bokstavelig talt gått rett i dass, trenger jeg egentlig si mer. Siden jeg ikke kjenner til at noen rundt meg har hatt magesjau, og det også er noe jeg heller aldri pådrar meg, går jeg ut fra at jeg har blitt matforgiftet. Ikke gøy, og skikkelig vondt. På toppen av magekrampene, er jeg også skikkelig støl i magemusklene etter en styrkeøkt fredag morgen - knallkombo! Kom meg ikke ut av senga før kl. 18, men håper nå at det går rette veien. Har i hvertfall vært i vertikal stilling i 3 timer nå.

Har fortsatt fortsatt en vag plan om å gå på ski i morgen, og håper en god natts søvn og en skikkelig frokost skal gjøre meg klar til det. Men må innse at den planlagte 4-milsturen må utgå. En banan, noen tørre kjeks, litt sprite, cola og eplejuice har vært dagens diett - ikke mye drivstoff i det akkurat.

Krysser fingrene for at det går fort over, fortsettelse følger...

Trening og nedtelling

Siden siste innlegg har det blitt en spinningøkt hvor jeg virkelig fikk kjørt opp pulsen (herlig!), litt restitusjonstrening, en god styrkeøkt, en rolig langtur på mølle, en intervall på mølle (den var vel heller sånn passe om man skal være ærlig) og en skitur i ettermiddag. Denne uka gjenstår da en styrkeøkt og litt restitusjon på spinningsykkel i morgen tidlig, spinningtime og bassengtrening på lørdag og en laaang skitur på søndag. Innimellom skal jeg også jobbe og har masse avtaler, så jeg sliter ikke direkte med å få tiden til å gå.

Skituren i dag var kjempemessig. Gikk til sulten og mørket drev meg hjem - og fikk derfor med meg en fantastisk solnedgang, med en trolsk måne som skinte om kapp fra øst. Hadde hodelykt i sekken, men tok den aldri frem. Må prøve den en annen kveld. Mørket gjorde at det ble et skikkelig fall i en av de siste bakkene, men pyttsann - vant til det nå. Det er faktisk også en stund siden siste horisontalnedslag. Ble et par mil i Lillomarka med utgangspunkt Kjelsås (fast takst det nå). Mange racere ute på kvelden skjønte jeg fort, ble stadig forbigått (og hvor er alle kvinnene? Hjemme og lager middag?). Mistet nesten selvtilliten. Men observerte at mange var ute på vesentlig kortere tur enn meg, så da får jeg vel la det gå.

Har testet ut det nye kameraet mitt flere ganger på turen. Veldig fornøyd med at jeg bare kan ta det rett i lomma uten å bekymre meg om at det kan bli ødelagt. Det er både vanntett, støtsikkert og frostsikkert, og ikke minst, i følge nevøen min, det ser utrolig tøft ut (det er jo viktigst).

Treningsmotivasjonen er veldig høy om dagen, så de fleste typer økter går greit unna uten surving. Jeg har også begynt å telle ned mentalt til masse spennende ting som skal skje framover. Nå er det blant annet under en måned igjen til løpeleir i Portugal (spennende!). Dessuten er det bare litt over en uke til Bislett åpner igjen, og det gleder jeg meg veldig til. I tillegg har jeg allerede begynt å kjenne på at det nærmer seg løpesesong igjen. Tiden går fort til 11. april, og jeg har allerede begynt å tenke på Stockholm marathon.

Uke 3: hardkjør og restitusjon

Har hatt besøk av nevøen min siden torsdag, noe som betyr at det ikke har blitt så mye trening de to siste dagene. Siden jeg visste at jeg skulle få god tid til restitusjon nå, kjørte jeg hardt ut i begynnelsen av uka.

Forrige helg ble det en lang skitur i bra tempo på lørdag, som jeg beskrev i forrige bloggpost. Søndag var jeg på spinning og tok meg skikkelig ut. Kjente også godt i kroppen at jeg hadde gått ganske hardt på ski dagen før. Mandag var det restitusjon på sykkel, styrketrening og én time idrettsmassasje på kvelden. Massasje er noe jeg har tenkt å fortsette med ganske hyppig framover, i det håp at det skal hjelpe meg å holde krampetendensene i leggen i sjakk. Jeg trener i SiOs anlegg, siden jeg er ansatt ved UiO og får kjøpt adgangskort billig. De har byen beste tilbud på idrettsmassasje, så det er noe jeg kan gjøre ofte uten at det koster skjorta.

Tirsdag kjørte jeg en rolig "langtur" på mølle, og fikk klar beskjed om at nyttårsforsettene nå er ute og får kjørt seg; det var nemlig fullt på alle tredemøllene på Nydalen Athletica kl. 07.00 på morgenen. Hjelpes! De gangene jeg trener der så tidlig, bruker jeg å ha stedet helt eller nesten helt for meg selv.

Onsdag var en ganske tøff dag med to økter; først en klassisk 4 * 4 på mølle på morgenen og deretter en lengre styrkeøkt etter jobb. Begge deler gikk bedre enn forventet. Har gått litt forsiktig fram på intervallene i det siste, siden jeg har vært redd for å dra til krampen igjen. Men håper at jeg snart skal kunne kjøre 100% igjen uten frykt for at noe skal skje (annet enn at jeg får syre opp til ørene og blir sliten). Tok i bra på styrkeøkten også, for den har jeg kjent godt i kroppen i dagene etterpå.

Torsdag tok jeg en ny rolig "langtur" på mølle. Det er jammen godt Bislett åpner igjen snart, for jeg sliter med å motivere meg til å løpe noe særlig mer enn én time om gangen på mølle. I begynnelsen, da jeg var nyforelsket i løpingen, kunne jeg løpe i evigheter på mølla uten å miste motivasjonen. Men nå, som jeg og løpingen er godt gift, er tålmodigheten ikke like stor. Jepp, dette er for livet, men alt er ikke like rosenrødt lenger, og jeg har sett at det andre parten har noen feil og mangler som jeg ikke er like tolerant til. På torsdag var forelskelsen likevel litt tilbake, for da gikk 11 km på mølla som en drøm uten noen form for motivasjonsbrist. Hurra!

De to siste dagene, med nevøen min på 9 år på besøk, har bestått av restitusjonsaktiviteter for meg og harde treningsøkter for ham. Vi gikk en skitur på godt og vel ei mil i Lillomarka på fredag morgen. Her snakker vi altså om to skulkere. Tante hadde tatt seg fri fra jobben, mens nevø hadde fått fri fra skolen, med mammas velsignelse, for å reise til storbyen for å gå på ski og på kino midt i skoletiden. Livet er urettferdig!

I dag startet vi dagen i svømmehallen og gikk tur-retur Sognsvann-Ullevålsseter i lysløypa på kvelden (hvor vi hilste på ponnyen på bildet). Ikke ofte du hører en 9-åring be om lov til å få legge seg kl. 20.45 på kvelden, men det har jeg hørt de to siste kveldene... Han uttrykte store forventninger om at vi skulle "trene sammen", nå som han skulle på besøk til tante Trening i 4 dager, og de forventningene tror jeg har blitt innfridd.
I morgen står det museumsbesøk og kakaobar på programmet, så håper jeg han kommer seg litt før han skal leveres tilbake til opphavet. Selv har jeg planer om å tjuvstarte en ny treningsuke med nok en spinningøkt i morgen ettermiddag.

Hvis beinet slutter å bråke, har jeg planer om å kutte ut spinningen, og øke på med løpingen i tillegg til så mye skigåing jeg bare rekker med fra utgangen av denne måneden. Krysser fingrene for at det blir slik jeg vil.

Åpenbaringer i Maridalsalpene

Hadde egentlig tenkt å ta en søndagsskitur denne helga, men ombestemte meg, og tok den i dag i stedet. Ble igjen en lang skitur. Jeg synes nesten ikke det er verdt alt strevet med å komme seg av gårde, med mindre jeg er ute en stund.

Har igjen hatt en strålende tur. Gikk alene i dag, og kunne gå akkurat i det tempoet som passet meg. Veldig fint det også. Tok trikken til Kjelsås, gikk via via til Movatn videre mot Ørfiske. Endte opp på Tømte og tok samme vei tilbake. På flere av skiløypene jeg gikk i dag, har jeg både løpt og syklet tidligere, og nå altså gått på ski. Kommer ikke på noe særlig flere idretter jeg kan bedrive der da. Begynner å bli godt kjent. Dette er et område jeg liker svært godt å være i, både sommer som vinter. Det er mindre folk enn i andre områder av Nordmarka, og selv om det er kupert og mye bakker, er de ikke så vanskelige å forsere som de er rundt Kikut, Kobberhaugshytta ol. Jeg mestrer dem i hvertfall helt fint og suser nedover uten problemer. Herlig!
I tillegg er skiløypene veldig brede og fine. Sikkert kjempebra for de som kan skøyte (der er ikke jeg).

Eneste jeg har å utsette på dagens tur var at det yret is. Var helt nediset da jeg var ferdig med turen, så sikkert ganske værbitt ut. (tøft!) I tillegg stikker det i øynene, så jeg er veldig sår i øynene nå. Må huske å ta med fartsbriller (som nevøen min kaller det) neste gang.

Fikk en åpenbaring ganske tidlig på turen, der jeg stimet frem i fint driv med Crystal Castles på øret. Dersom utstyret er i orden, smøringen sånn noenlunde og jeg ikke plages av gnagsår el., er det like gøy å gå på ski som å løpe... Wow! Den så jeg ikke komme... Dette er fra en som var sistemann på alle skiturene på barneskolen, unntatt i 6. klasse (da jeg var først, etter en intens treningshøst i svømmebassenget), og som inntil for to år siden ikke hadde hatt ski på beina på en sånn 12-15 år. Ja, da skal jeg vel holde ut til det blir bart og fint å løpe ute igjen.

Apropos løping; fikk kjenning på krampen i leggen igjen da jeg løp intervall på onsdag (*banne, banne, banne*) og avbrøt tvert. Den satte seg ikke, men jeg kjente det begynte å trekke seg til i muskelen. Etter det har jeg tatt det med ro, og ikke løpt noe mer denne uka. Blir litt fortvilet av dette, men snakker fornuft med meg selv, og det ser ut til å hjelpe (litt i hvertfall). Satser på en spinningøkt i morgen for å få litt høypulstrening, så får jeg løpe litt forsiktig igjen til uka. Skigåing går heldigvis bra.
Har bestilt idrettsmassasje på mandag også, tror jeg skal unne meg en del av det framover for å forebygge at det setter seg igjen.

Men jeg var ute og gikk på ski, har en arbeidskollega vært på fotomesse og skaffet meg nytt kamera til superpris. Olympus Mju Tough 6010 - et sånt som tåler alt. Passer for sånne frisksportere som meg (alternativt går på snørra like ofte som meg). Så nå regner jeg med å kunne dokumentere det meste framover. Til nå har jeg stort sett aldri giddet å ta med kamera på tur, bare mobilen. Blir forsåvidt helt greie bilder på den, men er spent på hva jeg kan få til med et nytt kamera. Følg med, følg med!

Over tre mil i marka på en helt vanlig tirsdag

Mens du kanskje satt innestengt på et kontor i dag, kikket ut på det fantastiske været og lenget ut i marka - var jeg der, med sola i panna, og fikk betalt for det. Hvor utrolig kvalmt er ikke det?

Jeg avspasserte etter lunsj i dag, og kom meg opp til Frognerseteren med samme følge som på søndag. Satte kursen via Tryvannstua, Nordmarkskapellet og videre innover mot Kikut. Vi tok noen løyper vi aldri har tatt før og endte opp på baksiden av Kikut. Tilbaketuren gikk også via omveier hvor vi fikk med oss en fantastisk solnedgang. Rakk akkurat tilbake til lysløypa nedenfor Ullevålsseter idet det begynte å bli vanskelig å se skikkelig. Utrolig deilig å være ute sånn på en hverdag, når nesten ikke er andre ute. Særlig på veien tilbake fra Kikut fikk man følelsen av å ha marka helt for seg selv i store strekk.

I dag har jeg bare gått ned to bakker, samt kjørt ned bakker jeg på søndag sverget på at jeg skulle gå ned. Men så har jeg også falt skikkelig, opptil flere ganger. Men kommet unna uten større mén enn en ekstremt øm skinke. Kommer nok til å få et vakkert fargespill på den, inspirert av dagens solnedgang, i løpet av dagene som kommer. Noen steder er det veldig skummelt fordi det siver vann ut i løypa som fryser i flere lag (trolltiss). Falt skikkelig nederst i en lang bakke på en slik, og siden dette også var andre gang på dagens tur hvor jeg landet på samme sted; au! Må innrømme at jeg bannet litt...

Tross skumle fall; i dag var det helt, helt fantastisk ute. Oppfordrer alle til å komme seg ut hvis de kan. Været og lyset var helt utrolig, og nå er temperaturen levelig igjen også. Innimellom var det kuldehull nå også, men for det meste føltes det ut som påskevær. Vi er jo ikke så godt vant nå, så alt over -10 gir skikkelig vårfornemmelser.

Neste skitur blir ikke før til helgen, dessverre... Gleder meg allerede!

Turen i dag gikk i et ganske bedagelig tempo, men var veldig lenge ute. Så for å være fit for fight i morgen har kvelden stort sett blitt benyttet til spising. I morgen står det nemlig to økter på planen; én intervall før jobb og én styrkeøkt etter jobb - og sånn går no dagan... Kom ikke her å si at jeg ikke er dedikert! Men da må jeg ha energi og hvile nå. Ergo, det blir en tidlig kveld. God natt!

Frisk søndagstur i Nordmarka

Har tilbrakt hele dagen i fantastisk vær i Nordmarka sammen med en venninne som trener til årets Vasalopp. Vi startet fra Sognsvann kl. 10 i dag tidlig for å slippe unna hordene. Men allerede da var det mye folk. Neste gang starter vi kl. 8. Turen gikk tur-retur Kikut via omveier - noen av rutene er jo nesten som motorveier å regne. Været var helt fantastisk i dag, så det har vært nok å se på.

Det er helt utrolig hvordan temperaturen kan variere. Noen ganger kommer man inn i skikkelige kuldehull hvor temperaturen er veldig lav, og det nesten er helt uutholdelig å oppholde seg. Så plutselig snur det, og det kjennes nesten ut som om man får fønvind i ansiktet. Ikke lett å kle seg til en slik tur. Men det var så godt og så verdt det å komme seg ut.
Handlet skihansker og sokker for en liten formue i går, så jeg var heldigvis godt rustet for kalde utfordriunger. Hvis noen skulle observere Vegard Ullvang kjøre rundt i en fancy, ny bil - så vit at den er sponset av meg. Han har fått en del penger av meg denne vinteren. Men jeg er i hvertfall varm på beina.

På vei hjem gikk vi via Bjørnholt i scooterkjørte løyper og der var det noen helt utrolig ekle utforkjøringer; folk imot og etter seg, trangt, humpete, oppkjørt og bratt. Jeg er dårlig på utforkjøringer, og redd for å skade meg (her en tendens til å vri kneet), så jeg innrømmer det bare rett ut - jeg har tatt av meg skia og gått ned tre bakker i dag. Sånn er det, og jeg står ved det. I tillegg har jeg tryna skikkelig noen ganger, siste gang i en oppoverbakker hvor jeg slo kneet i den ene skien og det svartnet av smerte... Men som bestemor alltid sa: "Enkemannssorg og albuestøt går over like fort." Og det samme gjelder støt i kneet, men jeg tror det blir blått i morgen. Enda en krigsskade å vise frem.
Hadde satt på compeed på hælene for en liten formue, tapet og hadde nylonstrømper innerst. Likevel begynte den kjente smerten å gjøre seg gjeldene etter Ullevålsseter. Men jeg stoppet, satte på enda mer compeed og tape, og det holdt resten av turen, heldigvis.

I går kveld gjorde jeg om gangen til smørebu og satte mine meget begrensende smøreferdigheter til pers. La på universalglider (det får jammen holde) for første gang noensinne, og smørte godt med lys blå swix. Var spent på hvordan det skulle fungere i dag, men man skulle jo nesten tro jeg visste hva jeg drev med, så bra ble det. Både feste og glid, slett not bad!

Nye og mye mer hårete skiturer har blitt planlagt i løpet av turen i dag. Nå er det bare å håpe på at det blir fint vintervær minst ut februar, slik at vi får realisert alle planene. Det kan godt komme mer snø også. Løypene er veldig harde nå, og mange steder er det igjen lite snø. I fortsettelsen tror jeg at jeg skal holde meg unna de mest trafikkerte områdene i Nordmarka. Løypa mellom Ullevålsseter og Sognsvann er en lek med livet i de verste periodene, er så utrolig mye folk og man vet aldri hva de kan finne på i nedoverbakkene. Hjertet i halsen mange ganger. Sverget på at dette var siste gang i dag, selv om det gikk bra. Veldig mange kjendiser å observere da, men jeg er ikke interessert nok til at det veier opp.

Den den største utfordringen på planen i vinter, er å gå den legendariske løypa mellom Oslo og Gjøvik. Det har vært min plan hele tiden, men nå ser det ut til at jeg får selskap av en som er minst like vill som meg selv, og som også liker sånne eventyrutfordringer. Gøy! Tror vi pingler ut og overnatter på Lygna på veien, men det er en tur på 12-14 mil (avhengig av rutevalg), så vi kommer vel fra det med hederen i behold likevel. Nå er det bare å legge seg i hardtrening, gleder meg allerede...

Tirsdag planlegger jeg å avspassere etter lunsj og ta første bane ut i marka igjen. Planen er å gjøre dette en del ganger i vinter. Komme seg ut mens folk ennå er på jobb, og kunne nyte vinternaturen uten at det er massevis av folk. Til uka er det jo spådd rene mildværet også, over -10. Gleder meg!

Tar du utfordringen - bli en løper du også? Mine råd og tips.

Jeg er påmeldt Sentrumsløpet 2010, er du? Tar du utfordringen?

Det er ingen hemmelighet at jeg har snudd livet mitt totalt på hodet de siste årene, og at veldig få hadde tippet at det bodde en løper i meg, ikke minst en så dedikert en.
For meg så virker det, uten at jeg er tankeleser, at dette har blitt oppfattet forskjellig. En reaksjon jeg har opplevd, har vært å avskrive dette som noe tilnærmet galskap. Det vil si at det overhodet ikke har vært til inspirasjon, mer som noe skummelt. Jeg kan forstå at dette er en stor forandring å ta innover seg, og at det ikke alltid er gøy å se på at noen lykkes på så uventet måte, når man selv ikke får til alt man vil (men det gjør slettes ikke jeg heller). Misery loves company som det heter. 
Andre har blitt inspirert, men mitt ambisjonsnivå og dedikasjon kan kanskje bli vel i overkant å takle for de rundt meg. Og det kan jeg forstå, det er kanskje mer inspirerende å alliere seg med noen som har samme ambisjon som deg selv. Det være seg komme seg på SATS et par ganger i uka, heller enn å trene hver eneste dag (noen ganger to ganger samme dag) og prioritere trening foran det meste. Vet at det siste kan være ganske uforståelig; ”Dele en flaske vin, Adelheid? Nope, planlagt en hardcore økt i morra, det går foran… ” Og sånn går no dagan, rart jeg fortsatt har venner egentlig.

Uansett, jeg vet at flere av dere sysler litt med tanken om å jogge litt – og nå er jo nyttårsfortsettene fortsatt ferske, så dette er tiden å gjøre noe med det. Hvis jeg kan løpe, kan alle! Derom hersker det ingen tvil i min sjel! Så kutt unnskyldningene, meld deg på Sentrumsløpet i dag og start treningen. Alle kan løpe én mil, og man behøver slettes ikke trene 7 dager i uka for å få det til. Er målet å knuse meg derimot….
Her er råd fra en som også ganske nylig var en fersking i faget – men som nå er uhelbredelig bitt av basillen. Kom igjen, bli med da vel!

For det første; løping er hardcore og noe av det tøffeste innen kondisjonsidrett du kan drive med. Motivasjon er ferskvare og dertil ofte en svært lett bedervelig sådan. Hvis du er i veldig dårlig form, kan det å dra seg ut på en joggetur være mer ødeleggende enn det bør være – og turen tilbake til sofaen veldig kort. Om du må gi opp etter 200 meter, er ikke det spesielt oppbyggelig for selvtillit og mestringsfølelse. Det må unngås – kjenn din begrensning i starten! Men husk; selv om du ikke greier å løpe mer enn 200 meter i dag, kan det godt hende du er i stand til å løpe maraton om ett år, i hvertfall en halvmaraton. Det er jeg levende bevis på.

Så, dersom du ikke skal starte rett på løpingen, hva skal du da gjøre?
Når jeg startet med løping sommeren 2008 var kondisjonen allerede god. Jeg hadde det forutgående året begynt å trene mer og mer kondisjon, og begynte å få god uttelling for det. Startet helt enkelt med å gå. I begynnelsen synes jeg at jeg hadde gått veldig lang tur hvis jeg gikk tur-retur Torshov – Kjelsås (i dag anser jeg det som en så kort løpetur at jeg ikke gidder…). Etter hvert kom jeg meg ut i marka og begynte å gå lengre og lengre turer (og fortere og fortere), på det meste i overkant av et par mil (igjen, 2 mil spiser jeg til frokost i dag). Disse turene ble jeg svært sliten av, og merket også at muskulaturen fikk kjørt seg. Etter noen av de tyngste turene hadde jeg vondt i korsryggen i flere dager etterpå – og var det noe farlig? Nei, det skyldes dårlig muskulatur. Jeg fortsatte, og smerten forsvant ettersom muskulaturen ble sterkere.

Høsten 2007 kom jeg skikkelig i gang igjen med trening på studio, og trente frivekter 3 ganger i uka. La mye mer i styrketreningen enn på kondisjon i starten, og jeg tror også at en sterk muskulatur gjør at du tåler og orker mer. Etter hvert fikk kondisjonsbiten mer plass. Jeg startet med å trene litt med ellipsemaskin (crosstrainer), pluss at jeg syklet litt og tråkket litt på stepmaskin. Første gang jeg prøvde en ellipsemaskin holdt jeg ut i 5 min før jeg var helt pumpa. Men ellipsemaskin anbefales, det er mye av  den samme bevegelsen som løping, men mye mindre belastende for muskler og ledd - altså en god forberedelse på det som skal komme.
Rett før julen 2007 tok jeg mot til meg og forsøkte meg på en lett spinningtime, og da var det gjort. Deretter har det bare gått slag i slag til der jeg er i dag. Fant spinningen utrolig motiverende, i tillegg til at jeg hadde kjøpt meg pulsklokke og skaffet meg litt kunnskap om pulstrening. Fremgangen ble derfor svært målbar. Jeg trente spinning et par ganger i uka. Husk; du skal ikke drive med høypulstrening for ofte. Da sliter du deg bare ut, og får ingen fremgang. Formen ble bedre, og etter hvert som jeg oppdaget intervalltimer, fikk formen et kjempeløft på kort tid – og slik er motiverende og gøy. Var med på to sykkelmaraton (full spiker i 3 timer) våren 2008 og sto løpet ut med stil – selv om jeg var besvimelsen nær og måtte ligge resten av dagen begge gangene.

Du begynner kanskje å skjønne tegningen? Jeg var klar for mer smerte og mer slit – og der kom løpingen inn i bildet. Da jeg var ferdig med vektreduksjonsdelen av livsstilsendringen våren 2008 (jeg nekter plent å kalle det slanking – mer om det en annen gang), måtte jeg finne på noe for å opprettholde treningsmotivasjonen og –intensitetet. Trengte et nytt mål for treningen, og da ble det mer eller mindre tilfeldig løping jeg prøvde. Et konkret mål ble også satt før joggeskoene ble innkjøpt, nemlig å greie og løpe 10 km under Oslo maraton samme høst. Det syntes som et uhorvelig stort mål da det ble satt, men det viste seg fort at jeg hadde lagt lista altfor lavt. Jeg tror jeg løp en mil på min fjerde eller femte løpetur, og det skyldes helt sikkert at kondisen allerede var god.
Og var jeg høy på mestringsfølelse da? U bet! Følelsen den dagen du legger ut på en løpetur og du plutselig kjenner av at dette kan du gjøre i evigheter; euforisk. Verdt absolutt alt strev. Jeg fikk ofte såkalt runner’s high i starten. Dessverre er det sjelden nå, men for en rus – sjekk det ut! Helt lovlig er det også.
Det finnes selvsagt mange veier til Rom, og kanskje passer ikke spinning for deg, men det finnes mange andre morsomme måter å få opp kondisen på om du bare undersøker litt – bare du vet hva du liker. Veksling mellom å gå og jogge er også noe du kan prøve. Etter hvert vil joggingen gå lettere og lettere og gåpausene bli kortere og kortere.

Jeg tror ikke jeg egentlig er et løpetalent (så igjen, kan jeg kan alle). Derimot tror jeg mitt talent er en sterk kropp, at jeg er lettrent på utholdenhet og tåler mye både fysisk og psykisk. Trente ganske mye, og tidvis hardt, da jeg var barn, og fra den tiden har jeg nok med meg evnen til å tåle slit og presse meg selv. Tror også at jeg utviklet en evne til å kjenne forskjell på hva som er ”riktig” og ”feil” smerte, altså hva som kommer av at du og kroppen er sliten, og hva som er en potensiell skade. Dette kan alle trene seg opp til, men du må over ei kneik først. Og før du vet ordet av det, elsker du å slite akkurat som meg… Galskap smitter!

Har hørt om flere tilfeller der personer har startet helt fra null og gått rett på løpingen, og faktisk greier å opprettholde motivasjonen til de kommer over kneika og det begynner å bli gøy, men det anser jeg som en helt utrolig bragd. Fantastisk imponerende, men ikke for hvermansen. Da skal du være sikker på at du har indre motivasjon i fulle monn. Indre motivasjon er viktig, jeg tror ikke man kommer langt hvis man baserer endring, fremgang og mestring kun på at man skal motiveres av andre og verden rundt (om det så har jeg så mye på hjertet at det får bli et eget innlegg en annen gang; stay tuned).

Hva er så gevinsten du kan innkassere dersom du går i gang nå? Jo runner's high i bøtter og spann (gratis, helt lovlig rus – hurra!), mestringsfølelse (mer rus), bedre helse og lengre liv! Flere grunner greier du sikkert å tenke ut selv - husk; få aktiviteter forbrenner kalorier fortere enn løping...
Jeg har lovet en venninne middag dersom hun melder seg på og løper Sentrumsløpet under 60 min (hun løp Human Race på 1.02). Planen er å utfordre flere på samme måte. Og ikke minst; det er plass til flere utøvere i Futt’n Fart Running Team. Opptakskravene er lave!

Nyttårsdesperasjon likevel? – to økter på en søndag!

Planen for dagen var egentlig å kjøre en økt innendørs; løpe litt rolig på mølle og en lengre styrkesesjon. Men det har blitt noen dager siden siste skitur, pluss at de nå endelig har kjørt opp løyper helt ned til Kjelsås, så jeg var fryktelig fristet til å trosse kulda og komme meg ut på ski. Og hvorfor skal egentlig det ene utelukke det andre?

Sånn ble det også. Kledde på meg (altfor) godt, og kastet meg på trikken så fort sola sto over horisonten. Liker å komme meg ut tidlig, da er det nesten ingen andre ute, og det føles som om man har marka helt for seg selv; herlig. Pluss at det er liten risiko for å kjøre på en barnefamilie eller ti i utforbakkene.

Jeg la turen på kjente trakter, i hvertfall sommerstid, men jeg har aldri gått på ski der: tur-retur Kjelsås – Movatn. Har løpt på veiene som skiløypene går på et utall ganger, så jeg er ganske godt kjent, selv om det ser annerledes ut om vinteren. Mer kjent har jeg tenkt å bli. Et mål for vinteren er å bli på hils med alle skiløypene rundt Maridalen og deler av Lillomarka. Kjempefine løypetraseer og mindre folksomt enn i området rundt Frognerseteren, Tryvann, Ullevålsseter og Sognsvann. Pluss at det er veldig enkel adkomst fra der jeg bor.

Før jeg hadde gått en kilometer, måtte jeg kaste det første laget med klær. Vanskelig å beregne klær når det er så kaldt. Turde ikke ta på skidressen jeg kjøpte før jul, fordi jeg trodde det ville blitt for kaldt – men neste gang blir det den, uansett temperatur. Så fort man får pumpa i gang, blir man varm, for varm i dag.

Turen ble dessverre ødelagt av gnagsår, igjen. Har fått gnagsår/vannblemmer på hælene de siste skiturene. Smerten gjør at man ikke orker sparke skikkelig fra, og en allerede dårlig teknikk blir enda dårligere. Trodde det hadde grodd litt nå, og at compeed ville hjelpe, men sånn gikk det ikke. Må seriøst vurdere andre tiltak. Kan ikke la noe så teit stoppe meg. Kjøper nye sko om jeg må.

Etter å ha gått ca 2 mil, satte jeg meg på trikken hjem, fylte på med mer drivstoff, hvilte litt, tok på meg treningsklær og satte kursen mot Nydalen Athletica. Der var det heldigvis ganske stille før stormen. Energinivået var ikke helt på topp, pluss at jeg er i ferd med å utvikle en lei mølleaversjon. Det går greit å løpe intervall på mølle, men alle andre former for løping sliter jeg med å motivere meg til på mølle. Oj, som jeg lengter til bar asfalt og skogstier, selv om det er fint med snø også – skulle gjerne hatt begge deler... Heldigvis bare én måned igjen til Bislett åpner igjen.

Jeg kom da gjennom 30 min rolig løping, og skal begynne å øke dosene igjen til uka. Kjente så vidt til krampen i leggen på en styrkeøvelse, bekymringsfullt. Har vært litt slapp med det jeg har fått beskjed om å gjøre nå i jula, dette var en påminnelse om at jeg må skjerpe meg.

Tror jeg kommer til å sove godt i natt, sliten nå. I morgen er det tilbake til hverdagen *sukk* Flere enn meg som gjerne skulle hatt fri litt lenger?

I morgen tidlig blir det restitusjonøkt i svømmebassenget før jobb, så er det full spiker resten av uka.

2010: nytt år, nye muligheter – mange, mange planer

Nyttårsfeiringen er vel overstått, og ikke bare er jeg familiens beste idrettsutøver, jeg vant også festen. Eller rettere sagt, jeg var klart friskest og mest opplagt 1. nyttårsdag – enda det er jeg som har absolutt minst mengdetrening på fest- og alkoholfronten.
Hadde treningsfri nyttårsaften og 1. nyttårsdag, men da er det også jevnt slutt på det i uoverskuelig fremtid. Nå starter oppkjøringen til løpsesongen for alvor, og jeg gleder meg både til treningen og målene for treningen.

Har aldri hatt så mange planer foran et nytt år som jeg har dette året noensinne. Ikke alle planene dreier seg om idrettsaktiviteter, men brorparten av planene har sitt utspring der. Når det gjelder trening, så går jeg for kindereggvarianten. Jeg har et ønske om å både bli raskere, mer utholdende og sterkere – fortere, lengre, bedre! Så har litt å jobbe med, siden jeg legger ambisjonene så lavt.
Samtidig har jeg begynt å skjønne at det er begrensninger på hvor mye man kan trene før det går galt – og skader har jeg jo ikke tid til. Har tapt nok tid på det i året som gikk. Ergo må jeg forsøke å la fornuften være min ledestjerne.
Har vært flink til å trene variert til nå, og det skal jeg definitivt fortsette med. De sier at man må løpe mye for å bli en god løper, og det er jeg veldig enig i. Men det kan tydeligvis fort bli for mye belastning også, og da går gevinsten opp i røyk. Treningsplanene mine framover inneholder derfor mye variert trening på kondisjonsiden; langrenn, spinning (både intensivt og rolig), ellipsemaskin og svømming (mest som restitusjon). Den opprinnelige planen var at jeg skulle løpe mer, og øke på med løpeøkter nå på nyåret etter en ganske rolig høst – men skaden har fått meg til å revurdere. Nå blir økningen roligere (har jo knapt løpt på én måned), og jeg må kjenne etter hvordan det går. Styrketrening, både spesifikt for løpingen og mindre nyttige øvelser, kommer jeg ikke til å gi meg med. Det er kanskje ikke spesielt nyttig å ha synlig biceps i maraton, annet enn dersom det er veldig trangt, så klart. Fikk brukt for armmusklene i Göteborgsvarvet for å si det sånn…

I året som kommer ønsker jeg å konkurrere mer enn jeg gjorde i 2009, men foreløpig har jeg bare spikret noen få løp. Starter sesongen 11. april med Fredrikstadløpet, et løp jeg satser mye på. Håper å kunne forbedre persen min som jeg satte der i fjor, og ikke har fått gjort noe med etterpå (*ergre, ergre*). Har også meldt meg på Sentrumsløpet 24. april – må revansjere fjorårets fæle opplevelse. Er veldig klar for å forbedre tiden min på 10 km også.
Etter det har jeg ingen spikrede planer før Stockholm marathon 5. juni. Det er også et veldig viktig løp, så det er sikkert bra å ta det litt med ro først. Men hvis det dukker opp noe spennende, slenger jeg meg nok på.
Resten av året har jeg ingen fastsatte planer, utenom Vansbrosimningen i begynnelsen av juli. Både jeg og søstrene mine tilbrakte mesteparten av barndommen i svømmehallen, og dette er en sjanse for begge de involverte i FFRT å delta på noe sammen. Tror det blir kjempegøy, hvis vi kommer oss av gårde. Og om vi ikke vinner svømmingen, kan vi i hvertfall forsøke å vinne festen etterpå…

Planen er å løpe et maraton på høsten også, men har foreløpig ikke bestemt meg for hvilket det blir – men det skal innebære å reise et sted. Høsten er en travel tid, og det er veldig mange interessante løp man kan delta på, både milløp, halvmaraton og tremilsløp. Så fort jeg vet hvilket maraton jeg skal løpe, kan jeg legge planer for andre løp på sensommeren/høsten.

Håpet er også å få reist litt i sammenheng med løpingen. Noe blir det nok i året som kommer, men aldri så mye som man skulle ønske, og aldri nok. Første planlagte tur er Training Camp med Springtime travel og Runner’s world i Portugal i månedsskiftet februar-mars. Det blir veldig spennende og forhåpentligvis veldig gøy! Så får vi se hva som skjer resten av året, men døren er åpen for nye og lengre turer om noe bra skulle dukke opp. Må prøve å komme meg litt lenger enn til Sverige på idrettsarrangementer, selv om det alltid er veldig hyggelig.

Jeg har møtt mange nye mennesker gjennom løpingen det siste året, og håper dette fortsetter. Jeg liker å trene alene – men det kan bli litt vel mye lonesome runstress også. Trening med andre er ofte motiverende. Har en del konkrete planer på dette, men de skal jeg komme tilbake til etter hvert som de realiseres.

Nyttårsforsetter er et konsept jeg har svært liten tro på – dette er gjerne kjemper på leirføtter, og det går stort sett fort galt. Alle de større endringene jeg har gjort i forhold til livsstil og egenutvikling, har blitt foretatt på andre tidspunkt enn nyttår og andre datoer som markerer overganger.  Jeg trener mye på studio, og vet at jeg går en fæl tid i møte nå. Det blir kamp om plassen en periode. Mot slutten av februar har de verste nyttårskrampene gitt seg, og det blir roligere igjen. I hvertfall til etter påske, da er det gjerne mayhem fram til sommeren – virker som påsken er en årlig påminnelse for folk om at bikinisesongen er rett rundt hjørnet.

Om jeg skulle hoste opp noen nyttårsforsetter må de bli som følgende; ha mye mer moro enn i 2009 og komme enda mer i gang med ungdomsopprøret som i sin tid uteble. Dessuten prøver jeg å bli enda et hakk grønnere for hvert år som går. I fjor kuttet jeg kraftig ned på forbruket av plastposer, og skal skjerpe meg enda mer på det, i tillegg skal jeg bli flinkere til å spare strøm. Var ikke det utrolig snusfornuftig? Burde også spise mindre kjøtt, men det får ligge ett år til – er ikke så glad i bønner og linser…

Godt nytt treningsår til alle!

Godt nytt år!